Forskningsbølge på sjømat i Arktis

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Europaportalen

Av Ragnhild Sjoner Syrstad, EU-delegasjonen.

Sjøgress og oppdrettstorsk kan prege middagstallerkenen din i framtiden. Mer innovasjon og kunnskap om sjømat kan bidra til at fiskerinæringen forblir bærekraftig i framtiden også.

Statssektretær Amund Drønen Ringdal i Nærings- og fiskeridepartementet fremhever sjømatens rolle for verdens matsikkerhet. Foto: Christophe Cunen-Classens, EU-delegasjonen

Seminaret med tittelen «Sustainable Fishing in the Arctic» i regi av Nord-Norges regionskontor gikk av stabelen på Norges hus onsdag 7.mai. Statssekretær Amund Drønen Ringdal i Nærings- og fiskeridepartementet la fram Norges tilnærming til bærekraftig fiske på seminaret.

– Havet er en grunnleggende kilde til både levende og ikke-levende ressurser. Det er viktig å erkjenne at de levende ressursene er fornybare, men ikke ubegrenset, sa Amund Drønen Ringdal.

Satser på sjømat
Både EU, Island og Norge fremhevet behovet for økt kunnskap og innovasjon i maritim sektor under seminaret.  Europakommisjonens generaldirektorat for fiskeri og maritime saker var representert ved direktør for Atlanterhavet, EUs ytre regioner og Arktis, Bernhard Fries.  

– Vi må ha forskning og kunnskap på plass før vi utnytter ressursene i havet, sa Fries.

Dette var gode nyheter for et publikum fra akademia, arbeidslivets parter og det private næringsliv. 

– Det er et stort uutnyttet potensial i de nordlige havområder. Vi jobber med å identifisere elementer fra havet som mennesket kan utnytte. Vi forsker på sjøgress både som mat, innhold i kreftmedisin og som drivstoff til energi. Teknologiutvikling i maritim sektor er svaret på flere av verdens utfordringer, sa dekan Reid Hole fra Universitetet i Nordland.

Regjeringen legger vekt på arbeidet med å utvide ressursgrunnlaget i havet.

– Sjømat spiller en viktig, men til nå ikke fullt anerkjent rolle for verdens matsikkerhet og ernæring. Sjømat kan være en hovedkilde til protein og andre essensielle næringsstoffer, sa statssekretær Ringdal.

– Laksenæringen har vist seg å være en stor suksess. Med innsats innen forskning på oppdrett ser jeg muligheter for at fiskerinæringen kan jevne ut de sesongbaserte forsyningene av torsk også og tilby god torsk til en akseptabel pris året rundt, sa fylkesrådsleder Thomas Nordvoll i Nordland.

Sporbar reise for levende krabber
Effektivisering av fiskeriindustrien kan skape merverdi i flere ledd av verdikjeden. Innovasjon på mulige sjømatprodukter så vel som produksjonsmetoder kan modernisere industrien ytterligere. Administrerende direktør Svein Ruud i Troika Seafood kastet seg tidlig på forskningsbølgen i sjømatnæringen.

– Vi er et av Norges ledende eksportselskaper innen markedssegmentet levende sjømat, hvor spesielt levende kongekrabbe har blitt en suksess. VI startet et forskningsbasert fiskerisamarbeid med Russland allerede på 1990-tallet, noe som fremdeles kaster av seg i form tilgang til det russiske markedet, sa Ruud.

Nye transportmetoder sikrer god kvalitet på levende sjømat. Kvaliteten på den ferske sjømaten kan styrkes ytterligere med å lage en sporingsmekanisme på krabbene. Mer kunnskap i alle ledd av næringskjeden kan være et ledd i økt bærekraftighet for næringen.

– Vi tester nå ut et merkesystem slik at hver enkelt krabbe kan spores tilbake til fiskeren. Slik kan forbrukeren vite hvor krabben kommer fra. På denne måten blir produksjonskjeden mer synlig for alle, sa Ruud.

Flytter farvann
Endringer i temperaturer og forflyttelse av plankton ble nevnt som noen av de viktigste utfordringene for fiskerinæringen i framtiden.

– Fiskebestandene flytter på seg for å finne mat og tar ikke hensyn til menneskeskapte grenser på sin ferd, sa Islands fiskeri og landbruksminister Sigurður Ingu Jóhannsson.

Endringer i havmiljøet resulterer i endringer i vandringsmønsteret for fiskebestander. Det er tendenser til at fiske av for eksempel torsk og reker i Barentshavet må forflytte seg nord-østover.

– Man vil fremdeles kunne fiske langs kysten i Arktis, men havfisket må dra lenger ut enn i dag for å få god fangst. Det kan lønne seg å se etter russiske samarbeidspartnere allerede i dag, sa professor i fiskeribiologi Michaela Aschan ved Universitetet i Tromsø.

Hun oppmuntret til videre samarbeid i regionen rundt Arktis for å være bedre rustet mot endringer i bevegelsesmønsteret til fiskestammer i nord. Eksempelvis nevnte hun programmer som ACCESS, EcoFishMan og GAP2, som alle tre samarbeider tett om bærekraftige maritime områder i både Arktis og andre farvann i tilknytning til EU.

Regjeringens samleside om fiske og havbruk finner du her.

Her kan du lese mer om EUs arbeid innenfor maritim sektor:

Blue Growth er EUs langsiktige strategi for bærekraftig vekst i marin og maritim sektor.

Europakommisjonens samleside for politikk om det arktiske hav.