Fragmentert og bynært jordbruksareal

Det aller meste av jordbruksarealet i Aust-Agder er det som kalles fulldyrka jord. Fulldyrka jord er arealer som er dyrka til vanlig pløyedybde, som kan brukes til åkervekster og eng, og som kan fornyes ved pløying. 

• Se arealbarometer for Aust-Agder (pdf)
• Les mer om arealbarometer hos Norsk institutt for skog og landskap

Små, men verdifulle jordbruksarealer

Andelen leiejord er blant de høyeste i landet, på om lag 60 prosent. Jordbruket i fylket har arronderingsmessige utfordringer som skyldes både teigstørrelse og inndeling. 

De siste 10 årene har areal per foretak økt med over en tredjedel. Gjennomsnittlig bruksstørrelse i Aust-Agder er nå på ca. 170 dekar, bortimot 60 dekar mindre enn gjennomsnittet for landet. Kystnære strøk av Aust-Agder har gode klimatiske forhold og verdifulle arealer som er godt egnet til tidligproduksjon av potet, grønnsaker og bær. En del av disse arealene ligger i bynære strøk og er viktig å verne mot nedbygging.

Kulturlandskapet

Små tun med få hus og mange åkerholmer er typisk for kulturlandskapet i Agderfylkene. I snitt er jordstykkene svært små. Steinrøyser og steingjerder er vanlig i begge fylkene. Steingjerder er først og fremst knyttet til kysten, men finnes også lenger inn i landet.

Aarealbarometer for hele landet

Norsk institutt for skog og landskap har utviklet en serie med arealbarometre for alle landets fylker. Arealbarometeret illustrerer hvor mye som finnes av ulike arealtyper i de enkelte fylkene. I tillegg synliggjøres hva arealene brukes til og strukturendringer i landbruket. Arealbarometeret ser lokale arealressurser i et nasjonalt og globalt lys.

Norsk institutt for skog og landskap er et nasjonalt institutt for kunnskap om arealressurser. Instituttet formidler kunnskap til myndigheter, næringsliv og allmennhet for å sikre bærekraftig forvaltning og verdiskapning knyttet til arealressursene. Norsk institutt for skog og landskap er organisert under Landbruks- og matdepartementet.