Framkommelighet + miljøpolitikk = Klimapolitikk for fremtiden

Kronikk av Ketil Solvik-Olsen (FrP), samferdselsminister og Tine Sundtoft (H), klima- og miljøminister.

Kronikk av Ketil Solvik-Olsen (FrP), samferdselsminister, Tine Sundtoft (H), klima- og miljøminister

Regjeringen la frem et offensivt statsbudsjett på klimafronten. Debatten i etterkant har derimot avslørt hvor snevert miljøarbeid vurderes på norsk venstreside. La oss derfor slå fast: Vår suksess i miljøarbeidet handler om mer enn venstresidens økte avgifter, forbud og restriksjoner. Det er ikke bevilgningene til Klima- og miljøverndepartementet som definerer innsatsen, men tiltakene som iverksettes i alle departementer.

Norge har et ambisiøst mål for innenlandske utslippsreduksjoner i 2020, og vi skal bli et lavutslippssamfunn i 2050. Samtidig skal vi skal løse en rekke energi- og transportutfordringer mens befolkningen og levestandarden øker. Det reflekteres i budsjettet.

For eksempel gjør regjeringen store grep innen skattestimulans for utbygging av fornybar energi. Vi styrker satsingen på enøk og miljøvennlig energibruk i husholdninger, og vi styrker satsingen på miljøvennlig transport. Dette er grep som både bransje og forbrukere har etterlyst i mange år og som H/FrP nå får på plass. Det handler om vilje.

Venstresiden har utrolig nok nærmest ignorert transportsektoren når de har kommentert miljøperspektivene i budsjettet. Kanskje fordi vi her leverer en svært solid satsing. Bevilgningene til jernbanen er rekordhøy, med spesielt kraftig vekst i vedlikehold/fornying.

Det vil bli flere avganger blant annet rundt Oslo, Stavanger og Trondheim. Sørlandsbanen får tilnærmet doblet antall avganger. NSB får kjøpe inn dobbelt så mange nye togsett som planlagt. Vi øker investeringene i nye linjer for økt kapasitet. Vi igangsetter en rekke grep som vil effektivisere godstransport på jernbane. På havnesiden fremskynder vi bygging og planlegging av mange nye farledstiltak, som bidrag til mer effektiv skipstrafikk. Vi strammer grepet rundt useriøse lastebilaktører og bidrar derved til å styrke konkurranseevnen for tog og skip.

Vi styrker kollektivsatsingen i storbyene. Folks reisebehov forsvinner jo ikke, selv i et lavutslippssamfunn. Vi må løse utfordringene samtidig som vi ivaretar folks hverdagsreiser på en god måte. For første gang bidrar staten med planleggingsmidler til infrastruktur for lokal kollektivtrafikk, slik vi gjør på Fornebubanen.  Vi sier at staten i såkalte bymiljøavtaler skal forplikte seg til å bidra med 50 prosent til investeringene i de store kollektivprosjektene i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. Der tidligere regjering sa at staten kanskje «kan» bidra, sier vi at staten «skal» bidra. I retur må byene bygge tettere rundt kollektivknutepunkt, slik at flere kan velge kollektivløsninger i og mellom byene. Flere kollektivreisende gir grunnlag for økt frekvens, noe som gjør kollektivtilbudet enda mer attraktivt. Vår satsing på digital kommunikasjon gjør at flere kan være «online» på kollektivreisen, og bruke tiden på mer interessante ting enn å styre et kjøretøy i køtrafikk.

Samtidig bygger vi ut bedre veiinfrastruktur som reduserer reiseavstander, gir jevnere flyt i trafikken og reduserer energiforbruket. Vi bor i et langstrakt land. For noen vil bilen være det rasjonelle valget. Derfor vil vi stimulere til at flere kan velge kjøretøy med mer miljøvennlig teknologi. Vi gjør dessuten flere grep for å se på hvordan man kan legge bedre til rette for innfartsparkering slik at flere kan kombinere privatbil med sykkel eller kollektivløsning på deler av strekningen.

Forrige miljøvernminister argumenterer fortsatt stadig mot å bygge nye broer på E39 i frykt for at næringslivet vil øke sin transport og folk vil kjøre mer bil. Vi vil derimot knytte sammen bo- og arbeidsmarkeder for bedre å koble folks kunnskap med den rette arbeidsgiver. Vi vil knytte bedrifter og lokalsamfunn tettere sammen. Vi løser ikke miljøutfordringene ved å la være å bygge broer. Tvert imot. Mange av teknologisprangene vi nå opplever handler om å bruke erfaringer fra en bransje inn i nye løsninger i andre bransjer. Gode transportsystemer er ofte en forutsetning for et velfungerende næringsliv. Samtidig med at vi må sikre fremkommelighet for næringslivet på vei, må vi også bidra til overflyttingen av gods fra vei til sjø og jernbane. Når vi nå skal bevilge flere milliarder kroner til utvikling av framtidens klimateknologi, må vi selvfølgelig jobbe for at bedriftene som utvikler teknologien har så gode øvrige rammevilkår at de blir værende i Norge. 

Dette er framkommelighetspolitikk, det er miljøpolitikk og det er politikk for økt valgfrihet for den enkelte. Med et raskt og effektivt kollektivtilbud kan folk få større frihet til å bo og arbeide ulike steder. Avstandsulempen reduseres, framkommeligheten bedres og transporten kan skje på en mest mulig miljøvennlig måte. Det er nettopp når miljø og fremkommelighet kombineres at vi klarer å skape framtidens transportsystem og framtidens klimapolitikk.