Freder historiske kunnskapsbygg

Nå er landsverneplanen for Kunnskapsdepartementets eiendommer ferdigstilt. Dette ble høytidelig markert under et arrangement onsdag 18. juni i Observatoriet, Universitetet i Oslos første bygning fra 1833.  

─ At den unge og fattige nasjonen Norge etter 1814 prioriterte å bygge Observatoriet før Slottet og Stortinget, sier mye om kunnskapsinstitusjonenes store betydning, sa klima- og miljøminister Tine Sundtoft i sin tale under markeringen. Klima- og miljødepartementet er ansvarlig for prosjektet Statens kulturhistoriske eiendommer. Gjennom dette prosjektet utarbeider alle statlige sektorer landsverneplaner.

─ Staten er Norges største eier av verneverdige eiendommer. Tidligere har det ikke vært vanlig å frede statlige eiendommer, men det er viktig at staten har de samme forpliktelser til å ta vare på sine verneverdige bygninger som private eiere, sier Sundtoft.

─Det er noen av våre aller flotteste bygninger som i dag blir fredet, sier riksantikvar Jørn Holme. ─ Med fredningen sikrer vi at anleggene blir tatt godt vare på også framover. Bygningene skal fortsatt være i aktiv bruk som kunnskapsinstitusjoner. Med landsverneplanen har vi nå et godt grunnlag for at videreutvikling kan skje på kulturminnenes premisser, sier Holme.

Sentrale bygninger ved Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås, NTNU i Trondheim og Universitetet i Tromsø, og mange viktige høgskolebygg er blant kulturminnene som blir fredet.

Se liste over hvilke bygg som blir fredet på Riksantikvarens nettsider.