Freder historiske kunnskapsbygg

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Klima- og miljødepartementet

I dag ble det markert at 40 utvalgte kunnskapsanlegg landet rundt er fredet. I oppbyggingen av det moderne Norge etter 1814 representerer utdanningsinstitusjonene noen av våre viktigste offentlige bygningsmiljøer.

Nå er landsverneplanen for Kunnskapsdepartementets eiendommer ferdigstilt. Dette ble høytidelig markert under et arrangement onsdag 18. juni i Observatoriet, Universitetet i Oslos første bygning fra 1833.  

─ At den unge og fattige nasjonen Norge etter 1814 prioriterte å bygge Observatoriet før Slottet og Stortinget, sier mye om kunnskapsinstitusjonenes store betydning, sa klima- og miljøminister Tine Sundtoft i sin tale under markeringen. Klima- og miljødepartementet er ansvarlig for prosjektet Statens kulturhistoriske eiendommer. Gjennom dette prosjektet utarbeider alle statlige sektorer landsverneplaner.

─ Staten er Norges største eier av verneverdige eiendommer. Tidligere har det ikke vært vanlig å frede statlige eiendommer, men det er viktig at staten har de samme forpliktelser til å ta vare på sine verneverdige bygninger som private eiere, sier Sundtoft.

─Det er noen av våre aller flotteste bygninger som i dag blir fredet, sier riksantikvar Jørn Holme. ─ Med fredningen sikrer vi at anleggene blir tatt godt vare på også framover. Bygningene skal fortsatt være i aktiv bruk som kunnskapsinstitusjoner. Med landsverneplanen har vi nå et godt grunnlag for at videreutvikling kan skje på kulturminnenes premisser, sier Holme.

Sentrale bygninger ved Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås, NTNU i Trondheim og Universitetet i Tromsø, og mange viktige høgskolebygg er blant kulturminnene som blir fredet.

Se liste over hvilke bygg som blir fredet på Riksantikvarens nettsider.