Freding av Eidsvollbygningen 1.september 2014

112 gjester var med på fredingen av Eidsvollbygningen 1.september 2014 (foto: Dagfinn Rasmussen, Riksantikvaren)

Kulturminister Thorhild Widveys tale ved fredingen av Eidsvollbygningen

2014 er et fantastisk år for Norge, og for Eidsvollbygningen.

Det er et år der hele Norge har hatt blikket rettet mot Eidsvoll.

Og det er et år der jeg tror hele Norge har kjent på stolthet over grunnloven,
- og den lange demokratiske historien vi har her i landet.

Det sies at det å kjenne din historie gir deg et fundament i din egen identitet.
Det forteller deg noe om hvem du er, og gir deg perspektiv fremover.

Her på Eidsvoll er dere makeløse historiefortellere.

Både i forberedelsene til, og i gjennomføringen av Grunnlovsjubileet har dere ved Eidsvoll 1814  fortalt oss historien om grunnlovens tilblivelse på veldig mange forskjellige måter.

Vi har blitt kjent med Eidsvollsmennene.
Vi vet hva de spiste, hva de drakk, hvor de bodde, og gjennom dagboknotatene deres vet vi også til en viss grad hva de tenkte.

Vi har fått se disse historiske vårdagene i 1814 fra mange ulike perspektiver.
Fra tjenestefolket og kokka i kjelleren. Til Carsten Anker og selveste prins Christian Frederik. Vi kjenner smaken av 1814. I kjelleren har vi kjent på luktene av krydderblandinger og bakverk fra den gang.

Og ikke minst har vi fått være med på å gjenskape Eidsvollbygningen tilnærmet slik den var den gangen.

Det har vært nesten ulidelig spennende å følge denne skattejakten på hvordan huset så ut for 200 år siden. Den faglige kunnskapen har vokst og etablert seg, men noe har også kommet som overraskelser.

Vi har fått delta i gleden og spenningen over hva som gjemte seg i den gamle kjelleren
-  og latt oss begeistre over hva som skjulte seg bak listverket her i Rikssalen.

Alle disse perspektivene har gjort at historien har vokst frem for oss, tydelig, levende og aktuell.

Derfor vil jeg rette en stor takk til dere i Eidsvoll 1814 for den jobben dere gjør som historiefortellere - og historiebevarere.

Det har en uvurderlig verdi.

I en hver god historie finnes det gode hjelpere.
Eidsvollbygningen og Grunnlovsjubileet har mange slike.

Jan Tore Sanner nevnte Statsbygg og den imponerende jobben de har gjort.
Jeg vil rose og takke Riksantikvaren for en fantastisk klokskap og innsats.

Riksantikvaren har vært en viktig premissgiver for prosessen med å rehabilitere Eidsvollbygningen.

Og har fungert som en god og konstruktiv medspiller, som hele tiden har vært bevisst på at målet for prosessen er at bygningen skal bevares, men også at den skal brukes og formidles.

Og slik må det være.

Om historien skal gi oss perspektiv må den være levende. Den må angå oss.

 

Hva vil så historien si om oss.

Om rehabilitieringen av Eidsvollsbygningen, markeringen av Grunnlovsjubileet, og om prosessene rundt.

Jeg tror at noe av det historien vil dra fram er den brede viljen og evnen til å dra samme vei.

Både det formidable arbeidet som gjør at vi i dag står i en tidsriktig utgave av Eidsvollbygningen, og det faktum at vi i dag freder, og dermed sikrer vår nasjonale historie for fremtiden, skyldes godt samarbeid, gjennomføringskraft og gode prosesser fra mange mennesker og instanser over mange år.

Det kan vi med rette være stolte av.

Vi kan også være stolte av det engasjementet som alle deler av Grunnlovsjubileet har skapt hos det norske folk.
Eidsvoll 1814 opplever i år en stor publikumsrekord.

Når folk strømmer til Eidsvollbygningen i hundretusenvis, så vitner det om at historien om

grunnloven er en del av vår felles identitet som nordmenn.

Og at 200-årsmarkeringen har greid å gjøre denne historien nær for oss.
Vi kjenner sterkere enn noen gang at dette handler om oss.

Dette er vår historie.

Jeg tror at den innsikten har medført et større perspektiv.

Grunnlovsjubileet har gitt oss som nasjon kunnskap.

Både om hvor vi kommer fra, og hvorfor vi er de vi er i dag.

 

Men også om hva som er verdt å verne om,

 

Gratulerer med dagen og fredingen