Fremtidens rammevilkår for norsk havbruk og fiskeriene i Nord

Fiskeriminister Elisabeth Aspakers tale på Den maritime konferanse for region nord, Svolvær 2014.

Sjekkes mot framføring

 

Kjære alle sammen.

Ett stikkord preger regjeringens næringspolitikk mer enn noe annet: Konkurransekraft.

Norge trenger et næringsliv som skaper så store verdier at velferden vår kan betales. Derfor er denne regjeringen opptatt av at vi må ha en næringspolitikk som kan sikre lønnsomhet og konkurransedyktige norske næringer.

Selv med høye lønninger – greier vi å hevde oss i den internasjonale konkurransen.  

Jo, vi er nemlig både effektive og leverer god kvalitet.

Kan vi ikke være billigst må vi være smartest og best!

Det skal vi fortsette med. Og det vil regjeringen legge til rette for.

Det siste året har vi derfor tatt en rekke grep.

Vi har senket skattene.

Vi har fjernet arveavgiften.

Vi satser på forenkling.

Vi satser på infrastruktur.

Og vi satser på utdanning og skole.

Jeg kan love at dette skal følges videre opp i statsbudsjettet som vi legger frem 8. oktober.

Situasjonen i dag

I Norge har to hovedfaktorer vært særlig viktige for næringsutvikling og økonomisk velstand: natturressurser og kompetanse. Gjennom våre havområder har vi et konkurransefortrinn som mange andre land kan misunne oss.   

Dette konkurransefortrinnet har gitt oss tre områder der vi er ledende i verden: Olje og energi, maritime og marine næringer. Her har vi global konkurransekraft. Her er vi globalt kunnskapsledende.

Dette betyr ikke at vi kan hvile på våre laurbær. Tvert i mot må vi særlig passe på de områdene der vi har styrkene våre. Det er her vi må bygge videre gjennom å investere i kunnskap og teknologiutvikling.

Norge er i dag verdens nest største eksportør av sjømat. Etterspørselen etter sjømat vokser, og de positive helseeffektene dokumenteres stadig bedre.

SINTEFs rapport om verdiskaping og sysselsetting i norsk sjømatnæring viser at ringvirkningene skapt av norsk sjømatnæring fortsetter å vokse. Sjømatnæringen har en syklisk natur og verdiskapingen svinger noe. Likevel viser analysen at sjømatnæringens økende aktivitet gir opphav til økende ringvirkninger i det øvrige norske næringslivet.

Vi kan ikke hvile på våre laurbær.

Fortsatt svak vekst i Europa svekker ikke bare et marked mange norske bedrifter selger til. Det gjør også at våre europeiske konkurrenter jobber iherdig for å bli mer konkurransedyktige, nyskapende og effektive.

Den globale trenden med vekst i markeder langt unna det norske og europeiske markedet fortsetter med full styrke.

I dette bildet har vi ett oppdrag som politikere: Vi skal legge til rette på best mulig måte for at bedriftene selv kan lykkes. Vi skal forenkle, fornye og forbedre.  

Det er tre viktige premisser for at bedriftene i fiskeri- og havbruksnæringen skal lykkes – vi må ha:

1       Kunnskap om grunnleggende biologiske problemstillinger

2       En forvaltning og en næringsutøvelse som ivaretar nødvendige miljøhensyn

3       Rammebetingelser som muliggjør lønnsomhet i alle ledd. Som bygger opp under viljen til å investere i kunnskap og teknologisk utvikling, ogs om legger til rette for utviklingen av attraktive, helårige og lønnsomme arbeidsplasser.

Fiskeripolitiske rammebetingelser

Fremtidens rammebetingelser for sjømatindustrien er på nytt gjenstand for intens politisk debatt:  

-          Hvordan skal vi møte flere markeder, større konkurranse og mer krevende kunder?

-          Hvordan skal ressursrenten, det vil si overskuddet av det vi høster fra havet, deles mellom fiskere, redere, fiskeindustri og samfunn?

-          Hvordan skal vi sikre best mulig verdiskaping basert på fiskeriressursene?

 

En ting er sikkert. I hvitfiskindustrien har lønnsomheten vært svak i mange tiår. Det er behov for omstilling.

Sjømatindustriutvalget

På vegne av Sjømatindustriutvalget - som er satt ned for å se på sjømatindustriens rammevilkår, lønnsomhet og konkurransekraft – har Nærings og fiskeridepartementet bestilt fire utredninger. Disse skal bidra med forskningsbasert kunnskap.

I august mottok jeg to av forskningsrapportene. De er oppsiktsvekkende klare i sin diagnose. Skal vi nå ambisjonen om å være verdens fremste sjømatnasjon kan vi ikke fortsette i samme spor.  

Forskerne feller en hard dom over dagens reguleringsregime: Politikerne har lagt vesentlige hindringer i veien for fiskerinæringens konkurransekraft og mulighet til å tilpasse seg internasjonale rammebetingelser.

Samtidig er forskerne klare på at en total avregulering av fiskerinæringen vil få store sysselsettings- og distriktspolitiske konsekvenser. 

Her er det altså dype grøfter på begge sider av veien.

Sjømatindustriutvalget vil komme med sine anbefalinger ved årsskiftet. Rapporten vil danne grunnlag for en bred debatt om fiskerinæringens framtid.

Jeg har allerede vært tydelig på at vi må være villige til å slippe opp noe av det politiske grepet om næringen. Næringen må få økt frihet og mindre politisk detaljstyring.

Vi må ikke frata næringen og industrien muligheten til å finne løsningene selv. Her har vi mye å lære fra havbruksnæringen.

Jeg registrerer at noen har koblet dette til antagelser om deltakerlovens og fiskesalslagslovens fremtid. Jeg vil være helt klar på at dette ikke er mine ord.

Min innstilling er - og har hele tiden vært - at de politiske avgjørelsene skal tas etter at NoU-utvalget har lagt frem sine anbefalinger i slutten av desember. Men status quo er ikke lenger noe alternativ.

Det stemmer ikke, som Arbeiderpartiets Ingrid Heggø og Helga Pedersen skriver i et leserinnlegg i Fiskeribladet Fiskaren[1] at Solberg-regjeringen har utvidet mandatet til NOU-utvalget til å gjelde rammevilkår for hele kjeden i sjømatnæringen.

Mandatet, som ble gitt av Stoltenberg II-regjeringen, er uendret. Jeg skal ikke gjenta hele mandatet her, men et av de konkrete kulepunktene i utvalgets oppdrag er: ”Foreslå tiltak for sjømatindustrien som kan bidra til at fiskeressursene anvendes på en måte som bidrar til høyest mulig verdiskaping gjennom hele verdikjeden.” Sitat slutt. Da har utvalget også kastet øynene sine på hva som skjer i fiskebåten fordi kvalitet og økt verdiskapning henger nøye sammen.

Vår regjering har sin politiske plattform nedfelt i Sundvolden-erklæringen, men vi er helt enige med våre forgjengere i den rødgrønne regjeringen om at det er behov for endring av sjømatindustriens rammevilkår. Uten en slik erkjennelse i bunnen hadde vel neppe utvalget sett dagens lys.

Jeg har oppfordret utvalget til å snu hver stein, nettopp for å komme fram til gode tiltak og forslag til rammevilkår som kan gi oss en sjømatindustri i Kyst-Norge også i framtida.

Så er det opp til regjeringen å ta de politiske valgene. Etter at rapporten er levert og behandlet.

I mellomtiden har vi startet arbeidet med hvordan dette skal følges opp.

Jeg tar sikte på å fremme både en melding og en lovproposisjon til Stortinget sent på høsten 2015. 

Dette tidsperspektivet vil både sikre at alle aktører blir hørt. At eventuelle lovendringer blir grundig nok utredet, samtidig som vi får en raskest mulig gjennomføring av tiltak som er viktige for en konkurransedyktig næring.

Kvotetak for torsketrål og ringnot

Regjeringen er i tillegg til sjømatindustrien også opptatt av at fiskeflåten skal kunne skape konkurransedyktige, helårige arbeidsplasser som er tilpasset kvoter som endrer seg over tid. Strukturkvoteordningen har vist seg som et godt virkemiddel for å sikre dette.

Basert på et forslag fra Fiskebåt er det sendt på høring et forslag om økte kvotetak for torsketrål- og ringnot. Samtidig har Pelagisk forening sagt i sin høringsuttalelse til forslaget at de generelt er skeptiske til at ”fartøy og arbeidsplasser forsvinner som følge av unødvendig strukturering”.

Vårt forslag vil derfor danne grunnlag for en offentlig debatt, jeg ser allerede har startet i avisene. Vi skal oppsummere etter høringen hva som blir resultatet til slutt. Høringsfristen er 23. september.

Når det gjelder spørsmål om forhåndsfastsatt tidsbegrensning eller ikke for hvor mange år strukturkvote kan tildeles, så er regjeringen opptatt av å finne samlende løsninger som ikke står til oppsigelse ved hvert regjeringsskifte. Vi vil derfor bruke nødvendig tid på dette.

Inntil videre vil vi vurdere endringer som omhandler kvotetak og fartøygrupper innenfor dagens ”ytre ramme”. I dette høringsforslaget legger vi med andre ord ikke opp til å endre dette.

Strukturering under 11 meter

Så langt har ikke de minste båtene hatt mulighet til å ta ut potensialet for økt produktivitet gjennom å samle flere fiskekvoter på en båt.

Jeg mener det er god og framtidsrettet politikk å åpne for at også de minste båtene får denne vekstmuligheten. Regjeringen ønsker å legge til rette for de som vil satse og gi mulighet for utvikling og vekst. Det er både god næringspolitikk og god distriktspolitikk at vi også i fremtiden sikrer oss at den minste flåten har økonomiske muskler til å fornye seg og tiltrekke seg ny arbeidskraft.  

Derfor sendte regjeringen forslag om strukturering for båter under 11 meter på høring før sommeren.

Høringsrunden har avdekket at tiden ikke er moden for forslaget nå. Høringssvarene viser usikkerhet hos mange om hva som blir konsekvensene.

Dette har gjort saken krevende. Jeg mener at dette er et godt forslag og helt riktig vei å gå. På den andre siden ønsker jeg ikke å tre ned over næringen reguleringer som den selv ikke ønsker.

Derfor er jeg innstilt på å avpasse farten. Og så får vi bruke tiden framover til å innhente kunnskap som kan fjerne usikkerhet.

Handelspolitikk, kvalitet og produktutvikling

Hvordan skal vi sikre best mulig verdiskaping basert på fiskeriressursene? Hvordan skal vi møte flere markeder, større konkurranse og mer krevende kunder?

Svarene handler om fremtidige nasjonale rammevilkår. Det handler også om handelspolitiske betingelser, teknologisk utvikling, kvalitet på produktene og utvikling av nye produkter.  

Regjeringens levendelagringsstrategi som ble lagt frem før sommeren har som formål å bidra til mer stabile leveranser av høykvalitetsfisk. 

Dette gir igjen mulighet til å:

-          oppnå bedre langsiktige kontrakter med innkjøpere

-          betjene godt betalende og kvalitetsbevisste kunder året rundt

-          utvikle nye produkter

Det er nødvendig å utvikle nye produkter der vi i enda større grad kan utnytte våre naturlige fortrinn. Det er også nødvendig å legge større vekt på kvalitet dersom norsk sjømat også i fremtiden skal hevde seg i et krevende internasjonalt marked.

Etter oppdrag fra departementet, har Mattilsynet sendt på høring et forslag om å etablere et kvalitetstilsyn i regi av fiskesalgslagene. Dette vil i første omgang være en prøveordning for hvitfisksektoren i Nordland, Troms og Finnmark der Råfisklaget fra 1. januar 2015 vil iverksette tilsyn.

Det skal føres tilsyn med noen få, men viktige kravpunkt: Eksempelvis:

-          bløgging

-          sløying

-          skader/kvalitetsfeil oppstått under fangst, håndtering og lossing,

-          utstyr og rutiner for fangstbehandling om bord

-          og håndtering hos mottaker på land

Det er lagt stor vekt på at både tilsynsskjemaet og veilederen er enkle, slik at det blir lett å drive kontroll ved landing, med vekt på krav som er viktige for kvaliteten.

Kvalitetstilsynet skal finansieres av fiskesalgslagene, og det er fiskesalgslagene som skal vurdere hvilke virksomheter som skal kontrolleres.  

Havbrukspolitiske rammebetingelser

Heller ikke i havbrukssektoren kan vi hvile på våre laurbær og tro at våre fortrinn er evigvarende.

 

Nylig sendte jeg på høring et forslag om å fjerne særregler om eierskap i havbruksnæringen. Forslaget innebærer at det ikke lenger stilles krav om søknad ved erverv av 15 prosent eller mer av produksjonskapasiteten i Norge. Dette betyr forenkling og mindre byråkrati.

 

Jeg vil at oppdrettsnæringen skal ha like gode rammebetingelser som resten av næringslivet. Oppdrettsnæringen bør få regulere produksjon og bearbeiding ut fra markedsmessige hensyn, fremfor faste krav som er satt av det offentlige. Dette vil kunne gjøre havbruksnæringen bedre rustet i den internasjonale konkurransen på lang sikt.  

Samtidig avhenger havbruksnæringens fremtid av at miljøavtrykket ikke er større enn vi kan akseptere.  En bærekraftig havbruksnæring, er en grunnpilar i en konkurransedyktig havbruksnæring.

I vår sendte regjeringen en forskrift på høring som åpner for en kontrollert og miljømessig bærekraftig vekst i lakse- og ørretnæringen.

Regjeringen har foreslått en ordning der næringen tilbys mulighet for en kapasitetsvekst på 5 % på eksisterende konsesjon, som kan tildeles tidlig i 2015. Forutsetningen er at oppdretteren forplikter seg på strenge lusekrav.

Målet er at tilbudet om vekst mot strengere miljøkrav skal stimulere oppdretterne til å tenke nytt og foreta investeringer. Jeg har tro på at en slik kombinasjon av pisk og gulrot er mer effektivt enn pisk alene.

 

Næringen er nødt til å løse utfordringene med lus og rømming. På lengre sikt må også utfordringer knyttet til tilgang på fôr løses om potensialet for vekst skal realiseres.

Vi har klart å løse store utfordringer før, og vi vil gjøre det igjen:

-          Ett eksempel er utviklingen av vaksiner som gjør at norsk oppdrettsnæring ikke er en del av de økende problemene med antibiotikaresistens som vi ser på verdensbasis.

-          Et annet eksempel er utviklingen av ny teknologi som hindrer fôrspill som før var et problem for villfisk.

For å sikre at en forutsigbar og forsvarlig vekstpolitikk kan ligge fast over tid har vi startet arbeidet med en melding til Stortinget for å sikre vekst innenfor bærekraftige rammer. Vi tar sikte på at meldingen legges frem for Stortinget våren 2015.

 

Hovedmålet med meldingen er å drøfte hvordan vi kan øke verdiskapingen ved å fremme en ny og forutsigbar politikk for kapasitetsvekst, til erstatning for de tildelingsrundene med skjønnsmessige kriterier som har vært praktisert med ujevne mellomrom.

Meldingen vil blant annet dreie seg om hvordan fremtidig vekst kan skje. For eksempel ved nye konsesjoner eller vekst i eksisterende. Ved løpende tildelinger eller til faste tidspunkt. Meldingen vil også ta for seg vederlag for konsesjoner og ønsket om at kommuner som stiller arealer til disposisjon får en større andel av vederlaget.

Videre vil meldingen dreie seg om hvordan forutsigbarhet skal oppnås, blant annet hvordan et indikatorsystem for miljøpåvirkning kan legges til grunn som verktøy for fremtidsrettet og forutsigbar utvikling av havbruksnæringen.

Sentrale elementer som vil inngå i meldingen tar vi sikte på å høre nå i høst, slik at interesserte kan få uttale seg før regjeringen sluttfører arbeidet med meldingen.

Kompetent arbeidskraft

Rekruttering og kompetanse står mitt hjerte nært. Jeg var nylig på Meløy videregående skole på Inndyr der jeg åpnet det nye praksisanlegget for akvakultur. Der snakket jeg om spådommen om at verdiskapingen i marine næringer vil kunne seksdobles innen 2050 - hvis vi gjør de riktige tingene.

Det kanskje viktigste av de riktige tingene vi må gjøre er å skaffe nok kvalifisert arbeidskraft både til fiskeri- og havbruksnæringen, men også til en bio-marin næring i vekst.

I vinter besøkte jeg Vestvågøy, der det for eksempel er helt klart at vi er avhengige av at fiskeflåten trekker til seg nye, unge fiskere. I dag er mangel på lærlingplass en flaskehals i rekrutteringen. Jeg har derfor vedtatt å innføre en ordning med lærlingekvoter. Dette innebærer at lærlinger får med seg egne kvoter som de kan ta med seg ut på båten der de skal være lærling. Ordningen trer i kraft i inneværende skoleår, og dette betyr at lærlinger kan ta med seg egen kvote ut på båten når fisket starter opp i 2015.

Ordningen vil gjøre det mer attraktivt å ta imot lærlinger, samtidig som den enkelte lærling får en mer realistisk erfaring med fiskeryrket. Departementet er nå i dialog med Fiskeridirektoratet, fylkeskommunene og næringen for å få på plass detaljene i ordningen, for å sikre at vi får en god innføring.

 

For fiskere under 30 år som allerede har et fiskefartøy, så viderefører vi også rekrutteringskvoteordningen. Jeg kan jo minne om at søknadsfrist for denne er 22. september.

Avslutning

Kravene til kunnskapsbasert utvikling av fiskeri- og havbruksnæringene blir ikke mindre i fremtiden. Næringslivet vil bli stadig mer kunnskapsbasert og teknologisk avansert. Konkurransen vil bli skarpere. Norge kan ikke levere billigst, men må levere best.

Skal vi lykkes med å skaffe kompetent arbeidskraft til kystsamfunnene i Nord – til Svolvær eller til Honningsvåg må vi sørge for at fiskeri- og havbruksnæringen har gode fremtidsutsikter, et godt omdømme og attraktive arbeidsplasser. Vi trenger både forskere i verdenstoppen, og fagarbeidere i verdensklasse.

-          Nye produkter og ny teknologi må utvikles og kommersialiseres – man må lære av og ta ut synergier mellom offshore maritim og marin sektor

-          Fremtiden vil kreve økt automatisering

-          Samhandlingen mellom sjømatindustrien og leverandørindustrien til fiskeri og havbruk må bedres

-          Overføringsverdier og samarbeid mellom fangstledd og havbruk, mellom marine og maritime næringer må finnes og etableres.

Oppgavene er mange. I dette bildet er min hovedmålsetning som fiskeriminister dette:

Vi skal legge til rette på best mulig måte for at bedriftene selv kan lykkes.

Dette innebærer - som jeg har sagt tidligere i innlegget - at vi må være villige til å tenke nytt og til å slippe opp noe av det politiske grepet om næringen.

Takk for oppmerksomheten.

 



[1] Leserinnlegg i Fiskeribladet Fiskaren 1. september