Historisk arkiv

Fortsatt trykk på oppfølgingen etter 22.juli-hendelsene

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Det har gått nesten tre år siden 22.juli-hendelsene, men det tar tid å bearbeide de grusomme hendelsene og for enkelte vil problemene også melde seg sent. Derfor er det nødvendig fortsatt å ha full trykk på oppfølgingsarbeidet. Vi jobber for at tjenestetilbudet skal bli så godt som mulig.

Kjære alle sammen!

Takk for invitasjonen til å komme hit å møte dere.
Først, la meg si at selv om jeg ikke har møtt alle før, opplever jeg at vi har et godt samarbeid med Støttegruppen om flere viktige, og vanskelige saker.

Dessverre er jo mye av det vi samarbeider om nettopp det – vanskelig.

Jeg opplever at dere er åpne om synspunkter og ønsker og at dere er imøtekommende og opptatt av å finne gode løsninger. - vil gjerne åpne med å takke for det.

Dere gjør en viktig jobb og en god jobb for alle berørte.

Det er nyttig at vi fra regjeringen og myndigheter kan ha dialog og samarbeid med dere som representerer ofre, etterlatte og pårørende.

Det norske samfunnet vil aldri bli ferdig med 22. juli.

Vi skal heller ikke bli ferdig med hendelsen. Samtidig går tiden. Vi går gjennom ulike faser.

Vi gjør oss erfaringer. Erfaringer vi må bruke i møte med nye utfordringer. Vi vet at vi ikke vil ha alle svar underveis, veien må delvis bli til mens vi går. Ingen av oss har gått disse stiene før. Derfor viktig at vi møtes – og at dere får gitt uttrykk for hva dere mener og opplever.

Skal si noen ord om:
- helsesektorens oppfølging av 22.juli.
- om et nytt nettsted
- om arbeidet med et nasjonalt minnesmerke
- om arbeidet med et informasjonssenter i regjeringskvartalet

Helse – oppfølging
Jeg skal hilse fra Statsministeren og Helseministeren. Statsministeren har et personlig engasjement for dette og er opptatt av at vi holder trykket i oppfølgingen på ulike områder etter 22.juli.

Det var i utgangspunktet Helseministeren som var invitert. Nå kan han mer om oppfølgingen på dette området enn meg, men ansvaret for oppfølgingen deler vi.

Regjeringen svært opptatt av at alle skal få nødvendig helsehjelp. Det har gått nesten tre år, men det tar tid å bearbeide de grusomme hendelsene og for enkelte vil problemene også melde seg sent.

Derfor er det nødvendig fortsatt å ha full trykk på oppfølgingsarbeidet. 

Vi jobber for at tjenestetilbudet skal bli så godt som mulig.

De som ble rammet av 22. juli-hendelsen og som fortsatt trenger oppfølging og hjelp i helsetjenesten skal få dette. Men vi vet at det har vært og er noen utfordringer.

Mange mennesker skal leve mye av livet med følgene av det de opplevde. Og for enkelte vil behovet for hjelp kanskje først melde seg senere.

Hvor lenge den enkelte opplever utfordringer etter en slik hendelse, kan ikke tidfestes.

Samtidig vil samfunnet gli tilbake mot hverdagen. Da blir det ekstra viktig at vi følger opp og holder oppmerksomheten på et godt tilbud til de som trenger det.

Sammen med helse- og omsorgsminister Bent Høie sendte jeg før sommeren brev til alle landets kommuner, fylkeskommuner og helseforetak.

Vi ba dem om fortsatt å ha oppmerksomhet på oppfølging av rammede og berørte etter 22. juli.

Dette betyr at vi i alt helse- og omsorgsarbeid skal hjelpe enkeltmennesker til å kunne fungere med og mestre egne helseutfordringer over lengre tid.

Selvsagt skal vi også bistå de som trenger hjelp for å bli helt frisk,
men vi må også legge mer krefter i det å leve med helseutfordringer over tid.

Etter 22. juli er det iverksatt tiltak for å heve kompetansen i tjenestene, blant annet blir en ny behandlingsmetode (traumefokusert kognitiv adferdsterapi) nå tatt i bruk i over 30 barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker. 

Det ble jo, som dere vet, gitt skjønnsmidler som kommunene kunne søke på frem til 2013. Her vet jeg at dere ikke var fornøyd med praktiseringen av dette.

Jeg tror vi må stille oss mer grunnleggende spørsmål; er kommunene godt nok i stand til å hjelp folk som sliter med psykiske helseutfordringer på kort eller lengre sikt? Både de som spesielt er rammet etter 22.juli, men også andre som får et behov for hjelp.

Jeg mener vi i utgangspunktet har gode tjenester både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Men vi vet at noen opplever at tilbudet er mangelfullt.

Derfor er det nå en bredere satsing og oppbygging av det kommunale tilbudet. Derfor jobber vi nå for å styrke tilbudet for psykisk helsehjelp i kommunene.

Både helsestasjoner og skolehelsetjenesten vil være viktige tilbud for barn og unge voksne som trenger hjelp. Vi startet opptrappingen i budsjettet for 2014, vi følger opp i 2015 og har tenkt å fortsette.

Vi jobber kontinuerlig for å forbedre helsetjenestene våre. Derfor er det bra at dere melder i fra når dere ikke opplever at det er godt nok, for eksempel til fylkesmannen.

I tillegg kan pasient- og brukerombudene i det enkelte fylke gi gratis råd og veiledning om hvordan man går frem for å klage.

Nasjonalt minnested
Dette er en viktig, men også vanskelig sak der jeg setter pris på dialogen vi har med dere. 

Både den forrige og denne regjeringen har hele tiden vært tydelige på at vi ønsker nasjonale minnesmerker i regjeringskvartalet og i Hole kommune.

Vi har behov for nasjonale minnesmerker for å sørge, savne, og samles om de verdiene som ble angrepet og satt på prøve den dagen.

Minnesmerkene vil også hedre alle de som gjorde en ekstraordinær innsats 22.juli, dagene og ukene som fulgte.

Dere er vel kjent med debatten om et nasjonalt minnesmerke og minnested for 22.juli i Hole kommune.
Regjeringen Stoltenberg besluttet at minnestedet i Hole skal ligge på Sørbråten.  Beslutningen ble også forankret i Stortinget.

Sørbråten ble valgt etter vurdering av ulike alternativer.
Det er ikke vanskelig å forstå at debatten rundt minnesmerket og sterke nasjonale hensyn har vært krevende for en liten kommune som Hole.

Jeg besluttet derfor at planen skal behandles som en statlig reguleringsplan: det betyr at saken nå er løftet ut av Hole kommune.

Jeg mener det er en god løsning at staten tar ansvar for planarbeidet for et nasjonalt minnesmerke.
Det vil gi forutsigbarhet og fremdrift samtidig som det gir rom for innspill fra nærmiljø og andre. 
Ved beslutning om statlig plan går departementet inn i prosessen der den står nå, så det vil ikke føre til forsinkelser i planprosessen.
Planforslaget er nylig lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på alminnelig høring og på mandag vil det være et åpent høringsmøte.
Naboer og andre berørte parter vil ha samme muligheter til å komme med sine innspill og merknader bli ivaretatt.

Arbeidet med statlig plan vil skje i nær kontakt med kommunen og andre interessenter.
Det er nå Kommunal- og Moderniseringsdepartementet som har ansvaret for å gjennomføre planprosessen og som til slutt vedtar planen. Nå er planen ute på offentlig høring, og på mandag skal det være et åpent høringsmøte i Hole. Jeg håper det kommer noen gode innspill der og at vi kan finne løsninger på de største uenighetene.

Planen skal være ferdig slik at minnesmerkene kan være på plass 22. juli 2016.

Nettside
Vi har, som noen av dere vet, besluttet å opprette en nettside der vi samler ulik informasjon om 22.juli og som vil være en inngangsport for folk som ønsker informasjon eller trenger hjelp.

Nå ligger mye informasjon spredt og det er ikke alltid helt lett å skjønne hvor man skal lete.

Den nye nettsiden skal gi nyttig og relevant informasjon for etterlatte, pårørende, ofre og andre som er direkte eller indirekte berørt av det som skjedde.

Nettsiden skal være ferdig i desember og være en del av regjeringen.no.

For å sikre at innholdet blir mest mulig relevant for de berørte, skal endelig utforming og tekstinnhold forelegges blant annet dere og AUF før lansering.

Siden vil blant annet inneholde informasjon knyttet til helseoppfølging, juridisk oppfølging og ulike minnearrangementer.

Nettsidene vil også lenke opp til annen relevant informasjon som arbeidet med nytt regjeringskvartal, nasjonale minnesmerker, AUFs sider om Utøya, nasjonal støttegruppe og forskjellige forskningsrapporter.

Jeg håper siden både kan være nyttig for dere i det arbeidet dere driver og samtidig være til hjelp for enkeltmennesker.

Infosenter i regjeringskvartalet
La meg først si noe om regjeringskvartalet;
Nå har arbeidet startet, og de som går der nå vil se at vi er i ferd med å åpne det opp så mye som vi kan under byggearbeidene. Det kommer lys og annet som skal skape bedre byrom. Høyblokka vil også åpnes for gjennomgang for byens befolkning.

Så, om informasjonssenter:
Jeg er glad for at vi har en god dialog om etableringen av et informasjonssenter i regjeringskvartalet. Senteret skal først og fremst formidle fakta om terrorhendelsene og bygging av nytt regjeringskvartal.

Jeg er kjent med at Nasjonal støttegruppe ønsker at informasjonssenteret bør etableres i første etasje i Høyblokka. Vi skal gjøre vårt for å få på plass et informasjonssenter om 22. juli til sommeren, og arbeider nå med å finne en god plassering i dagens regjeringskvartal. Men vi har ikke besluttet hvor ennå.

Da er det viktig at vi er realistiske med tanke på hva vi kan få på plass til 22. juli 2015. Vi må starte med det vi får til på knapp tid, og heller utvikler det etter hvert.

Jeg har skjønt det slik at Støttegruppa ønsker et interaktivt informasjonssenter, der lærings­komponenten er sentral. 22. juli 2011 er en viktig bit av vår historie og den må formidles til kommende generasjoner.

Kunnskap er vårt fremste våpen mot hat, vold og ekstremisme. Det er viktig at vi lærer av det som skjedde. Da må vi få frem informasjon og kunnskap.
Vi vil også vurdere å etablere et permanent besøkssenter/informasjonssenter i det framtidige, nye regjeringskvartalet.
Der vil det også være viktig å formidle kunnskap om hendelsen 22. juli 2011.

Som nevnt er sakene vi samarbeider med dere om både viktige og ofte vanskelige. Derfor setter jeg stor pris på at jeg får komme hit, møte dere og fortelle litt om hva vi tenker – og få innspill.

Jeg håper vi kan ha en god dialog og finne frem til gode løsninger på de sakene som dere mener er viktige.

Sorgen og smerten etter 22.juli må hver enkelt av oss leve med.
Samtidig er det noen av de utfordringene vi vil møte som vi bare kan løse og håndtere i fellesskap, som samfunn.