Hatkriminalitet skal fram i lyset

EØS-midlene

Rapporter og studier er entydige: En rekke mennesker i Europa utsettes for fordommer og hatkriminalitet. Men hvorfor er de usynlige i offisiell statistikk? Og hvorfor er det så få som straffes?

Opplæring og samarbeid mellom myndigheter og frivillige organisasjoner er blant tiltakene konferansetegneren fanget opp. Foto: Christian Grotnes Halvorsen/UD

– Et av de mest sjokkerende funnene i vår kartlegging av hatkriminalitet er frykten den skaper i hele samfunnet. Det er fortsatt mye som må gjøres for at ofre skal melde fra og forsikre dem om at lovbryterne straffeforfølges, sier Morten Kjærum som er direktør i EUs byrå for grunnleggende rettigheter (FRA).

I dagens Europa utsettes etniske og religiøse grupper, minoriteter, migranter, funksjonshemmede, lesber, homser med flere for fordommer og hatkriminalitet. Men de færreste ønsker altså å anmelde eller fortelle om hva de har opplevd. Dermed finnes liten dokumentasjon, sakene etterforskes ikke og ofrene forblir usynlige.

     Les mer: Konferansens nettside med referanserapporter

Hva skal til for å endre på dette? Samarbeid mellom politi og påtalemyndighet, menneskerettighetsinstitusjoner, lokale myndigheter og frivillige organisasjoner er ett av svarene ifølge deltakerne på en konferanse i Thessaloniki denne uken. Konferansen samlet deltakere fra de fleste land i EU/EØS og arrangeres av det greske EU-formannskapet og FRA. Norge finansierte konferansen gjennom EØS-midlene.

Konferansen samlet 120 deltakere fra over hele Europa. Foto: Christian Grotnes Halvorsen/UD

I tillegg til å dele kunnskap og overføre erfaringer mellom europeiske land, var formålet også å etablere en arbeidsgruppe i EU som skal jobbe videre med disse spørsmålene.

     Last ned: Brosjyre om Norges innsats mot hatefulle ytringer

Norsk engasjement
Samarbeidet med FRA bygger på et aktivt norsk engasjement for å synliggjøre disse utfordringene i Europa. Gjennom EØS-midlene har Norge blant annet arrangert eller støttet en rekke konferanser de siste årene innenfor dette tema:

EØS-midlene er et virkemiddel Norge har brukt for å øke oppmerksomheten i Europa om hvordan hatkriminalitet bidrar til å undergrave demokratiske verdier og forhindrer toleranse og flerkulturell forståelse. Blant annet støttes en rekke prosjekter for å bekjempe hatefulle ytringer hovedsakelig gjennom programmer for det sivile samfunn og frivillige organisasjoner.

     Last ned: Faktaark om norsk innsats mot hatefulle ytringer i Europa

Viktig bidragsyter
Det er etablert slike programmer i alle mottakerlandene. Støtten utgjør over 1,1 milliarder kroner (147 millioner euro) fram til 2016.

Gjennom EØS-midlene er Norge også en strategisk partner for Europarådets «No hate speech»-bevegelsen. Dette er en kampanje utviklet av unge mennesker for å sette søkelys på hatefulle ytringer på internett og i sosiale medier. Alle NGO-programmene er engasjert i kampanjen som varer til 2015.

     Les mer: Samleside om norsk innsats mot hatefulle ytringer