Helse- og omsorgsminister Bent Høie mottar rapporten ”Barn i Norge 2014”.

Kjære alle sammen,

Takk for invitasjonen til å komme hit og takk for en viktig rapport. Voksne for Barn har nok en gang satt søkelyset på et veldig viktig tema: Barn som pårørende.

Når jeg hører begrepet ”barn som pårørende” er det nesten et paradoks. For automatisk tenker de fleste av oss at barn er barn som skal leve i barnets verden – og at det er vi voksne som er de pårørende.

Men dessverre er det mange barn som opplever at mor eller far blir syke. Noen ganger blir rollene snudd opp ned. Barna blir pårørende for sine egne foreldre.  De bærer bekymringer og ansvar fra en voksen verden på sine skuldre – et ansvar de ikke er modne for å ta. Fordi de er barn.

Barn i seg selv er en sårbar gruppe som trenger beskyttelse uansett hva slags forhold de lever under. Og disse barna er i en spesielt sårbar situasjon fordi de har syke foreldre.

Vi snakker ikke om en ensartet gruppe barn, men om individer som opplever sin verden forskjellig. Noen av barna greier seg godt mens andre ikke gjør det.

Vi vet at barndommens opplevelser kan prege voksenlivet. Vi vet at mange av dem som har tatt tungt ansvar fordi de hadde foreldre med rusproblemer, psykiske problemer, med kreft eller annen alvorlig sykdom, selv opplever å få problemer i voksen alder.

Vi skal skape pasientens helsetjeneste

Denne regjeringen har som mål å løfte fram denne og andre grupper som har sittet nederst ved det helsepolitiske bordet.

Vi skal sørge for at de får tidligere, raskere og bedre tilbud om hjelp. De skal få en aktiv stemme i hvordan tjenestene skal utformes.

Det er det jeg kaller å skape pasientens helsetjeneste. Det er mitt overordnede oppdrag som helse- og omsorgsminister.

Pasientens helsetjeneste gjelder selvfølgelig også barn og unge – de er også pasienter, de er brukere og av og til er de dessverre også pårørende for sine foreldre.

Å skape pasientens helsetjeneste betyr at vi skal flytte makt til pasientene. Det betyr å kunne påvirke, bestemme og ta beslutninger om egen helse – så man blir sjef i eget liv.

Vi er godt i gang med å skape pasientens helsetjeneste, og omfattende arbeid er i gang på alle fagområder i departementet. 

Målet er å skape en sammenhengende helsetjeneste som skal ta vare på de svake og som bygger opp under at pasienter skal kunne mestre livet sitt best mulig med de sykdommer og belastninger de har. 

En ny opptrappingsplan for rusfeltet skal komme. Arbeidet med planen skal gjøres i tett dialog med brukere og pårørende, fagmiljøene og interesseorganisasjonene.

Barns rettigheter

Det har vært bred politisk enighet om at barns rettigheter må styrkes. Ingen politikere verken i posisjon eller opposisjon har nølt med å stille seg bak dette.

Barns rettigheter som pårørende kom på plass etter at feltet for alvor fikk oppmerksomhet for rundt ti år siden. Satsingen startet med løfte om oppfølging og hjelp til barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige foreldre. I 2009 ble satsingen utvidet til også å omfatte barn som pårørende generelt.

I 2010 kom det nye bestemmelser i helsepersonelloven og lov om spesialisthelsetjenester som skal sikre at barna får nødvendig oppfølging når mor eller far sliter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade.

Målet er at barna skal forbli i sin rolle som barn, og at de ikke skal påta seg voksenoppgaver når omsorgspersoner ikke kan ivareta sine foreldrefunksjoner på tilstrekkelig vis.

Disse bestemmelsene gjelder for helsepersonell i alle deler av helse- og omsorgstjenesten: Spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og private helsetjenester.

Og Helsedirektoratet har lagt til rette for at helsepersonell kan følge opp pliktene sine overfor barn som pårørende. Det finnes rundskriv til helsepersonellet, det arbeides med veileder om barn som pårørende og barns interesser er tatt inn i alle nye nasjonale retningslinjer.

Jeg vil også berømme frivillige organisasjoner som Voksne for barn som bidrar med verdifulle opplæringsprogrammer, og Kreftforeningen som jobber systematisk med barn som pårørende i en kreftsituasjon – slik at foreldre, pårørende, lærere og andre kan hjelpe dem å mestre situasjonen som pårørende når en i familien er kreftsyk.

Forskning

Vi trenger kunnskap for å gi enda bedre hjelp til barn av foreldre som lider av psykisk sykdom, rusmiddelmisbruk eller alvorlig somatisk sykdom.

Vi vet noe, men ikke nok om hva slags problemer barna sliter med og hvilke tiltak som har effekt. Forsøk og forskning er i gang og skal gi oss svar.

Den studien som pågår nå om barn som pårørende, og som er omtalt i denne rapporten, er stor også i internasjonal sammenheng om barn som pårørende – det vil si barn av alvorlig somatisk syke, psykisk syke og rusavhengige foreldre (finansiert av Forskningsrådet). Forskningsprosjektet er forankret ved Akershus universitetssykehus.

Hensikten er blant annet å finne ut hvordan barna og foreldrene opplever hjelpen og oppfølgingen de får, og hvordan det går med dem.

Resultatene skal vi bruke til å forbedre tilbudet til disse familiene og finne ut hvilke tiltak som virker best for familiene det gjelder. 

Å bli sett

FNs barnekonvensjon fyller 25 år i år. Artikkel 12 handler om å si sin mening og bli hørt: Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører det og barnets meninger skal tillegges vekt.

Dersom barn og unge skal bli sett og hørt, må noen se dem og spørre dem. 

Voksne som møter barn som pårørende til alvorlig syke foreldre, søsken og andre nære familimedlemmer må snakke med barna og spørre hvordan de har det og hva de trenger.

Avslutning

Barn med syke foreldre skal føle seg i varetatt, sett og hørt. ’

Gjennom de forskningsprosjektene som er igangsatt skal vi høste mer kunnskap slik at vi kan følge opp barn som pårørende enda bedre.

Rapporten Barn i Norge 2014 gir oss verdifull kunnskap om barn som pårørende, kunnskap som det er viktig at helsepersonell kjenner til.

Jeg vil derfor sørge for at denne rapporten blir oversendt de regionale helseforetakene og be om at rapporten blir formidlet videre til alle sykehus og behandlingsinstitusjoner.

Igjen – takk for viktig rapport og lykke til med et spennende miniseminar.