Historisk arkiv

Hordaland består av 4 prosent jordbruksareal

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Arealbarometer for Hordaland 2014

Krevende topografi og eiendomsstruktur med mange små driftsenheter kjennetegner landbruket i Hordaland. Framtidstroen er på topp i fruktområdene, mens gjengroing og landskapsendringer preger ytre deler av fylket. Hordaland er det fylket i landet med mest areal til frukt- og bærproduksjon.

- For å være gode forvaltere av naturressursene og jordbruksområdene våre, er det viktig å ha oppdatert kunnskap om hva arealene brukes til og strukturendringer i landbruket, sier landbruks- og matminister Sylvi Listhaug. 

- I Hordaland er mye av jordbruksarealet det som kalles fulldyrka jord. Fulldyrka jord er arealer som er dyrka til vanlig pløyedybde, som kan brukes til åkervekster og eng, og som kan fornyes ved pløying, forklarer Jostein Frydenlund, seksjonsleder ved Skog og landskap på Ås. Frydenlund har hatt ansvaret for utviklingen av det nye Arealbarometeret.

Hordaland har også mye innmarksbeite. Dette er arealer med sterkt kulturpreg som kan benyttes til beite, men ikke høstes maskinelt. 

Krevende topografi og eiendomsstruktur
- Hordaland sine jordbruksareal er sterkt fragmenterte som følge av krevjande topografi og ein eigedomsstruktur med gjennomgåande små driftseiningar og ei omfattande teigdeling, sier Ole Bakkebø, landbruksdirektør hos Fylkesmannen i Hordaland. 

Antal bruk i drift er omtrent halvert de siste 20 årene og leiejordandelen nærmer seg 50 prosent. Det kan se ut for at antall bruk i drift har stabilisert seg på om lag 3 300 bruk.  Deltidsbønder er i dag hovedstammen i landbruket i fylket. 

- Grovt sett kan vi dele fylket i to. Indre strøk der landbruket er svært viktig som næringsveg og for sysselsetjing. Investeringar i både bygningar og areal er store og det er kamp om areala – både for husdyrbønder og fruktbønder, sier Bakebø, som legger til at de er glade for at investeringer og framtidstro i fruktområdene er på topp. 

- I ytre deler av fylket er stoda annleis, fortsetter Bakkebø. I denne delen av fylket er det gode kommunikasjonar og god arbeidsmarknad. Driftsopplegget er gjennomgåande svak, med ekstensiv bruk av areala. Det historisk opne kulturlandskapet i fylket er i sterk endring også som følge av ny teknologi og færre dyr på beite, avslutter Bakkebø. 

Kulturlandskapet
Vegetasjonslinjer, steingjerder og steinrøyser som bidrar til oppsplitting av jordbruksarealet er typisk for kulturlandskapet i Hordaland. Fylket har klart flest åkerholmer i forhold til jordbruksarealet sammenlignet med resten av landet, samtidig er Hordaland det fylket som i snitt har de minste jordstykkene.

Gjuvslandsli i Kvinnherad kommune, Hordaland
Gjuvslandsli i Kvinnherad kommune, Hordaland. (Foto: © Oskar Puschmann/Skog og landskap)

Ny serie - arealbarometer
I sommer vil Landbruks- og matdepartementet, i samarbeid med Skog og landskap, presentere en nyutviklet serie med arealbarometre for alle landets fylker. Arealbarometeret illustrerer hvor mye som finnes av ulike arealtyper i de enkelte fylkene. I tillegg synliggjøres hva arealene brukes til og strukturendringer i landbruket. Arealbarometeret ser lokale arealressurser i et nasjonalt og globalt lys. 

Arealbarometeret gir lett og samlet oversikt over arealressursene i det enkelte fylke og kan brukes av presse, politikere, skole. Vi håper at en lettfattelig framstilling kan bidra til økt innsikt på området. 

Norsk institutt for skog og landskap er et nasjonalt institutt for kunnskap om arealressurser. Instituttet formidler kunnskap til myndigheter, næringsliv og allmennhet for å sikre bærekraftig forvaltning og verdiskapning knyttet til arealressursene. Skog og landskap er organisert under Landbruks- og matdepartementet.