Høyhastighetsbredbånd til hele landet

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Samferdselsdepartementet

Innlegg på fiberbloggen.no 22. april 2014.

Samferdsel er et av regjeringens viktigste satsningsområder. Tradisjonelt har det handlet om fysisk transport for å kunne kommunisere, arbeide og handle med hverandre. I dag kan vi også reise og gjøre mye digitalt.

Samferdsel er et av regjeringens viktigste satsningsområder. Tradisjonelt har det handlet om fysisk transport for å kunne kommunisere, arbeide og handle med hverandre. I dag kan vi også reise og gjøre mye digitalt. I vår regjeringsplattform har vi som målsetning at infrastrukturen skal være så bra at den kan være et konkurransefortrinn for oss som nasjon. Det gjelder også infrastrukturen for elektronisk kommunikasjon.

Norge har allerede god dekning for lavhastighetsbredbånd. Vi er langt fremme i å bruke elektronisk kommunikasjon. Det gjelder både næringslivet og folk flest. Men skal denne typen kommunikasjon virkelig være en funksjonell del av hverdag vår, så er det ikke nok å ha internettilgang. Vi må i tillegg ha hastighet, robusthet og tilgjengelighet – over hele landet. Da er det høyhastighetsbredbånd som vil kunne utgjøre en forskjell.

Dette vil selvsagt kreve vesentlige investeringer. Og vi har en telekombransje som investerer store beløp hvert år. I den politiske debatten blir spørsmålet fort: Hvor mye skal staten subsidiere investeringene i områder med tynnere kundegrunnlag? Ja, staten må bidra økonomisk en del steder. Men jeg mener det kan være vel så viktig å se på hvilke regler myndighetene legger til grunn for bransjen. Forenkling eller harmonisering av rammebetingelser kan ofte påvirke investeringsviljen og –kostnadene i betydelig grad.

Offentlige graveregler og behovet for en nasjonal graveveileder er noe mange aktører i bransjen er opptatt av. Innholdet i disse reglene - og forutsigbarhet og likebehandling ved praktiseringen av dem - har betydning for kostnadene ved utbygging av bredbånd. Lavere utbyggingskostnader vil gi oss et bedre bredbåndstilbud med mindre bruk av skattebetalernes penger. Samtidig er det viktig å ha regler som i ivaretar kvaliteten på vegene. Som samferdselsminister må jeg naturligvis balansere de ulike hensynene, men jeg er overbevist om at det finnes gode løsninger om man ikke begraver seg i problemene.

Her er de viktigste tiltakene på bredbåndsområdet pr i dag:

  • Sammen med KS har jeg sendt brev til alle kommuner og fylkeskommuner hvor vi anbefaler at kommunale og fylkeskommunale vegmyndigheter legger veilederen for riksvegnettet til grunn for den enkelte gravetillatelse på sitt vegnett. Dette vil gi større grad av likebehandling og forutsigbarhet. I tillegg ber vi kommunene vurdere behovet for krav til overdekning i det enkelte tilfelle. Anbefalt krav til overdekning i veilederen for riksveier bør kunne fravikes. For noen veger kan for eksempel mikrogrøfting være en egnet teknikk. Nå vil jeg følge med på hvordan lokale myndigheter håndteres oppgaven. Vi vil fortløpende vurdere om det er behov for ytterligere tiltak, eksempelvis å få utarbeidet en egen veileder for det kommunale og fylkeskommunale vegnettet. Men det er avhengig av hvordan kommunene praktiserer det nye regelverket.
  • Vi har i Post- og teletilsynet (PT) opprettet en nasjonal tilskuddsordning for bredbåndsutbygging. Den erstatter den tidligere ordningen med overføringer direkte til fylkeskommunene fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Tanken er å få til mer målrettede tildelinger og sikre at de beste prosjektene får midler. På den måten får vi mer ut av hver krone i støtte. Detaljene i ordningen er nærmere beskrevet i et innlegg av PT-direktør Torstein Olsen.
  • Vi vil sørge for tilstrekkelig med frekvenser til mobilt bredbånd. Post- og teletilsynet tildelte frekvenser i 800 MHz båndet i desember. Tildelingen var vellykket, hvor tre aktører fikk frekvenser i dette ettertraktede båndet. Men det er neppe tvil om at det er behov for ytterligere spektrum til mobilt bredbånd dersom man skal kunne tilby tjenester som er i stand til å håndtere den estimerte trafikkveksten i de kommende årene. 700 MHz-båndet (694-790 MHz) er den neste ressursen som er i spill. I dag inngår dette frekvensområdet i tillatelsen til Norges televisjon As, som har konsesjon for utbygging og drift av det norske bakkenettet for kringkasting. Denne tillatelsen varer til sommeren 2021.
  • Venstres forslag til egen bredbåndsplan som nå er behandlet i transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget, er et interessant innspill. Jeg ser på det som en god støtte til det arbeidet vi allerede er i gang med i regjeringen, og som legge grunnlaget for en slik plan eller strategi. Uavhengig av hva vi til slutt velger å kalle det - plan eller strategi - kan vi være enige om at bransjen vil nyte godt av at staten er tydelig og forutsigbar.

For øvrig vil jeg understreke at hovedlinjene i bredbåndspolitikken ligger fast. Vi legger til grunn en markedsbasert og teknologinøytral politikk. Vi skal fortsatt legge til rette for virksom konkurranse og markedsbasert utbygging gjennom effektiv sektorregulering. Vi vil ikke plukke vinnere. Jeg tror på dynamikken i en sektor med god konkurranse. Det vil bidra med både kapital og gode ideer – til det beste for forbrukerne.

Regjeringen mener økt satsing på IKT og bredbånd er en nøkkel til fremtidig velferd og vekst i Norge. Sektorens løsninger vil påvirke hvordan vi organiserer fremtidens helsevesen, utdanning og arbeidshverdag. Dette handler derfor om å bygge landet – med nye måter å se løsninger på. Det er ambisiøst, både hva gjelder investeringene i infrastrukturen og den praktiske bruken av kommunikasjonsmulighetene. Det er ikke gjort i en håndvending å nå til målet, men jeg er trygg på at det blir en spennende ferd.