Vi trenger Husbanken

Takk for invitasjonen! Dette var et imponerende syn.

Hyggelig å være her og treffe bortimot alle dere som arbeider i Husbanken.

Siden jeg tiltrådte som kommunal- og moderniseringsminister i oktober i fjor, er det ingen underliggende etat jeg har hatt mer kontakt med enn nettopp Husbanken.

Flott å ha en sterk etat, med dyktige medarbeidere, til å gjennomføre den boligpolitikken som regjeringen mener landet trenger.

Noen ord om regjeringens politiske prosjekter.

Åtte prosjekter.

To griper inn i Husbankens oppgaver:

- Enklere hverdag for folk flest

- Styrke det sosiale sikkerhetsnettet.

Begge temaer fanges opp i det imponerende programmet for de to dagene her.

Sikkerhetsnett
Husbanken viktig når vi skal styrke det sosiale sikkerhetsnettet.

Regjeringen opptatt av at de som er mest utsatt i boligmarkedet ikke mistes av syne.
Her gjør mange av dere i salen allerede en viktig jobb.

Mandag besøkte jeg Pilehagen på Karmøy. Der bor mennesker med doble diagnoser. Her kobles en trygg bolig med god faglig kompetanse. Beboerne vet at de ikke blir kastet ut. Det gir trygghet.

Husbanken har vært viktig i finansieringen og vært fleksible. Det er bra. Jeg møtte et samboerpar med drøm om en gang å kjøpe sitt eget.

Boligdrømmen lever hos alle.

-       

De flest bor bra i Norge i dag.

Boligstandarden blir bedre og bedre.
Likevel noen som faller utenfor.

Dere vet bedre enn de fleste hvor viktig det er å ha bolig – et hjem.

Gir oss mulighet til å utdanne oss, arbeide, stifte familie og ha et sosialt liv.

Uten et godt sted å bo kan andre utfordringer i livet bli forsterket. Da handler det om evnen til å håndtere hverdagen.

Rundt 150 000 personer sliter på boligmarkedet.

Av disse er om lag 6200 uten et fast sted å bo.

Mange av dem det gjelder er barn.

Når barn ikke bor bra, skal alarmklokkene ringe.

Nye tall viser at stadig flere barn bor i fattige familier.

Understreker behovet for en forsterket innsats overfor barnefamilier og unge som ikke bor bra.

Vil si det så sterkt:
I et land der de aller fleste bor svært godt, er det uverdig at noen faller utenfor.

Særlig alvorlig er det når boligen og bomiljøet ikke oppleves som en trygg ramme for barn og unges oppvekst.

Asker satser
Sammen med arbeids- og sosialministeren besøkte jeg nylig Asker kommune.

Asker er en av Husbankens satsingskommuner.

For ofte hører vi om uheldige hendelser som kunne vært unngått hvis vi i det offentlige apparatet hadde samarbeidet bedre.

Da er det ekstra gledelig å møte en kommune som tar et helhetlig grep om det boligsosiale arbeidet og en kommune som tør å tenke nytt.

I Asker møtte jeg Stine.

Det gjorde inntrykk.

Hun viser hvor mye vi kan oppnå med pågangsmot.

Hjelpen hun har fått fra kommunen har gjort at hun i dag står på egne bein.

Asker kommune har tatt sitt ansvar på alvor.
De hadde mange bostedsløse unge som har fått utleieboliger.

Fem statsråder har lagt frem nasjonal strategi for boligsosialt arbeid.

Strategien skal samle og målrette innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet. Flere skal få hjelpen de trenger for å skaffe seg en bolig og bli boende.

Har fastsatt nasjonale mål og prioriterte innsatsområder.

Husbanken en viktig oppgave som statlig koordinator for arbeidet.

Sammen med de andre direktoratene skal dere sette i gang tiltak som støtter innsatsområdene og målene i strategien.

Mine forventninger:

• Kommunene skal møte en samstemt og koordinert stat på det boligsosiale området.
• Dere skal gi kommunene handlingsrom og fleksibilitet, men samtidig sette resultatmål til midlene de mottar.

Skal vi lykkes med strategien, må vi sikre oss informasjon om sammenhengen mellom innsats og resultater.

Samhandling, samhandling!
Bare da kan vi sette gode resultatmål og måle effekten av det vi gjør.

La meg være klar:

Det står mange offentlige etater klare til å hjelpe på dette området.

Men jeg har møtt for mange mennesker som ikke klarer orientere seg i jungelen av hjelpere. Asker har skjønt det.

De sørget for en kontaktperson for Stine og at innsatsen ble koordinert.

Overbevist om at slik samhandling er nødvendig for løse de komplekse velferdsutfordringene som venter oss.

Dere – som medarbeidere i en så viktig institusjon som Husbanken – kan utgjøre en forskjell her.

Dere kan vise at det er mennesker – ikke systemet – som er det viktigste.

Sier ikke det er enkelt.

Men det er nødvendig.

I morgen vil Benedikte Endresen fra KMD presentere arbeidet med strategien nærmere for dere.

Lykke til med denne jobben.

Tydeligere startlån
Så noen ord om startlån.

Startlån er et boligpolitisk virkemiddel som har fått stor oppmerksomhet i den senere tid. I 2013 formidlet kommunene 11.300 startlån.

Samtidig ga de avslag på 10.300 lånesøknader.

Tallene forteller om en viktig ordning, men at den har vært under press.

ra 1. april har startlånet fått nye forskrifter.

Undersøkelser har vist ulik praksis i kommunene ved formidling av lån.

Nå gjør vi lånordningen mer tydelig.
Vil i større grad nå frem til personer med langvarige bolig- og finansieringsproblemer - og som samtidig har økonomisk evne til å betjene et lån.

Jeg har gjennom årene hørt kritiske røster rundt kommunenes rolle som bank.

Bør ikke bankvirksomhet være overlatt til bankene alene?

Men startlånet skal ikke konkurrere med vanlig bankfinansiering.

Ved formidling av startlån tar kommunen en risiko som bankene ikke ønsker å ta, og utfyller dermed bankenes tilbud.

Samtidig skal kommunene, i tråd med god bankskikk og finansavtaleloven, vurdere lånsøkerens kredittverdighet og foreta en forsvarlighetsvurdering.

Her gjør dere i Husbanken en viktig jobb i opplæring av kommunene i saksbehandlingsarbeidet.

Ha gjerne ekstra oppmerksomhet på dette fremover når forskriften iverksettes.

Enklere hverdag
Det andre politiske prosjektet er en enklere hverdag for folk flest.

Tar opp i seg mange sider.

Norge har en god forvaltning og en offentlig sektor som fungerer
- som nyter tillit hos borgerne.

Det er bra.

Samtidig kan vi alltid bli bedre.

Det vet selvsagt dere – som møter innbyggerne og samarbeidspartnere

Fornye, forenkle, forbedre er begrepene vi bruker for å beskrive ambisjonene våre.

Bak disse begrepene noen tydelige utfordringer – blant annet påpekt i Gjørv-kommisjonen.

-      For dårlig gjennomføringskraft

-      For mye detaljstyring – for lite oppmerksomhet om resultatene

-      For mange planer, dobbeltarbeid og rapportering

Vi tar tak i utfordringene:

-      Sikre at dyktige medarbeidere – dere - kan bruke mer tid på å løse viktige oppgaver og mindre tid på rapportering

-      Sikre at brukerne får raskere og bedre hjelp.

Hva gjør vi?

For mye rapportering – for mange mål.

Mer enn fordoblet under de rødgrønne.

Men - dobbelt så mange mål gir ikke dobbelt så gode resultater
Færre og tydeligere mål - Færre rapporteringskrav.

-      Ledelse i offentlig sektor. Rom til å lede.
Staten må ha sterke, kompetente ledere og trygge medarbeidere som er opptatt av resultater.

• Tillit – mindre detaljstyring
• Ansvarsplassering – mindre ansvarspulverisering
• Samhandling – mindre sektortenkning

-      Jakter på tidstyver.
Både ineffektive arbeidsprosesser og unødvendig komplisert regelverk.

-      Digitalisere
Hvert sender det offentlige ut over 125 millioner brev. Nå skal digitalt valg bli førstevalget for offentlig sektor

Dere kjenner bostøtten. Skal bli lettere for kommunene å håndtere den.

Digitalisering er avbyråkratisering og forenkling i praksis.

Både innbyggerne, næringsdrivende og medarbeiderne i offentlig sektor vil merke det.

- Enklere språk.

 Trenger hjelp fra Husbanken
For å komme i mål med arbeidet om en enklere hverdag og en mer moderne stat, trenger vi også hjelp fra alle statlige etater.
Også fra Husbanken.

Allerede utfordret dere gjennom tildelingsbrevet for 2014.
Nevnte tidstyver.

De er overalt - sikkert også i Husbanken.
Jeg utfordrer dere: Finn dem og fjern dem.

Se med kritisk blikk på de retningslinjer og veiledere som skaper mer papirarbeid enn gode resultater.

-      Hva kan forenkles?

-      Hvor kan språket bli bedre?

Jeg kjenner til arbeidet for å gjøre informasjon om bostøtten mer forståelig.

Kan bare oppfordrere dere til å arbeide videre med det.

Ikke minst et ansvar for ledere å ha ambisjoner om å

gjøre språk og tekster klarere.

Gevinst for dere er mer fornøyde brukere og samarbeidspartnere, mer tid til å løse viktige arbeidsoppgaver og bedre kvaliteten i oppgaveløsningen.

Jeg vet at dere allerede har fanget tidstyver. Og at dere skal kåre den medarbeider som har fanget den største. Det høres spennende ut.

 Husbanken har også drevet intern organisasjonsutvikling, hvor målet er at Husbanken skal være en effektiv velferdsetat i møte med brukere og kunder.

-      Under mottoet EnHusbank retter dere oppmerksomheten mot likebehandling av kunder.

-      Dere arbeider med modernisering av IKT systemer, følger opp satsingen på SIKT - et nytt søknads- og saksbehandlingssystem.

Målet er å legge til rette for mer effektiv forvaltning og bedre kommunikasjon med kommunene, byggenæringen og enkeltpersoner.

Jeg har selv forsøkt meg som saksbehandler i NAV Søndre Nordstrand.

Der erfarte jeg at det går mye – ja alt for mye – tid til å skrive inn opplysningene fra papirversjon av bostøttesøknaden og inn i det elektroniske systemet.

Her vil den kommende digitalisering av søknadsprosessen gi betydelige gevinster. Vil gi enklere hverdag både søkere og for saksbehandlere.

I tillegg til det dere selv kan løse, vil jeg at dere også peker på prosedyrer, regelverk, fastsatt av andre statlige myndigheter –

som gjør oppgaveløsingen mer tungvint enn nødvendig.

Har dere for mange rapporteringskrav og for mange mål?

Hva er det som hindrer god måloppnåelse?

Ta utfordringen. Kom med forslag. 

Jeg er sikker på at den vil gi gode resultater.

Helt siden Husbanken ble stiftet i 1946 har den vært statens sentrale organ for gjennomføring av boligpolitikken.

Det er Husbanken i dag.

Og det skal Husbanken fortsette å være.

Men nye tider krever nye løsninger.

Ta med dere kunnskapen og engasjementet som har brakt dere dit dere er i dag, og bruk det til å forme morgendagens organisasjon.

Takk for oppmerksomheten og lykke til med samlingen.