Hva er et sykehus?

Innlegg i Dagens Næringsliv 18. mars av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Betegnelsen sykehus er etter hvert blitt nokså forvirrende.

«Betegnelsen sykehus er etter hvert blitt nokså forvirrende.

Den dekker så meget; fra en sykestue på seks til åtte senger til en hel by med 2500 plasser, fra en institusjon hvor en og samme lege behandler nær sagt alle slags sykdommer til den høyeste grad av spesialisering».

Helsedirektør Karl Evang er mannen bak ordene som sto på trykk i Arbeiderbladet i 1952. Jeg kunne sagt nøyaktig det samme selv.

Vi arbeider nå for fullt med en plan for det fremtidige sykehustilbudet i Norge. For å lage denne planen må vi ha klare kriterier for hva et sykehus egentlig er. Det høres kanskje rart ut, men vi har faktisk ingen entydig definisjon på denne hjørnesteinen i helsetjenesten vår.

Det finnes knapt noe som setter sinnene mer i kok enn spørsmål om hvilke funksjoner et sykehus skal ha. Liv Signe Navarsete ble svartøyd og sint i beste sendetid på NRK da noen hevdet hun var medskyldig i at sykehuset i Nordfjord mistet fødetilbudet. Anne-Grete Strøm-Erichsen måtte brøyte seg vei mellom brede bannere og buende demonstranter da bølgene gikk høyt om hvilke funksjoner sykehusene i Molde og Kristiansund skulle ha.

Jeg har merket det samme engasjementet. Brevene begynte å strømme inn og telefonene begynte å ringe idet jeg ble helse- og omsorgsminister. Mange som kontakter meg frykter for lokalsykehuset sitt. De ber meg gripe inn og stoppe planer om endring eller omorganisering av sykehustilbudet der de bor. Dette er stemmer vi skal lytte til i arbeidet med helse- og sykehusplanen. Men vi skal lytte til mange stemmer.

Vi skal aller mest se fremover for å finne ut hvilke utfordringer som møter oss i årene som kommer - men vi må også se bakover for å forstå hvorfor sykehustilbudet i Norge er som det er.

Mange av sykehusene våre ble til for nærmere 100 år tilbake. En del helseinstitusjoner ble opprettet som en følge av tuberkulosen som rundt år 1900 tok 7000 menneskeliv årlig. Sykehus vokste også frem parallelt med industrien. Sammen med tildeling av konsesjoner for industri og vassdrag ble det stilt krav om styrking av helsetilbudet. Helsehjelp i nærmiljøet var viktig når det skjedde arbeidsulykker.

Den gang tok det tid å bevege seg fra et sted til et annet. Derfor måtte behandlingen skje på det lokale sykehuset, der de som oftest kunne litt om alt.

Mye har endret seg. I dag drar vi fra en landsdel til en annen i løpet av en knapp time. Nye veier og tunneler har kortet ned flere timers reisetid til et kvarter eller to. Helikopter og ambulansefly har gjort et langt land kortere.

De prehospitale tjenestene har utviklet seg fra å være ren transport av syke til høyspesialisert behandling av pasienter under reisen til sykehuset. I dag handler kommunikasjon også om overføring av informasjon via lyd og bilde. Det har gitt oss nye muligheter og nye arbeidsformer.

Bedre kommunikasjon og smartere teknologi blir ofte brukt som begrunnelse for sentralisering. Det kan like gjerne være en begrunnelse for det motsatte. I dag skjer det mye avansert behandling på lokalsykehusene som pasientene tidligere bare fikk på de store sykehusene. Det er ikke lenger slik at de som trenger dialyse eller cellegift må legge ut på en lang reise. Mange pasienter får i dag slik behandling på lokalsykehuset sitt. Det lokale sykehuset kan også ta både prøver og røntgenbilder på oppdrag fra legespesialisten på universitetssykehuset.

Mange av oss lever med sykdommer som krever behandling og oppfølging over tid. Her har lokalsykehusene en viktig rolle. Den kommer ikke til å bli mindre viktig i årene som kommer. Mye tyder faktisk på at kvaliteten på behandlingen blir bedre når den finner sted i mindre enheter nærmere pasienten. Det er altså gode grunner til å bruke ny teknologi og kommunikasjon til å desentralisere behandling der det er mulig.

Ved alvorlig sykdom og livstruende helseskader er det ekspertene med spisskompetanse på de høyspesialiserte sykehusene som må gjøre jobben. Det er det bred enighet om. Derfor behandles kreft bare på de store sykehusene. Derfor sendes alle med store brannskader til Haukeland sykehus. Derfor tar traumeteamet ved OUS jobben når det skjer store ulykker på Østlandet.

Men de mindre sykehusene har også en viktig jobb å gjøre når det står om liv og helse. Vi så det sist ved brannen i Lærdal. Da ble det lokale sykehuset en trygg base for befolkningen. Flere hundre personer ble vurdert av helsepersonellet der. Noen fikk behandling på stedet. Noen ble sendt til større sykehus.

Dagens plassering av sykehus ble i stor grad bestemt ut fra behovene i et samfunn som eksisterte for 100 år siden. Både samfunnet og behovene har endret seg.

Skal vi sette pasienten i sentrum kan vi ikke si nei til endring. Det betyr ikke at vi skal endre alt. Men vi greier ikke å gripe nye muligheter hvis vi tviholder på gamle løsninger.