Hva ville reiselivet i Nord-Norge vært uten fisken?

Aspakers tale på Reiselivskonferansen i Bodø 16. september

Sjekkes mot fremføring

1.Innledning – Vakker natur – gode matopplevelser

Kjære alle sammen, jeg tror vi alle kan være enige med Huffington Post om at Norge er ett av de vakreste stedene på jorda!

Avisen har ramset opp 25 grunner til hvorfor man bør reise til Norge.

Jeg skulle gjerne ha byttet ut deres grunn nummer 9, Ylvis-brødrenes ”What does the fox say?”, med et realt sjømatmåltid bestående av lokale råvarer fra kysten i Nord-Norge!

Det viktigste konkurransefortrinnet til reiselivsnæringen i Nord-Norge er den spektakulære naturen, med naturfenomener som nordlys og midnattssol. Men vi har mer å tilby.

Utfordringen er at flere skal oppdage at Norge også er et fantastisk sjømatland. Min påstand er at reiselivet i Norge ikke kan klare seg utenom fisken – og all den andre gode sjømaten vi kan hente opp av havet.

Matopplevelsen er jo en naturlig del av et ferieopphold.

Turister som betaler mye for å feriere i Norge, må også kunne forvente nye og spennende matopplevelser. Da er det viktig at det lokale næringslivet tar ansvar og tilbyr det beste fra sitt nærområde, god service og tilpassede åpningstider.  

Vil man satse og få napp holder det ikke med ett tilgjengelig spisested i jule- og nyttårshelgen. En drosjesjåfør i Tromsø fortalte meg om utenlandske gjester som hadde ett spisested å velge mellom sist jule- og nyttårshelg. Nordlys-turistene må slippe å jakte på åpne spisesteder i tillegg til å skulle jakte på nordlyset.

2. Lokal mat – Norwegian Footprints og Hurtigrutens lokalmatprosjekt

Undersøkelser utført av Innovasjon Norge viser at utenlandske gjester som kommer på besøk til Norge ønsker å smake på den lokale maten og høre historiene som ligger bak.

Men de har vanskeligheter for å finne frem til disse spisestedene.

Som et svar på denne utfordringen har Innovasjon Norge i samarbeid med Norges Bondelag og Hanen utviklet en markedsføringskanal for gode norske spisesteder.

Det har resultert i Norwegian Foodprints – en nettside med oversikt over restauranter med kvalitetsstemplet mat fra vår egen matkultur. Alle spisesteder som kan gi sine besøkende en kvalitetsopplevelse, er velkommen til å søke om å få være med.

En annen god satsing er Arktisk Meny – et nettverk bestående av 33 spisesteder og produsenter i Nord-Norge og på Svalbard. Formålet er å fremme bruken av lokal mat på spisestedene. Gjennom ti år har nettverket jobbet for å gjøre Nord-Norge til en viktig matdestinasjon.

Jeg vil også trekke frem Hurtigrutens eget lokalmatprosjekt som et meget godt initiativ.

Om bord på Hurtigruten serveres lokale råvarer og produkter fra regionen skipene befinner seg i. Hvert år reiser rundt 400 000 passasjerer med selskapets 11 skip, og det serveres nær 3 millioner måltider om bord.

Jeg er overbevist om at lokalmatprosjektet vil resultere i investeringer i lokale matprodusenter langs kysten. Og det vil gi gjestene en opplevelse som knytter dem enda sterkere til Norge og norsk kultur.

Det lover godt for norsk reiseliv når store aktører går foran på en slik måte.

Norsk sjømatnæring har lenge vært en suksess internasjonalt. Nå er den også i ferd med å bli en suksess her hjemme. 

For reiselivsnæringa og fiskerinæringa i Nord-Norge ser jeg særlig tre muligheter:

  • For det første er det slik at naturopplevelser i Nord-Norge kan kombineres med å gi turistene spennende fiskeopplevelser.
  • For det andre er det slik at fisken historisk sett har spilt en viktig rolle for denne landsdelen – en historie det kan være interessant å gjenfortelle og dele med andre.
  • For det tredje er det slik at turister som besøker Norge har forventninger om å få smake på det norske og det nordiske kjøkkenet.

Skal vi utnytte de mulighetene som ligger her, må vi føre videre den gode tradisjonen som norsk fiskeri og sjømatnæring har – nemlig tradisjon for å tenke nytt og innovativt.

3.Innovasjon og nyskaping – opera og tørrfisk

Det er nemlig ved å tenke nytt og annerledes at man skaper nye produkter, tjenester og markeder. Det har vist seg før.

Det norske oppdrettseventyret startet på 1970-tallet da brødrene Ove og Sivert Grøntvedt som de første i verden satte ut smolt i sjøen og startet merdbasert oppdrett på Hitra i Sør-Trøndelag.

40 år etter at brødrene Grøntvedt lyktes med sitt prosjekt, er oppdrettsnæringen en bærebjelke i norsk økonomi.

  • Norge leverer 31 millioner sjømatmåltider til verden hver dag, og i 2013 ble det omsatt fisk og skalldyr for 40 milliarder kroner fra norske oppdrettsanlegg.

 I dag ser vi andre muligheter for nyskaping og innovasjon i fiskeri- og havbruksnæringa.

En rapport anslår for eksempel at potensialet for verdiskaping basert på høsting av tare til å være 40 milliarder kroner i 2050. Det representerer en vekst på 3500 prosent fra dagens nivå.

  • Og tare hentes ikke opp av sjøen bare for å tilfredsstille sushi-entusiastene, men også for å utvikle medisiner, helsekost og gjødsel.

Vi vet at det å utvikle ny kunnskap veldig ofte bygger på den kunnskapen vi allerede har. Det nye er at vi finner nye områder å bruke kunnskapen på.

Erfaringene viser også at nyskaping og innovasjon ofte skjer i samspill mellom næringer som har felles interesser.

Hvem hadde trodd at det skulle gå an å kombinere opera og tørrfisk! Da sikter jeg selvfølgelig til operaforestillingen Querini på Røst.

Grunnleggerne av verdens første tørrfiskopera har bevist at opera på Røst er et godt reiselivsprodukt.

I april i år fikk dessuten tørrfisk fra Lofoten status som Protected Geographical Indication i EU, som det aller første norske eksportproduktet.

Et slikt juridisk beskyttelse signaliserer et eksklusivt opprykk i den europeiske matligaen – på lik linje med franske champagne og italiensk parmaskinke. En slik tillitserklæring kan gi tørrfisken en ny renessanse.

Ja, hvor hadde nordnorsk reiseliv vært uten fisken?

Regjeringen ønsker å sikre gode og forutsigbare rammevilkår for reiselivsnæringen. Derfor har jeg tatt med meg en nyhet til dere i dag.  

4.Kjøperegistreringsforskriften og kongekrabbe

Den handler om kjøperegistreringsforskriften. For at turistene som kommer hit skal få en opplevelse av Norge som en stor og viktig sjømatnasjon, er det viktig at det tas i bruk mer lokal sjømat på norske serveringssteder.

Nærings- og fiskeridepartementet ønsker å legge til rette for at det skal bli enda enklere for restauranter og spisesteder å kjøpe fisk direkte fra fisker.

I dag er det slik at restauranter og spisesteder må søke om dispensasjon fra kjøperegistreringsforskriften for å få lov til å kjøpe fersk fisk. Ved å gjøre endringer i denne forskriften vil vi nå gjøre det enklere for spisestedene å få kjøpt fisk fra fiskemottak eller direkte fra fiskebåt.

Dette gjør vi gjennom å forenkle kravene til registrering, og ved å fjerne registreringsgebyret på 5000 kroner. På denne måten håper vi på flere registrerte kjøpere, og dermed også en bedre kontroll over hva som skjer med fisken. Departementet foreslår at endringene trer i kraft fra og med 1. januar 2015.

Denne regjeringen er opptatt av å forenkle, fornye og forbedre:

  • Forenkle gjennom å kutte unødvendig byråkrati.
  • Fornye ved å jobbe smartere og samhandle bedre, og
  • Forbedre ved at ressursene brukes til økt verdiskapning og høyere kvalitet på sjømaten som serveres.

En annen sak departementet jobber med for å gjøre livet enklere for reiselivsnæringen er en endring av forskriften om fremvisning av dyr. Det viser seg nemlig at kongekrabbe ikke bare er en fantastisk sjømatrett – den er også spennende for turistene å kikke på.

Fra mars 2012 kom det et forbud mot å ta kongekrabbe ut av vann for å vise den frem.  Forbudet stoppet en næringsvirksomhet med fremvisning av kongekrabbe som hadde pågått i mange år – blant annet for et firma i Kjøllefjord som har spesialisert seg på å vise frem kongekrabbe for Hurtigrute-turistene.

Jeg er opptatt av at fremvisning av dyr fortsatt skal foregå på en forsvarlig måte og med tanke på dyrevelferd.

Et forslag om å tillate slik fremvisning er nå på høring. Høringsfristen er 26. september.

5.Norge som turistdestinasjon

I 2013 var det nesten 1,1 milliarder turister i verden. Det er en økning på 5 prosent fra året før. Internasjonal presse trekker stadig frem Norge som et unikt reisemål.

Vi har likevel noen særnorske utfordringer:

  • For det første er det slik at nordmenns totale ferieforbruk øker, men økningen går først og fremst til ferier i utlandet.

Den gode nyheten er at en undersøkelse som nylig ble foretatt av NHO Reiseliv viser at Nord-Norge er upløyd mark for tre av fire nordmenn. Det ligger dermed et stort potensial også blant nordmenn – som kan oppdage nye sider ved landet sitt. 

Facebook har denne sommeren vært en eneste stor reklameplakat for Nord-Norge og det store spekter av aktiviteter og naturopplevelser landsdelen kan by på.

  • For det andre er det slik at norsk reiselivsnæring er svært uoversiktlig. Avhengig av hva man teller, så består næringen av rundt 8.500 til 13.000 bedrifter. Fordi vi vet for lite om reiselivsnæringen har regjeringen bestemt seg for å foreta en omfattende analyse av den.

I høst setter vi derfor i gang en analyse for å se på hvor verdiene i næringa skapes. Når verdiskapingsanalysen ligger klar ved årsskiftet, vil vi vite mer hvor skoen trykker. Jeg håper dette vil gi svaret på hva som må til for at vi kan utløse vekstpotensialet for næringa.

  • Sist men ikke minst har vi et svært høyt kostnadsnivå her til lands.

 Denne grafen viser det norske prisnivået på restauranter og hoteller sammenlignet med naboene våre i Sverige og Danmark.

Her står ikke reiselivsnæringen alene. Dette gjelder i mange norske næringer, fra offshore og maritim næring til fiskeri og reiseliv.

Tross dette - selv med høye lønninger – greier vi å hevde oss i den internasjonale konkurransen.  

Hvordan har det seg?

Jo, vi er nemlig både effektive og leverer god kvalitet.

Kan vi ikke være billigst må vi være smartest og best!

Det skal vi fortsette med. Og det vil regjeringen legge til rette for.

 Det siste året har vi derfor tatt en rekke grep.

Vi har senket skattene.

Vi har fjernet arveavgiften.

Vi satser på forenkling.

Vi satser på infrastruktur.

Og vi satser på utdanning og skole.

Jeg kan love at dette skal følges videre opp i statsbudsjettet som vi legger frem 8. oktober.

Konkurransekraft for næringslivet er et av denne regjeringens viktigste satsingsområder.

 6.Ny reiselivspolitikk

 Det er ingen tvil om at det finnes et stort potensial i norsk reiselivsnæring.

Jevnlig figurerer norske destinasjoner og opplevelser helt på toppen i internasjonale kåringer.

I forbindelse med Discovery Channels 25 års-jubileum tidligere i år, ble Nordkapp stemt frem av britene som verdens beste reiseopplevelse. De ønsker seg altså nordlys i Nord-Norge fremfor opplevelser som Taj Mahal, Venezia og Grand Canyon.

Dette kan vitne om fremragende markedsføringsarbeid av Innovasjon Norge og nordnorsk reiseliv, men det indikerer selvsagt også at vi har et interessant produkt å selge.

Min kollega Monica Mæland og jeg har, sammen med resten av regjeringen, igangsatt et arbeid for å utvikle en ny reiselivspolitikk. Vi er i en innspillsfase, og vil i tiden fremover hente innspill fra aktører i reiselivsnæringa. Vi ønsker at reiselivspolitikken skal gi en mer konkurransekraftig reiselivsnæring.

Vårt mål er at reiselivsnæringen blir mindre sårbar, mindre økonomisk avhengig av staten, og at det skal skapes grobunn for flere arbeidsplasser i hele landet.

I dag har vi rundt 150 selskaper, fra Visit Norway, til små selskaper som dekker én enkelt kommune eller destinasjon.

At selskapene er såpass fragmentert er lite hensiktsmessig. Det gjør at unødvendig mye av pengene som går til næringen, går til administrasjon i stedet for eksempelvis markedsføring.

Vi ønsker derfor å videreføre arbeidet som den forrige regjeringen startet med å omorganisere reisemålsselskapene. Men, vi mener det er næringen selv som må avgjøre hvordan reisemålsselskapene skal organiseres. Vi ønsker en nedenifra-og-opp-prosess hvor næringa tar ansvar.

Nærings- og fiskeridepartementet viderefører den nære dialogen med sentrale aktører rundt om i landet for å legge til rette for dette.

Det har vært mye fokus på reiselivsmilliarden. Samlet sett bidrar det offentlige med rundt én milliard kroner til støtte til reiselivet. Vi mener reiselivsmilliarden må brukes mer effektivt. Det er et mål vi tar med oss inn i arbeidet med ny reiselivspolitikk.

Videre har vi startet en omfattende gjennomgang av Innovasjon Norge. Her vil også arbeidet Innovasjon Norge gjør for å styrke reiselivsnæringen bli gjennomgått. Innovasjon Norge og Sjømatrådet spiller en viktig rolle i arbeidet med å promotere Norge og norsk sjømat i utlandet.  

Gjennom Team Norway er vi dessuten med på å bidra til at alle offentlige og private aktører som jobber for det norske næringslivet i utlandet har et velfungerende og aktivt samarbeid.

Samtidig er det viktig for turistene at det er raskt og enkelt å komme seg fra utlandet og videre til Nord-Norge. Regjeringen vil derfor innføre enklere bagasjeregler ved Oslo Lufthavn Gardermoen. I første omgang er det et prøveprosjekt over tre år fra og med 2015.

Dette innebærer at når reisende kommer til Gardermoen og skal videre på innenlandsflyvninger, slipper den reisende å sjekke inn bagasjen på nytt. Passasjeren unngår dermed ny sikkerhetskontroll – som fører til at reisen deres blir enklere og bedre.

7. Mulighetene i Nord

I dag har jeg snakket om mulighetene som finnes i skjæringspunktet mellom reiselivsnæringa og fiskerinæringa i Nord-Norge.

Og jeg har stilt spørsmålet ”Hva ville reiselivet i Nord-Norge vært uten fisken?”

VM i Skreifiske, hvor jeg fikk den store æren å markere utror i år -  er et godt eksempel på et arrangement som tiltrekker seg langveisfarende turister til nord.

Mellom 5000 og 6000 personer kommer inn til Svolvær de to dagene arrangementet pågår – en dobling av befolkninga denne helga!

Widerøe stiller med ekstra fly hele uken i forveien, og hoteller, restauranter, utesteder og kafeer fylles opp. Det anslås at det omsettes for rundt 25-30 millioner kroner i Svolvær rundt VM i skreifiske. Samtidig kommer National Geographic for å filme, og NRK har direktesending hele helgen konkurransen pågår.

***

Nord-Norge kan tilby noe av den vakreste naturen vi har her i landet. Landskapet kan ta pusten fra de fleste. Og det er naturopplevelsene som trekker turistene hit.

Arctic Race – for eksempel – går gjennom noe av det flotteste landskapet i Norge. Sykkelrittet er et fantastisk utstillingsvindu. Her kan vi virkelig vise frem hva Nord-Norge har å by på – natur og kultur i skjønn forening. Det er bra for reiselivsnæringa, men også for næringslivet generelt.

Fisket har historisk sett spilt en viktig rolle i regionen. Fisket er en del av den nordnorske kulturen.

  • I dag er det fortsatt slik at Nord-Norge er den største sjømatregionen i Norge – målt i både verdiskapning og i antall årsverk.
  • Nord-Norge er også den største fiskeriregionen i Norge – målt i tonn og verdi av fangst.

Det finnes mange muligheter for at disse to næringene kan finne enda sterkere sammen og skape noe nytt. Innovasjon og omstilling gir økt konkurransekraft for alle norske bedrifter.

Framtida i nord ligger definitivt både i fisk og reiseliv – og i spennende kombinasjoner av disse.

Lykke til videre alle sammen!