Hvordan kan en stor stat stimulere til innovasjon i helse og omsorg?

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

Åpningsinnlegg på NIFU-seminar av statssekretær Anne Grethe Erlandsen

Takk for invitasjonen! Jeg følger med fra sidelinjen på Helseomsorg21 og har allerede både lest og brukt de rapportene som foreløpig har kommet. I dag skal jeg snakke om:

Regjeringens forventninger til HelseOmsorg21-strategien og betydningen av innovasjon for helse- og omsorgssektoren

Regjeringen har åtte prosjekter, kortversjonen er slik: konkurransekraft, forenkling, kompetanse, trygghet, samferdselssatsing, løft i eldreomsorgen, sterkere sosialt sikkerhetsnett og styrket lokaldemokrati. Kan det være slik at innovasjon er en av fellesnevnerne for disse prosjektene? Jeg tror det.

Innovasjon står på den helse- og omsorgspolitiske dagsordenen. Allerede, selvsagt gjør den det. Helse og omsorgsektoren er et enormt område, både i form av alle landets sykehus og ikke minst i form av det arbeidet som gjøres i kommunene. Det er i tillegg svært mange private, ideelle og kommersielle aktører i dette området.

Vi bygger vår politikk på en mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Vi vet at Norge ikke kan bli billigst i hvordan vi yter tjenester, men vi må være smarte for å få ressursene til å strekke lenger. Da er kompetanse, innovasjon, mangfold, teknologi, organisering, og ikke minst det å være nysgjerrig verdier vi skal bygge på.

Det er ikke sikkert at alle her har lest regjeringsplattformen, men det har jeg.

"Innovasjon: Mange av fremtidens bedrifter er ennå ikke etablert. De vil skapes av mennesker som tør å ta en sjanse, mennesker som bruker sine evner og ressurser til å skape nye arbeidsplasser. Regjeringen vil ha som mål at Norge skal være blant Europas mest innovative land. Regjeringen vil styrke satsingen på næringsrettet forskning og innovasjon, slik at vi får lagt et bredere grunnlag for verdiskaping."

Regjeringen vil ta i bruk alle gode krefter for å sikre helsetjenester med høy kvalitet til rett tid, og bruke virkemidler som innovasjon, mer valgfrihet og større mangfold i tilbudet for å nå dette målet.

Helse- og omsorgstjenestens behov for å tilpasse og endre seg har alltid vært der. Nå ser vi endringsbehov drevet frem av blant annet medisinske og teknologiske nyvinninger, forlenget levealder, endret sykdomsbilde og økte og endrede forventninger til tjenesteleveransene.

Betydningen av innovasjon styrkes i møte med problemstillingen: Hvordan løse utfordringene tjenesten står ovenfor innen de samme økonomiske rammene, og samtidig bedre kvaliteten og utløse besparelser gjennom økt produktivitet? Å gjøre mer av det samme er ikke et alternativ, svaret må være å gjøre ting annerledes. Noen sa en gang: Toppen av galskap er å gjøre de samme tingene, på den samme måten, og forvente et helt annet resultat...

Betydningen av innovasjon for den enkelte handler om den konkrete forskjellen i livet til pasientene det gjelder. Nye medisiner og ny teknologi bidrar til å gi behandling på nye og bedre måter. Kikkhullskirurgi med ny teknikk og nye anestesiformer, har forkortet restitusjonstiden, og muliggjort kirurgi i tilfeller ikke har vært mulig for pasientene å tåle en ordinær operasjon.

Pasientene bærer beviset på kraften som ligger i gode ideer og nye løsninger. For eksempel ga HVPU-reformen i seg selv økt levealder, altså ved å legge ned store institusjoner og gi folk egen bolig.

Vi kjenner eksempler fra andre land på at innovasjon nå omtales som en kjerneaktivitet i helse- og omsorgstjenesten, og vi ser en styrket kobling mellom forskning og innovasjon, senest i det europeiske rammeprogrammet Horisont 2020.

Det er et tilsvarende utviklingstrekk vi ser i nasjonal helse- og forskningspolitikk.

Forventninger til HelseOmsorg21

HelseOmsorg21-strategien kommer til å tegne et kart for hvordan arbeidet med forskning og innovasjon i helse- og omsorgstjenesten kan se ut i fremtiden. Vi ser allerede konturene av kartet.

Forventningene til strategien er store, fra vår side, fra forsknings- og innovasjonsaktørene, fra industrien og fra bruker-, pasient- og profesjonsorganisasjoner.

Hva regner vi med vil skje?

  • Vi forventer, større involvering av pasientene og større verdi av forskning og innovasjon for pasientene som sluttbruker.
  • Vi forventer, at strategien vil utløse en mer effektiv bruk av ressursene i forskning og innovasjon totalt sett.
  • Vi forventer, et mer utstrakt nasjonalt samarbeid og innsats på tvers av alle nivåer og sektorer. Samarbeid bidrar til å heve kvalitet og spredning i tjenesten.
  • Vi forventer, kunnskapsproduksjon og kunnskapsanvendelse som bidrar til å nå viktige helse- og omsorgspolitiske målsetninger der relevansen for tjenesten er førende.
  • Vi forventer, etisk forsvarlig forskning og god ivaretakelse av pasienten og pårørende. Vi forventer, innspill som kan gi et kunnskapssystem som er hensiktsmessig innrettet, og virkemidler som følger hverandre og støtter opp om en helhetlig kunnskapskjede.
  • Vi forventer, at nasjonale utfordringer ses i sammenheng med globale utfordringene på helsefeltet. Kunnskap er i sin natur internasjonal og kjenner ikke landegrensene.

Mye av verdien av en strategi ligger i oppfølgingen av den. Hvilke endringer den faktisk vil skape i tjenesten og hvordan disse vil merkes for pasientene og for de som jobber der.

I juni er strategien ferdig og da vil dette arbeidet starte for fullt.

Betydningen av innovasjon for helse- og omsorgssektoren

Jeg har snakket om betydningen av innovasjon for helse- og omsorgssektoren. Nå skal jeg være mer konkret.

1. Innovasjon som en del av svaret på de store samfunnsutfordringene

Helse- og omsorgstjenesten står overfor krevende utfordringer de neste tiårene, med økte behov og forventninger, høyere krav til innhold og kvalitet og knapphet på helse- og omsorgspersonell.

Skal dette gå i hop krever det en mer fornuftig og effektiv bruk av ressurser, og tjenester kjennetegnet av god kvalitet og trygghet for pasienten. Innovasjon vil derfor være en del av svaret på hvordan vi skal møte dette.

2. Betydningen av innovasjon for bedre kvalitet, pasientsikkerhet og effektivitet

Innovasjoner driver frem endringer i innhold og organisering av tjenesten. Målet må være at endringene fører oss i en retning av mer brukerorienterte tjenester, bedre kvalitet, pasientsikkerhet og effektivitet. Mange av dagens innovasjoner gjør det enklere å meste egen sykdom, stille bedre diagnoser og tilby en mer målrettet behandling.

Fremover vil det skje en omfattende utvikling av ny velferdsteknologi, kommunikasjonsteknologi, medisinsk teknologi og ikke minst legemidler som i større grad blir individtilpasset og skreddersydd den enkelte pasient.

Samlet sett er det grunn til å forvente at ny teknologi skal gi bedre kvalitet og pasientsikkerhet gjennom mer effektiv og brukerorientert diagnostikk, behandling, rehabilitering og hjemmebasert eller lokalt basert behandling, rehabilitering, pleie og omsorg. Og husk: Virkemidler som er utviklet for å brukes hjemme hos pasienten, kan brukes både i sykehjem og i sykehus. Hvis det er mangel på overvåkningsplasser, hvordan kan vi teknologisk overvåke likevel, når behovet er der?

3. Nasjonal helse- og sykehusplan og innovasjon

Regjeringen skal fremme en nasjonal helse- og sykehusplan for Stortinget. Pasientenes helsetjenesete. Pasientrettighetsloven slår fast: ingen beslutninger om pasienten uten pasienten. Det skal være slik både for den enkelte pasient og på systemnivå.

Planen skal sikre at Stortinget er informert om status og utfordringer i spesialisthelsetjenesten, gjøre det mulig for Stortinget å ta de viktigste beslutningene om hvordan spesialisthelsetjenesten skal utvikles og være en operativ plan for å møte det fremtidige behovet for helsetjenester. Planen skal rulleres hvert 4. år.

Arbeidet med planen er i gang. Vi ønsker å identifisere trender innen medisinsk, teknologisk og tjenesteutvikling med betydning for organiseringen av tjenestene både innad i sykehusene, eksempelvis introduksjon av nye faggrupper, og innen en mer helhetlig sykehusstruktur. Det kan blant annet handle om skifte i behandlingsnivå og oppløsning av tradisjonelle skiller i hvem som gjør hva.

Innovasjon er en trend i den forstand at det er et utviklingstrekk, en tendens i tiden. Innovasjon er en aktivitet som pågår i hele tjenesten, fra pasientbehandling, forskning, opplæring, IKT til stab- og støtteområdet.

Selv om sykehusene var tidlig ute med kommersialisering av forskningsresultater, er det først i de senere årene at det kan spores en systematisk og økende innovasjonsaktivitet. Før var det på ildsjel og pilotbasis. Dette har skjedd parallelt med, og til dels som en følge av, stortingsmeldinger, styringssignaler til sykehusene, tydeliggjøring av regelverk for kommersialisering av forskningsresultater og interdepartementale satsninger og strategier på innovasjon i helsesektoren. Økt innovasjonsaktivitet er en villet utvikling. Men, jeg tror mange reflekterer over i møte med sykehusene at det ikke alltid er innovasjon som slår en. Den nye planen skal bygge videre på nødvendigheten av innovasjon og innovative prosesser.

4. Forskningsbasert og behovsdrevet innovasjon

Innovasjoner har gjerne ulike opprinnelser, eller utgangspunkt.

En innovasjon kan være basert på resultater fra forskning. Det kan være utvikling av nye medisiner eller behandlingsmetoder.

Slike innovasjoner er viktige ut i fra flere begrunnelser.

Fra vårt ståsted, som er en betydelig finansierer av forskning, handler det om å få mer ut av investeringene også i forskning. Om å sikre at resultatene fra forskning tas videre og omdannes til nye produkter, løsninger eller metoder som kan tas i bruk av tjenesten, og gjøre den til det bedre.

La meg få dele et eksempel:

Forskere ved NTNU og St. Olavs hospital har utviklet et verktøy som skal gi pasienter med såkalt selvmordshodepine et bedre liv. Selvmordshodepine beskrives som den mest intense smerten et menneske kan erfare. De fleste får det i 20- og 30-årsalderen og forblir uføre resten av livet, smertene kan ha stor påvirkning på familie- og sosialt liv. Det er vanskelig å behandle selvmordshodepine, derfor har forskerne tenkt nytt.

De har utviklet en "Multiguide", som er et instrument som kan brukes til å lamme en nerveknute bak nesebihulene med Botox, mest kjent fra litt andre formål. Forskerne er nå i en prosess for å søke internasjonal patent på Multiguiden, med bistand fra NTNU Technology Transfer Office og de vil også søke om EU-midler.

Den andre opprinnelsen er opplevde behov eller ideer fra pasienter eller helsepersonell om hvordan tjenesten kan forbedres. Slik behovsdrevet innovasjon er viktig fordi den vektlegger et viktig perspektiv, den brukerorienterte helse- og omsorgstjenesten.

I et forprosjekt finansiert av InnoMed (Nasjonalt kompetansesenter for behovsdrevet innovasjon i helsetjenesten) er det utviklet en app til smarttelefoner, basert på en idé fra rusmisbrukere. Appen er kalt "Digital støttespiller" og skal bli et praktisk hjelpemiddel for rusmisbrukere i utfordringene med å skaffe bolig, skolegang eller arbeid etter at rusbehandling er gjennomført. Dermed håper man å hindre tilbakefall.

Rusbehandling Midt-Norge HF og Trondheim kommune v/Stavne Arbeid og Kompetanse KF er prosjekteiere.

Ved Åkra sykehjem i Karmøy er putene i stolene endret slik at hvis noen urinerer i stolen så blir bare sitteputen vår, ikke hele ryggputen også.

Både forskningsbasert og behovsdrevne innovasjoner er viktige for helsetjenesten fordi de sidestiller forskerkunnskapen på den ene siden, og den erfaringsbaserte og brukerkunnskapen på den andre siden.

5. Helseregionene og kommunene som innovative innkjøpere (fremme innovasjon gjennom offentlige anskaffelser)

I regjeringsplattformen er vi tydelige på at offentlig sektor har en viktig rolle som pådriver for innovasjon. Staten kan, med sin store innkjøpsmakt og evne til å bære risiko, benytte sin bestillerrolle til å legge grunnlaget for innovasjon innenfor mange næringer. For å belyse dette: I 2011 var eksempelvis anskaffelser i statsforvaltningen beregnet til drøyt 168 milliarder kroner, og kommuneforvaltningens anskaffelser var drøyt 145 milliarder kr.

Vi vil blant annet forenkle loven om offentlige anskaffelser og utvikle en veileder for privat-offentlig samarbeid, og sørge for at offentlige innkjøpere benytter seg av denne.

Vi har et mektig virkemiddel: Innovasjon gjennom offentlige anskaffelser handler om å finne bedre løsninger på virksomhetenes oppgaver ved å ta i bruk kjente varer og tjenester på nye områder, eller ved å utvikle nye produkter. Klarer vi å gjø2re det mer attraktivt for private bedrifter å investere i nye produkter, tjenester og prosesser, kan vi stimulere til økt næringsutvikling og samtidig bedre offentlige tjenester.

Jeg har også lyst til å snakke om metoden før-kommersielle anskaffelser. Dette er en metode for anskaffelse av forsknings- og utviklingstjenester, som er unntatt lov om offentlige anskaffelser.

Metoden oppmuntrer til utvikling av produkter og tjenester som på en bedre måte vil dekke oppdragsgivers behov enn eksisterende løsninger. Den gir fordeler for både oppdragsgiver og leverandør: 1) tidlig utprøving gjør at oppdragsgiver kan unngå å kjøpe produkter som ikke svarer til de reelle behovene 2) kan forkorte tiden et produkt eller tjeneste ellers ville ha for å komme på markedet og 3) gjøre det lettere for leverandøren å forutse etterspørselen etter nye løsninger og bedre samordne sin produktutvikling for å oppfylle konkrete behov hos oppdragsgiver. Dette gir en gjensidig læringsprosess for innkjøpere, fagmiljøer og leverandører. Metoden er velegnet på flere områder, ikke bare de med et stort behov for forskning og utvikling og hvor teknologien har kort livssyklus, slik som IKT. Virkemiddelet offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (OFU) i Innovasjon Norge kan brukes når det er aktuelt å inngå en avtale med én leverandør. Før-kommersielle anskaffelser kan imidlertid også brukes for å legge til rette for en konkurranse om deltakelse i denne fasen av anskaffelsen. De regionale helseforetakene har laget en egen veileder om nettopp dette, ferdigstilt høsten 2013.

Innovasjon vil fortsatt være et viktig utviklingstrekk i helse- og omsorgssektoren.

Det går parallelle løp nå både i mitt departement og i andre departement som vil munne ut i innspill som kan være med på å forme morgendagens politikk.

Jeg vil sitere fra regjeringsplattformen:

"Offentlig sektor kan spille en viktig rolle som pådriver for innovasjon. Stor innkjøpsmakt, og en betydelig evne til å bære risiko, betyr at staten aktivt kan benytte sin bestillerrolle til å legge grunnlaget for innovasjon i mange næringer."

Lykke til med seminaret!