Informasjonsmøte om TTIP-rapport

Litteraturhuset Oslo

Sjekkes mot framføring

 

Kjære alle sammen.

 

 

Slik fremstilte tegneren i the Economist siste runde i WTO.

 

EU og USA sniker seg her ut for en egen privat runde.

 

Vi skandinaver får også en plass i bildet, litt i bakgrunnen i venstre hjørne.

Men engasjerte er vi. Og det fortsetter vi å være.

 

Velkommen til presentasjon av TTIP-rapporten her på Litteraturhuset i dag.

 Jeg er glad så mange engasjerte mennesker har funnet veien hit.

 

For TTIP – frihandelsavtalen som nå forhandles mellom USA og EU– angår oss i høyeste grad.

 

 

TTIP - Transatlantic Trade and Investment Partnership angår oss fordi:

 

  • EU og USA i dag står for halvparten av verdens samlede BNP.
  • En tredjedel av all verdens handel foregår mellom EU og USA.
  • En eventuell avtale vil få ringvirkninger over hele verden.

 

Avtalen kan også få store virkninger for Norge.

 

 

 

  • EU og USA er våre to viktigste handelspartnere.
  • 70 prosent av norsk vareimport kommer fra EU og USA – og de mottar hele 86 prosent av vår eksport!
  • I tillegg er EU og USA våre aller viktigste investeringsmarkeder.

 

Nå når våre viktigste markeder kan komme til å endre takt og tone radikalt– må vi også lære å danse den nye dansen.

 

  • Derfor har vi fulgt prosessen meget nøye siden begynnelsen.
  • Derfor bruker vi alle tilgjengelige kanaler for å holde oss oppdatert.
  • Og derfor ble det bestemt at vi skulle utrede mulige virkninger av TTIP for Norge.

 

Arbeidsgruppen ble nedsatt i fjor sommer.

Den består av eksperter fra de fleste departementer.

 

Resultatet er rapporten som offentliggjøres her i dag.

 

 

En viktig del av arbeidet var å innhente innspill fra organisasjoner og næringsliv:

 

Vi hadde blant annet en åpen internetthøring, samt et åpent møte med interesserte organisasjoner og bedrifter.

 

Vi har fått mange verdifulle innspill. Mange av dere som har bidratt er her i dag.

 

Til dere vil jeg si: Tusen takk for alt engasjementet og alle innspillene!

 

***

 

I dag kan vi trekke følgende konklusjon.

Først og fremst er det grunn til å være optimistisk:

 

TTIP vil antagelig gi betydelig økonomisk vekst og skape nye arbeidsplasser, selv om nøyaktig tallfesting, kan være vanskelig.

 

 

 

En studie utført for Europakommisjonen anslår at avtalen kan gi en økonomisk gevinst på opptil 119 milliarder euro per år for EU og 95 milliarder euro per år for USA.

 

  • Dette tilsvarer 0,5 prosent BNP-vekst for EU og 0,4 prosent for USA!
  • Lønnen for den gjennomsnittlige lønnsmottaker ventes også å øke.
  • Eksporten forventes å øke betydelig for visse sektorer.
  • Og EU og USA legger stor vekt på at avtalen vil komme små og mellomstore bedrifter til gode.

 

Både EU og USA har gitt signal om at avtalen vil omfatte markedsadgang for varer, tjenester og offentlige anskaffelser – og markedsadgang og beskyttelse for investeringer.

 

I tillegg vil den inneholde regelverkssamarbeid.

 

EU og USA er begge enige om at en vellykket avtale, er avhengig av at de fjerner handelshindringer utover tollbarrierer.

 

Det viser seg nemlig at opptil 80 prosent av den totale gevinsten av TTIP vil komme andre steder fra.

 

De største gevinstene vil nemlig komme fra harmonisering av tekniske regler og prosedyrer og liberalisering av tjenestehandel og offentlige anskaffelser. [1]

 

Ifølge både EU og USA gjøres det nå stødige fremskritt på alle områder.

 

 

 

Det har blitt avholdt fire forhandlingsrunder, den siste 10. til 14. mars i Brussel. Neste runde vil finne sted før sommeren.

 

I siste runde var markedsadgang for varer et sentralt tema.

 

Det vi vet om innledende tilbud bekrefter at partnerskapet vil gå langt i fjerning av toll, og at de videre forhandlingene vil dreie seg om andre handelshindringer.

 

Partene diskuterte også bærekraftig utvikling og arbeids- og miljøstandarder. Både EU og USA legger vekt på at TTIP ikke skal føre til lavere beskyttelsesnivåer for arbeidstakere eller for helse, miljø og sikkerhet.

 

Dette er også godt nytt for Norge. Vi er også opptatt av å ivareta høye standarder på dette området.

 

Under toppmøtet i Brussel forrige uke bekreftet Rådspresident Van Rompuy, Europakommisjonens president Barroso og USAs president Obama i en felles erklæring at de holder fast ved målet om raskt å ferdigstille en omfattende og ambisiøs avtale.

 

***

 

Så til det viktigste for oss her i dag:

 

Nemlig konsekvensene TTIP vil ha for Norge:

 

Det skal sies at rapporten er skrevet i en tidlig fase av forhandlingene mellom EU og USA.

 

På mange områder er det vanskelig å vurdere hva utfallet blir.

 

Naturlig nok kjenner vi heller ikke detaljene i forhandlingene.

 

Rapporten gir derfor ikke endelige svar, med den peker på muligheter og utfordringer og forteller oss om hva vi må se nærmere på.

 

 

 

Det er flere positive ting å ta med seg.

plussiden har vi:

 

  • Økt vekst og kjøpekraft som følge av et handels- og investeringspartnerskap mellom EU og USA vil også være gunstig for norsk økonomi.
  • Og Norge kan gjennom EØS-avtalen nyte godt av regelverksendringer, og på den måten få enklere markedsadgang til USA.

 

Mulige utfordringer er likevel:

  • At TTIP vil gi eksportører i EU bedre vilkår i USA enn norske eksportører.
  • Samtidig vil norske eksportører miste fortrinn de har hatt i EU i forhold til konkurranse fra USA.
  • For fiskeeksporten kan det slå alvorlig ut. Det er sannsynlig at konkurransesituasjonen for norsk fiskeeksport vil bli betydelig forverret, siden Norge ikke har tollfrihet for fiskeeksport til verken EU eller USA.

***

 

 

 

La meg starte med å si litt mer om tollbarrierer.

 

Både EU og USA har i utgangspunktet relativt lave tollsatser, særlig på industriområdet.

 

Samtidig er begge parter villige til å strekke seg langt.

 

For vår del betyr en eventuell tollfrihet for EU-bedrifter at norsk industri får en konkurransemessig ulempe på det amerikanske markedet. 

 

Norske bedrifter er allerede sikret tollfrihet for industrivarer i EU gjennom EØS-avtalen. Likevel kan vi anta at konkurransen skjerpes på grunn av bedre vilkår for import fra USA. 

 

Som nevnt, kan fiskeeksporten her møte noen særlige utfordringer, siden EØS-avtalen ikke gir tollfrihet for fiskeprodukter.

 

Samlet sett, vil det derfor være svært viktig på sikt å sikre norske bedrifter lik behandling for både fisk og industriprodukter, som det EU og USA oppnår gjennom TTIP.

 

***

 

Som nevnt, avtalen dreier seg ikke bare om toll. En stor del av gevinsten av TTIP vil komme fra nedbygging av tekniske handelshindre. 

 

Det dreier seg blant annet om:

  • samarbeid om ny lovgivning;
  • å finne likheter og redusere forskjeller i eksisterende lovgivning;
  • og å redusere forskjeller i krav til testing av produkter.

 

I tillegg til overordnede forhandlinger om slikt samarbeid, har EU og USA gått inn i utvalgte varesektorer som for eksempel medisinsk utstyr, kosmetikk, kjemikalier, IKT og kjøretøy.

 

Et eksempel er testing av biler.

 

I USA crash-tester de bilene med en dummy-sjåfør uten bilbelte.

I EU crash-tester de bilene med en dummy-sjåfør med bilbelte.

 

Begge testene er antagelig like gode for å teste bilens egenskaper i en ulykke.

 

Målet er at bilprodusenter for eksempel ikke må gjennomgå slike tester to ganger, på grunn av ulik metode. Det kan spare næringslivet for mange kroner.

 

Samarbeidet om disse tingene skal skje uten at man går på akkord med gjeldende nivå for miljø- eller forbrukerbeskyttelse. Det er ikke et forhandlingstema.

 

Her ser vi mulige positive effekter for Norge.

 

Gitt at TTIP fører til endringer i EUs lovverk, vil vi også bli påvirket gjennom EØS-avtalen.

 

Norske eksportører kan i så fall dra fordel av reduserte handelshindre i handelen med USA.

 

På den annen side: hvis TTIP resulterer i at EU og USA anerkjenner hverandres regelverk som likeverdig, er dette noe Norge antagelig ikke vil få nyte godt av. Utfallet er vanskelig å spå.

***

 

Når det gjelder handel med tjenester, kan vi forvente gevinster for Norge hvis tekniske handelsbarrierer reduseres.

 

Men endringer i EØS-regelverket som resultat av TTIP innebærer ikke automatisk samme rettigheter for norske tjenestetilbydere i USA som for tjenestetilbydere fra EU.

 

Dette gjelder også offentlige anskaffelser, et annet område der EU og USA har høye ambisjoner.

 

Dersom EU og USA lykkes i å komme frem til en omfattende frihandelsavtale på disse områdene, vil det være uheldig om norsk næringsliv får en konkurranseulempe på det amerikanske markedet.

 

***

 

Investeringsvolumet mellom EU og USA er svært høyt.

Og EU og USA har ambisiøse målsettinger for både liberalisering av investeringer i hverandres markeder, og for investeringsbeskyttelse.

 

EU og USA er også blant Norges viktigste investeringsmarkeder.

 

 

 

70 prosent av direkte investeringene til Norge kommer fra EU.

8 prosent kommer fra USA.

 

 

 

Direkte investeringer fra Norge til USA utgjør 11 prosent av totalen.

Direkteinvesteringene til EU utgjør 61.

 

Dette understreker igjen viktigheten av TTIP for Norge.

 

For norske foretak som ønsker å etablere seg i USA, vil TTIP kunne føre til at de får et mindre forutsigbart regelverk å forholde seg til enn konkurrenter fra EU.

 

Ev avtale vil også gi norske investeringer som allerede er gjort, dårligere vern enn investeringer fra EU-konkurrenter.

 

Samtidig er investeringsbeskyttelse, og særlig tvisteløsning mellom investor og stat, et omstridt tema i EU.

 

Tidligere i år annonserte EUs handelskommissær De Gucht at forhandlingene om tvisteløsning mellom investor og stat legges på is inntil videre. EU lanserte forrige uke en offentlig høring om dette regelverket.

 

Fra EUs side har det blitt tydelig uttrykt at bestemmelsene om investeringsbeskyttelse i TTIP ikke skal innskrenke partenes rett til å utforme eget lovverk.

 

***

 

 

 

 

Kort fortalt: Bildet er svært sammensatt.

 

Det som imidlertid er sikkert, er at en slik avtale mellom EU og USA vil få konsekvenser for Norge.

 

Funnene i rapporten sier det samme som innspillene vi har mottatt fra organisasjoner og næringsliv.

 

Det er tydelig at USA oppleves som et vanskelig marked for norske bedrifter. Norsk næringsliv er svært opptatt av å sikres tilsvarende vilkår som konkurrentene i EU.

 

Det blir derfor viktig å utnytte de mulighetene som TTIP innebærer.

Samtidig må vi aktivt forsvare konkurranseposisjonen vår i EU og USA.

 

Det siste vi vil er å involvere oss for lite.

 

***

 

Regjeringen har ennå ikke tatt standpunkt til om det vil være aktuelt for Norge å be om eventuelle forhandlinger med USA.

 

Det kan vi ikke ta stilling til før vi vet mer om utfallet av forhandlingene mellom EU og USA.

 

Både EU og USA har så langt vært svært forsiktige når de uttaler seg om TTIP.

 

For oss på norsk side er det viktig at vi fortsetter å følge prosessen tett.

Vi vil fortsette med å benytte alle tilgjengelige kanaler for å få informasjon.

 

Norge har derfor på vegne av EFTA etablert en handelspolitisk dialog mellom USA og EFTA.

 

Det første møtet fant sted i Washington D.C. i november i fjor.

 

Nå planlegger vi et nytt møte i sommer. Der vil vi også at næringslivet deltar.

 

På møtet skal vi diskutere hvordan USA og EFTA sammen kan samarbeide for å fremme bilateral handel og investeringer.

 

I tillegg bruker vi andre relevante kanaler for å få informasjon og drøfte norske interesser, slik som de årlige Informal Commercial Exchange-talks med USA.

 

EØS-avtalen er vår viktigste plattform i kontakten med EU.  Dette vet jeg min kollega Vidar Helgesen vil utdype etterpå.

 

***

 

For å oppsummere:

 

Dette er en første vurdering av konsekvensene av en mulig stor og viktig avtale.

 

En avtale mellom EU og USA vurderes i seg selv å innebære muligheter for norsk næringsliv.

 

Utgangspunktet vårt er at det å fjerne handelsbarrierer mellom Norge og andre land vil være positivt for verdiskapingen i Norge.

Det fulle vekstpotensialet kan imidlertid ikke tas ut uten at vi også sørger for bedre markedsadgang for norsk næringsliv i USA og i EU.

 

Det vil i første omgang bety en egen frihandelsavtale med USA.

 

En eventuell handelsavtale mellom Norge og USA vil slå forskjellig ut for ulike bransjer og ulike lokalsamfunn.

 

Og den vil innebære store utfordringer for norsk landbruk og norsk matindustri. 

 

Men norsk næringsliv tåler internasjonal konkurranse i dag.

Og vi vil tåle økt konkurranse fra virksomheter i USA.

 

Poenget her er at virkningene på mange måter avhenger av vår omstillingsevne. 

 

Det vil bli behov for en mer omfattende analyse av konsekvenser før vi beslutter hva som vil være den beste måten å ivareta norske interesser på.

 

Det viktige er at vi klarer å utnytte de mulighetene som økt internasjonal handel og nye markeder medfører. Erfaringen vår med dette er tross alt god.

 

Vi har alltid vært en liten og åpen økonomi.

 

Vi har et godt grunnlag, men vi må ha øynene åpne og fortsette å arbeide for å sikre våre interesser på en god måte fremover.

 

Takk for oppmerksomheten.

_***_