Ingen generasjon å miste

Innlegg i Vårt Land, 24. oktober 2014

Fjorten års global innsats for FNs tusenårsmål har vist at konflikt er hovedfienden i kampen mot fattigdom.

Konflikter gjør det vanskelig for barn å gå på skolen, og hemmer og reverserer positiv utvikling mot tusenårsmålene. Heldigvis finnes det løsninger.

Norge har støttet tiltak som sikrer skolegang for syriske flyktninger i Libanon og Jordan. I Libanon har løsningen vært å bruke eksisterende skoler både i et dagskift og et kveldsskift. Løsningen er enkel, men den krever finansiering som Norge har kunnet bidra til. Kronprinsparet og utenriksministeren har nylig besøkt Jordan for å støtte opp om arbeidet med å bistå sine syriske naboer.

I konfliktsituasjoner er fysisk tilgang til områder og mennesker ofte hovedutfordringen. Her er det behov for nytenkning og partnerskap. I samarbeid med fungerende nasjonale eller lokale myndigheter må samfunnets egne ressurser utnyttes bedre. De lokale kreftene må støttes opp av FN, giverland, sivilsamfunnsorganisasjoner, privat næringsliv, akademia og filantropiske aktører.

Dette var mitt hovedbudskap på et stort møte i FNs generalsekretærs pådrivergruppe for Tusenårsmålene i New York i slutten av september.  Jeg tok til orde for at innsats for å nå tusenårsmålene – inkludert utdanning og helse – må være en integrert del av all humanitær bistand.

Mindre enn 2 prosent av den globale humanitære støtten går i dag til utdanning. Vi må gjøre alt som står i vår makt for å sikre at generasjoner av barn og unge som vokser opp som uskyldige ofre for konflikt, får sin rett til utdanning oppfylt. I slike situasjoner er jenter svært utsatt. Marginaliserte grupper som minoriteter og personer med nedsatt funksjonsevne har aller mest å tape. Dette må vies særskilt oppmerksomhet i internasjonal innsats.

Som Vårt Land har omtalt skal Tusenårsmålene som går ut i 2015 erstattes av nye bærekraftmål frem mot 2030. Norge har ikke bundet seg til et bestemt antall mål, men vi har støttet arbeidet for å redusere antallet slik at innsatsen styrkes rundt dem. Bærekraftmålene skal bygges rundt det som har gjort Tusenårsmålene til en suksess: De skal være ambisiøse, men også konkrete, realistiske og målbare.

Verden har aldri vært bedre å leve i enn nå, men vi kan ikke slå oss til ro med gode gjennomsnittstall. Så lenge menneskerettigheter krenkes, folk lider og konflikt nekter millioner å ta del i den positive utviklingen må vi jobbe for å fornye og forsterke arbeidet med Tusenårsmålene.

Nylig konstaterte FN at verden nå opplever fire humanitære kriser av verste kategori. Det dreier seg om Syria, Irak, Sør-Sudan og Den sentralafrikanske republikk. Disse krisene skyldes i stor grad væpnet konflikt. Vi ser nå også at en ebola-epidemi brer om seg i andre land preget av mangeårig konflikt og påfølgende mangel på gode institusjoner.

Konflikter kan blusse opp raskt men tar år å stanse. Norge bidrar i det tidkrevende arbeidet for at parter i konflikt kan finne en vei til fred. For å oppfylle menneskerettighetene, tusenårsmålene og bærekraftig utvikling må vi gjør enda mer.

Skoler kan redde liv og beskytte barn og unge mot overgrep og misbruk. Eksisterende skoletilbud må opprettholdes, også i konfliktsituasjoner. For å oppnå dette vil Norge arbeide mot militarisering av utdanningsinstitusjoner. Skoler normaliserer hverdagen i en ekstrem situasjon og gir håp for fremtiden. Utdanning kan også bidra til at liv blir spart i en krise, gjennom helseopplysning, beskyttelse mot rekruttering til væpnede grupper og menneskehandel.

Grunnleggende helsetjenester og ernæring er også sentralt for å kunne skape bærekraftige samfunn tuftet på fred og utvikling. Humanitære aktører i felt ansetter og lærer også opp lokale felt- og helsearbeidere. Slik blir kunnskap om helse tilført lokalsamfunnene. Lokale ressurser må i krisesituasjoner utnyttes så godt som mulig for primærhelsetjenester, så vel som i helserespons knyttet til spesielle epidemier som for eksempel Ebola.

Vi har ingen generasjon å miste. Barn og unge kan ikke vente til konfliktene legger seg. I kriser må barns utdanning og helse prioriteres av myndigheter, FN og andre aktører. Norge skal bidra til at minst en million flere barn i krise- og konfliktsituasjoner skal få sin rett til utdanning oppfylt. Dette dreier seg ikke bare om en menneskerettighet, men også om å styrke mulighetene for fred og utvikling.