Inn i det ukjente. Forskning og innovasjon for omstilling i norsk næringsliv

Innlegg på Forskningsrådets næringslivskonferanse 2014

*Sjekk mot fremføring*

Kjære forsamling,

Takk for invitasjonen!  Dette blir min første virkelig store anledning som næringsminister til å snakke om regjeringens ambisjoner på forskningsområdet. Og med regjeringens store ambisjoner på dette området, og en så stor, kompetent og forskningstung forsamling er det en glede.

Kunnskap er ett av åtte områder som regjeringen har løftet frem i Sundvolden -erklæringen som spesielt viktige. I erklæringen understreker vi at: ”Kunnskap er avgjørende for å styrke norsk konkurransekraft og bygge landet for fremtiden. En stor satsing på forskning, gjennom både offentlig og privat sektor, vil legge grunnlaget for fremtidens arbeidsplasser i en globalisert verden”.

 ***

I programmet for konferansen stilles det spørsmål ved om Norge nå har det som skal til for å møte en skjerpet global konkurranse. Svaret er nei - og ja.   

Nei - fordi den økonomiske situasjonen i verden stadig er i endring. Vi må tilpasse oss dette landskapet for å opprettholde vår konkurransekraft.

Ja - fordi vi har alle forutsetninger for å kunne klare denne tilpasningen og omstillingen.  

Men: Forutsetninger ikke er nok.

Vi må ha vilje til å lykkes, og vi må investere målrettet i kunnskap  -  skole og utdanning - forskning og utvikling. For å kunne opprettholde det særnorske lønns- og inntektsnivået i Norge over tid, må Norge som andre høykostland i stadig større grad konkurrere på kunnskap. Kunnskap er grunnlaget for innovasjon og høyere produktivitet. Det er derfor et mål både å utvikle en mer kunnskapsintensiv offentlig og privat sektor.

Kjære forsamling,

Næringslivet, det vil si de fleste av dere som er her i dag, er Norges største FoU-utførende sektor. Næringslivet utfører nesten halvparten av all forskning og utvikling i Norge. Dersom forskning og innovasjon skal løftes slik vi har ambisjoner om, kreves det en god dialog og et godt samarbeid mellom stat og næringsliv.  Dette er et samarbeid jeg ser frem til.  Regjeringen har allerede avholdt flere dialogmøter med næringslivet om forskning. Det vil komme flere. 

***

Kompetansekapitalen utgjør i følge Statistisk sentralbyrå 80 prosent av Norges nasjonalformue. Resten er naturressurser og litt finanskapital. I boka ”Et kunnskapsbasert Norge” peker Reve og Sasson (2012) på paradokset i at det likevel er forvaltningen av finanskapitalen som får mest oppmerksomhet – og ikke forvaltningen og utviklingen av kunnskapskapitalen. Dette vil denne regjeringen gjøre noe med.

***

Vi er på vei inn i det ukjente. Vi vet ikke hvordan verden ser ut om tyve eller femti år. Regjeringen er likevel helt klare på hvordan vi skal ruste oss. Noen av våre handelspartnere konkurrerer på bakgrunn av billig arbeidskraft - en samfunnsutvikling vi ikke ønsker. Noen av våre handelspartnere konkurrerer på bekostning av miljøet - som vi ikke aksepterer. Vårt fortrinn må baseres på investering i kunnskap, forskning og utvikling. I tillegg til hardt arbeid. Å utvikle kompetansetunge produkter er i følge regjeringen den beste måten – og kanskje den eneste måten - å opprettholde konkurransekraft uten å måtte veksle inn økonomisk vekst i sosiale goder og miljøets bærekraft.

***

Norge ligger ifølge OECD under gjennomsnittet i EU når det gjelder kunnskapsintensitet i økonomien. Det skyldes dels at noen av våre naturbaserte næringer er svært innbringende, sett i forhold til den mengden kunnskap vi putter inn i dem. Det kan aldri være galt. Samtidig scorer vi lavere på innovasjon i internasjonale rangeringer, og forskningsinvesteringene i norsk næringsliv utgjør en lavere andel av den løpende verdiskapingen enn gjennomsnittet for OECD-landene. Dette vil denne regjeringen se nærmere på.

***

Regjeringen legger derfor til rette for mer forskning i næringslivet. Allerede i årets budsjett har vi økt forskningsinnsatsen, i forhold til Stoltenberg-regjeringens forslag med 560 millioner kroner. Vi har særlig styrket skattefunnordningen og den åpne konkurransearenaen Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA).

 

Regjeringen arbeider som kjent også med en langtidsplan for forskning og utvikling. En viktig føring er hvordan forskning og høyere utdanning kan lede til verdiskaping og økt konkurransekraft. Et viktig formål er å se på mekanismer som får eksisterende næringer til å investere mer i FoU. Å få nye næringer til å vokse ut av eksisterende næringer slik at vi får vekst i nye kunnskaps- og forskningsintensive næringer.

Det er svært viktig for innovativ og ny kunnskap i Norge at vi tar del i – og har tilgang til ny kunnskap som utvikles i utlandet.  Internasjonalisering av forskning og sterk norsk deltakelse på de internasjonale FoU-arenaene bidrar dessuten til:

  • å styrke kvaliteten og relevansen på forskningen
  • og til nettverkbygging med sterke utenlandske kunnskapsmiljøer

Også EU satser tungt på forskning. I en utfordrende økonomisk situasjon har EU vedtatt en nedskjæring i sitt nye langtidsbudsjett sammenlignet med det forrige. Samtidig settes det av mer penger til å stimulere konkurransekraften gjennom forskning og utvikling. Aldri før har europeiske politikere hatt større tro på forskningsbasert verdiskaping som et sentralt virkemiddel for å utvikle flere arbeidsplasser og å få til bærekraftig økonomisk vekst.  Denne oppfatningen deler Regjeringen med vår europeiske kolleger!

Horisont2020 er det største internasjonale forsknings- og innovasjonsprogrammet som har eksistert, med nesten 80 milliarder Euro i tilgjengelige bevillinger over syv år. Dette er rundt regnet 30 % mer i reelle verdier enn det syvende rammeprogrammet.  Her er det mye potensiale for både å løfte norske forskingsmiljøer og å ta del i et større europeisk forskningsfellesskap med de fordeler jeg nettopp har nevnt.

Det er derfor en politisk målsetting å øke næringslivets interesse for deltagelse i Horisont 2020. Det er svært viktig at norske forskningsmiljøer og norsk næringsliv klarer å benytte seg av de mulighetene som ligger i dette samarbeidet. Derfor arbeider regjeringen med en norsk strategi med konkrete tiltak som skal bidra til dette. Strategien skal lanseres om kort tid.

 ***

Kunnskap og kompetanse må kobles til forretning. Forskning og utvikling må omgjøres til innovasjoner. Da generaldirektøren i Generaldirektoratet for forskning og innovasjon i EU-kommisjonen Robert-Jan Smits lanserte Horisont 2020 i Oslo, var han opptatt av at det vanskeligste ikke var å kanalisere penger inn i forskning, men å omgjøre forskningen til innovasjoner. Jeg er overbevist om at det er i samarbeidet og samspillet mellom forskningsaktører og næringslivet at vi må få til omgjøringen Robert-Jan Smits etterlyste.

Jeg hørte nylig den svenske økonomiprofessoren Kjell Nordstrøm snakke om verdien som ligger i den tause kunnskapen. Taus kunnskap handler om at vi vet mer enn vi kommuniserer. Taus kunnskap kan deles gjennom at vi omgås og samarbeider. 

Poenget til Nordstrøm er at den tause kunnskapen aktiviseres i samhandling mellom mennesker, og i konkrete situasjoner. Derfor vi møtes i sosiale nettverk. Dette gjelder i hverdagen ute blant forskere og næringslivsaktører – og det gjelder på møteplasser som denne konferansen.Næringslivet må samarbeide med forskerne både i Universitets- og høyskolesektoren og i vår instituttsektor. Både for å kunne ta egen forskning i bruk, men også for at forskerne skal få tilgang til bedriftenes og næringslivets kunnskap.

Det største bidraget til alle sektorers forskning og kunnskapsbruk kommer gjennom den årlige strømmen av nye, godt utdannede kandidater fra utdanningssystemet. Fremtidens næringsliv er avhengige av hvor mange som velger å ta høyere utdanning. Hva de lærer. Hvilke fag de velger å studere.

Taus kunnskap aktiviseres også i næringsklynger. Næringsklynger handler om hvordan vi evner å få ny forskning, markedsinnsikt og markedsinnflytelse gjennom å samle aktører med kompetanse som utfyller hverandre. En næringsklynge bidrar til å koble de beste, skape synlighet og en dynamikk som kan tiltrekke seg enda flinkere folk, også utenfra. Klynger kan ikke vedtas politisk, men må springe ut av næringslivets interesser og behov. Vi kan derimot bidra til å legge til rette for dem. Det har vi allerede gjort i årets budsjett.  

Offentlig støtte til samspillsarenaer mellom forsknings- og høyere utdannings institusjoner og næringsliv, har økt betraktelig de siste årene. Eksempler på dette er etablering av sentre for fremragende forskning (SFF), sentre for fremragende innovasjon (SFI), forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) og Norwegian Centres of Expertice (NCE). Dette mener jeg har vært en viktig prioritering i forskningspolitikken.

***

Kjære forsamling. 

Jeg skal nå avslutte. Forutsetninger er ikke nok. Staten og næringslivet må samarbeide om å styrke, forvalte og utvikle investeringene i forskning og utvikling. Vi må samarbeide om å omgjøre forskning til innovasjoner som skal bidra til videre vekst.  Jeg er overbevist om at vi kan gjøre dette. Jeg er også overbevist om at vi gjøre det. 

Tusen takk for meg og lykke til med resten av dagen!