Innlegg på Forum for tillitsvalgte i regi av Den norske tannlegeforening

Holdt av statssekretær Lisbeth Normann

Kjære dere,

Takk for at jeg er invitert hit for å snakke om regjeringens politikk på tannhelsefeltet. Det skal jeg gjøre, men jeg vil begynne med å si noe om regjeringens politikk på helse- og omsorgstjenestefeltet generelt.

Ambisiøse mål, både for sykehus og primær- og pleie og omsorgstjenestene NHSP, opptrappingsplan rus og rehab, gjennomgang av helse- og omsorgstjenestene i kommunene, endringer i lov og finansiering, fastlegenes praksis, legevakt, videreføring av SHF, utdanninger for fremtiden etc.

1. Generelt om tannhelsepolitikken

Det har de senere årene vært bred enighet på Stortinget om at det er viktig at innsatsen på tannhelsefeltet rettes inn mot tilgjengelighet til tannhelsetjenester, også spesialisttjenester, å sikre kompetansen og kvaliteten

Dette viderefører denne regjeringen.

I tillegg har det vært enighet om en gradvis opptrapping av det offentlige ansvaret, og et viktig mål har vært å øke hjelpen til dem som trenger det mest, og å bidra til sosial utjevning. Her vet dere at det er uenighet mellom partiene om hvor langt man skal gå.

For å følge opp dette viktige målet er det i denne regjeringens politiske plattform formulert følgende:

  • Regjeringen vil vurdere å utvide det offentlige tannhelsetilbudet til flere pasientgrupper som opplever store tannhelseproblemer
  • Regjeringen vil innføre bedre skjermingsordninger innen tannhelse for personer med lave inntekter og høye behandlingsutgifter

Dette betyr at vi ikke legger opp til såkalte universelle løsninger, også for å ikke skape forventninger om at vi skal utvikle offentlig finansiert tannbehandling til alle, men konsentrere aktuelle økninger til dem som har særskilte tannhelseproblemer eller har ekstra risiko for å utvikle slike problemer, og til personer med lave inntekter og høye utgifter til tannbehandling. Vi mener dette vil bidra til en bedre sosial profil på tannhelsepolitikken og også understøtte viktige sosialpolitiske målsettinger ellers i helsepolitikken, som for eksempel opptrappingsplan for rusavhengige og økt satsing på psykisk helsevern

2. Regjeringens første grep – 2014-budsjettet

...og vi har allerede startet. Dere er godt kjent med at det første Regjeringen gjorde på tannhelsefeltet kom i tilleggsproposisjonen for 2014-budsjettet, som ble fremmet kort tid etter at regjeringen tiltrådte i fjor høst:

  • vi foreslo å forbedre Stoltenberg-regjeringens foreslåtte stønadsordningen til personer som er tannløse i underkjeven, og som ikke er i stand til å kunne bruke løstsittende proteser. Vi foreslo å øke stønadsbeløpet til 100 pst av statens takster, og i tillegg inkludere stønad til ny protese i overkjeven, hvis det også er behovet for det. For den enkelte pasient innebærer dette en økning i stønadsbeløpet med 10.000 – 20.000 kroner, et viktig tiltak tatt i betraktning at mange av disse er minstepensjonister.
  • så vet dere også at vi økte stønadsbeløpet til personer med omfattende munntørrhet, et omfattende problem for mange med kroniske lidelser som gir dem nok plager....
  • og vi foreslo økning i tilskuddet til fylkeskommunene slik at de kan utvide tannhelsetilbudet til personer med odontofobi og til tortur- og overgrepsutsatte.
  • at fylkeskommunene etabler tverrfaglige team av psykolog og tannlege som står for disse behandlingene er et kjempegodt eksempel på systematisk, tverrfaglig samarbeid til beste for pasienter med store tannhelseproblemer

Det er gledelig at forslagene ble vedtatt av Stortinget, og dere er gjort kjent med endringene gjennom det nye regelverket og de nye takstene som HOD har fastsatt, og som dere alle har fått i papirversjon i posten.

Så vet dere også fra "Det gule heftet" at den stønadsordningen som forrige regjering innførte fra 1. juli 2013, dvs stønad på 800 kroner til en tannhelseundersøkelse hvert annet år for personer over 75 år, er avviklet for å gi oss muligheten til å omprioritere og bruke pengene på dem som trenger det mest.

Hva nå videre?

3. Bedre skjermingsordninger

Som jeg sa innledningsvis vil regjeringen innføre bedre skjermingsordninger for personer med lave inntekter og høye behandlingsutgifter, noe som krever nødvendig kunnskapsgrunnlag. Derfor har vi gitt et oppdrag til SSB om å analysere data som kan fortelle noe om kostnader til tannbehandling til personer med svak økonomi.

SSB skal hente data fra flere registre deriblant fra Levekårsundersøkelsen i 2008. I tillegg vil de få tilgang til tilsvarende tannhelse- og inntektsdata fra svenske helsemyndigheter, slik at vi kan sammenlikne oss med svenskene som har hatt generelle stønadsordninger til tannbehandling over lang tid. SSBs rapport vil antagelig foreligge i mai. Med denne som kunnskapsgrunnlag kan departementet starte arbeidet med å vurdere hva slags skjermingsordninger vi skal ha og vurdere både avgrensningen av dem og de økonomiske konsekvensene.

SSB-rapporten vil bli offentlig etter at den er oversendt departementet.

4. Systematisk kvalitetsforbedring

Når det gjelder kvalitet vil denne regjeringen følge opp det oppdraget som er gitt til Helsedirektoratet om å bidra til systematisk kvalitetsforbedring i både offentlig og privat tannhelsetjeneste. Første trinn er å få på plass et standardisert kodeverk for diagnostikk og behandlinger som utføres i tannhelsetjenesten, og at dette implementeres i de elektroniske pasientjournalene. Her blir fagmiljøene invitert med.

Et standardisert kodeverk vil bidra til en bedre systematikk i diagnostikken, og kanskje også i behandlingen. Og et standardisert kodeverk er helt avgjørende for at den enkelte virksomhet selv kan drive systematisk kvalitetsforbedring, og for at vi i Norge skal kunne samle inn data i bred skala om tannhelsetilstand og tannhelseutviklingen i Norge, også fra privat sektor. Vår ambisjon er at vi vil få etablert et tannhelseregister som kan sammenliknes med det som ble etablert i Sverige i forbindelse med den nye stønadsordningen (2008).

Vi vil også videreføre oppdraget til Helsedirektoratet som omfatter tannbehandlingsmaterialer. Oppdraget innebærer at direktoratet (som tilsynsmyndighet etter lov om medisinsk utstyr, kjøper tester av tannbehandlingsmaterialer)tester om produktene er i samsvar med de internasjonale standardene som er utarbeidet. Det er ikke nok å ha et CE, og jeg har forstått at her vil det komme noen interessante resultater.... (fra de testene som ble bestilt i høst)

5. Forskning og kunnskapsutvikling

Det pågår nå en spennende prosess på forskningsfeltet som også omhandler tannhelse, HelseOmsorg21-strategien, en forskings- og innovasjonsstrategi for den samlede helse- og omsorgssektoren.

I dette arbeidet er formålet å bidra til å skape en målrettet, helhetlig og koordinert nasjonal innsats for forskning, utvikling og innovasjon på området.

I arbeidet deltar representanter fra helse- og omsorgstjenestene, næringsliv, forsknings-finansiører, akademia, gründere, profesjonsorganisasjoner, ideelle organisasjoner mv. Norges forskningsråd har sekretariatsfunksjonen, og det er etablert fem arbeidsgrupper under en strategigruppe. Disse er tematisk inndelt i Næringsutvikling, Kommunesektoren (omfatter også fylkeskommuner), Forskningskvalitet og internasjonalisering, Kunnskapssystemet, og Globale helseutfordringer. På bakgrunn av arbeidsgruppenes innspill, skal strategigruppen lage et samlet rapportutkast, som overleveres departementet før sommerferien. Forskning innenfor tannhelsefeltet er også inkludert i dette, men på overordnet nivå.

Dette leder meg over på den særskilte politikken om kunnskap, kompetanse og kvalitet på tannehelsefeltet.

St.meld. nr. 35 (2006 – 2007) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning - Framtidas tannhelsetjenester, fremmet en rekke innsatsområder og tiltak for å styrke kompetanse, kunnskap og kvalitet, bla:

  • Etablering av regionale odontologiske kompetansesentra
  • Etablering av dobbelkompetanseutdanning (spesialist- og forskerutdanning)
  • Desentralisert spesialistutdanning for tannleger
  • og utprøving av ny spesialitet i klinisk odontologi

Dette er områder som i flere år har vært prioritert i budsjettsammenheng. I tillegg har det vært økt innsats på forskning på tannhelseområdet gjennom flere enkelttiltak. Dette vil denne regjeringen videreføre:

  • Etter avtale med Kunnskapsdepartementet har HOD siden 2002 gradvis overtatt finansieringen av utdanningen av tannlegespesialister ved de odontologiske læresteder. Dette har bidratt til å frigjøre midler til forskning ved universitetene, om lag 40 mill. kroner fra HOD i 2013 og for 2014 øker tilskuddet med om lag 6 mill.
  • Tilskudd til oppbygging av regionale odontologiske kompetansesentre (under fylkeskommunenes eierskap siden 2003) som omfatter tilskudd til infrastruktur, kapasitet og kompetanse til blant annet pasientnær klinisk forskning – i 2013 var tilskuddet til forskningsdelen om lag 15 mill. kroner i 2013, dette vil også øke i 2014
  • Gjennom overtagelsen av eierskapet til Nordisk institutt for odontologiske materialer (NIOMas som statsaksjeselskap), har HOD tatt en aktiv rolle med utvikling av klinisk materialforsking, som forutsettes organisert i et samarbeid med kompetansesentrene.

Meld. St. 18 (2012 – 2013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter fra Kunnskapsdepartementet viser at det er behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget på tannhelsefeltet, og at det krever spesiell oppfølging. Behovet for å styrke forskningsinnsatsen innenfor odontologi kom også frem i evalueringen i regi av Norges forskningsråd (NFR) innen biologi, medisin og helsefag i 2011 - og en oppfølgingsrapport fra 2013. Evalueringen pekte på behov for økt forskningssamarbeid og at aktivitetene i større grad bør sees i sammenheng. I tillegg er det behov for å styrke odontologisk forskning med strukturelle virkemidler, som forskerskole, mer praksisrettet forskning og bedre karriereveier for unge forskere.

Med bakgrunn i dette har vi (politisk ledelse) besluttet å utarbeide en helhetlig strategi for forskning, utvikling og innovasjon på tannhelsefeltet. Formålet er å se behov, tiltak og virkemidler for kunnskapsutvikling og implementering av ny kunnskap i en bredere sammenheng. I tillegg kan en slik strategi fungere som veileder for forskere, for de som utøver tjenestene og for myndighetene for oppfølging og prioritering av tannhelseforskning, og for bedre samarbeid.

Det er Kommunetjenesteavdelingen i HOD som har ansvaret for arbeidet, som er igangsatt. Første trinn i arbeidet er å få kartlagt status for forskning, utvikling og innovasjon innen tannhelsefeltet i Norge, ett oppdrag som er lyst ut offentlig.

Vi tar sikte på å ferdigstille Strategi for forskning, utvikling og innovasjon på tannhelsefeltet i løpet av 2014. Vi kommer tilbake til dere og andre sentrale aktører med en invitasjon til innspill og dialog i dette arbeidet for å sikre bred forankring og gode innspill og vi representasjon både fra den offentlige tannhelsetjenesten og private sektor.

6. ESA-saken

Som mange av dere er kjent med, har ESA, overvåkingsorganet for EØS-avtalen, fått klager med påstand om at den fylkeskommunale tannhelsetjenesten mottar ulovlig statsstøtte. Påstanden er at offentlige midler, som er bevilget for å finansiere lovpålagte offentlige tannhelsetjenester til visse prioriterte pasientgrupper, brukes til å subsidiere tannhelsetjenester som ytes til voksne mot betaling i områder hvor det er et marked med både private og offentlige tjenestetilbydere. Dette gir så fylkeskommunene en økonomisk fordel i konkurransen med private tannleger, blant annet ved at de kan ta lavere pris for behandlingen.

ESA har truffet et vedtak i saken, hvor de som har klaget har fått medhold, som betyr at ESA krever at norske myndigheter gjennomfører tiltak for å unngå dette. Blant annet må fylkeskommunene etablere et regnskapsmessig skille mellom den lovpålagte delen av virksomheten og den kommersielle delen av virksomheten, det vil si voksenbehandlingen. Departementet må sikre nye rutiner gjennom lov og forskrifts endringer, som vi håper skal tre i kraft

1. januar 2015. Jeg vil imidlertid oppfordre fylkeskommunene til å starte arbeidet med å legge til rette for separat regnskapsføring for hele 2015.

7. Ny tannhelsetjenestelov – hva nå?

Jeg har forstått det slik at hele tannhelsesektoren i lang tid har ventet på en ny tannhelsetjenestelov. Det å utarbeide en ny lov er en omfattende og krevende prosess, derfor har vi vurdert hvordan vi vil gå videre, og da er det to forhold som er særskilt relevante:

  • Det ene gjelder hovedprinsippet om den enkeltes rett til å velge. Vi vil ha utredet sider ved muligheten til å kunne velge behandler for personer med rettigheter til tannhelsehjelp etter tannhelsetjenesteloven. Dere kjenner antagelig til at "Fritt behandlingsvalg" er et sentralt tema når det gjelder spesialisthelsetjenester og et mål for oss.
  • Det andre gjelder det arbeid regjeringen har satt i gang, og som ledes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet om ny kommunestruktur med mer robuste kommuner med makt, myndighet og oppgaver overført fra staten. I dette arbeidet skal også spørsmålet om eventuell overføring av tannhelsetjenesten fra fylkeskommune til de nye kommunene bli vurdert.

Som dere forstår er de politiske forutsetningene for å sende et høringsnotat med ny tannhelsetjenestelov på offentlig høring blitt endret etter regjeringsskiftet, og vi kommer tilbake til dere senere om detaljene,( dvs etter at det er tatt nærmere stilling til spørsmålet om eventuell endring av forvaltningsnivået for den offentlige tannhelsetjenesten)

Vi mener at tannhelse er en naturlig del av helsetjenestetilbudet og viktig for et helhetlig tilbud. Tannhelse har betydning for befolkningen i alle aldre og har særlige utfordringer for noen, enten dette skyldes økonomi, sosiale forhold, kultur, alder eller kroniske sykdommer.

Denne regjeringen har mye den vil ha gjort på tannhelsefeltet, men vi er avhengig av gode innspill, dialog og samarbeid.

Takk for oppmerksomheten