Innovasjon og næringsutvikling

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Nærings- og fiskeridepartementet

Innlegg ved Næringsminister Monica Mæland på KS Bedrift, Fornebu 9.april 2014

*Sjekkes mot fremføring*

 

En riktig god morgen til dere alle!

La meg si det er en glede å treffe dere som representerer et mangfold av områder med en stor samfunnsmessing betydning.

Dere i KS-bedriftene kjenner samfunnsutfordringene på pulsen.

Dere vet hvilke utfordringer som krever nye løsninger:

  • Hvordan transporterer vi mer på en måte som er effektiv og miljøvennlig?
  • Hvordan organiserer vi våre redningstjenester på en best mulig måte?
  • Hvordan tilpasser vi oss klimaendringene samtidig som vi fjerner årsakene til dem?
  • Hvordan sørger vi for å levere bedre helse- og omsorgstjenester til flere på en rimeligere måte?

Vi tror næringslivet kan levere gode løsninger for våre innbyggere og samtidig sikre effektiv ressursbruk og en lønnsom næringsutvikling.

Dette er også helt sentralt i den næringspolitikken denne regjeringen fører.

 

Men før vi går inn på hvordan vi skal legge til rette for innovasjon og næringsutvikling, må vi se litt nærmere på under hvilke forutsetninger vi fører vår næringspolitikk.

Når Meteorologisk Institutt etter meg vil melde om klimaforandringer, kan jeg også fortelle at norsk økonomi kan oppleve skiftende vær fremover.

Men la det ikke være noen tvil, solen har skint på norsk næringsliv over flere år:

  • Mye går bra.
  • Vi har lav arbeidsledighet sammenlignet med landene rundt oss.
  • Vi har et høyt velstandsnivå, med verdens høyeste BNP pr. innbygger, med unntak av Luxembourg.

Likevel, det finnes mørke skyer: Ifølge DNs konjunkturbarometer forventes 1 av 10 bedrifter å nedbemanne.

 

Se på denne grafen.

Den viser at gapet mellom lønn og produktivitet har blitt stadig større de siste åtte årene.

 Når lønnsveksten over tid ligger over produktivitetsveksten vil lønnsomheten i bedriftene svekkes.

Da taper norske bedrifter sin konkurransekraft!

Det var ikke særnorsk at produktivitetsveksten falt under finanskrisen.

Det særnorske er at myndighetene ikke gjennomførte tiltak som kunne styrke produktivitetsveksten. Norske bedrifters konkurransekraft er derfor svekket.

Om vi skal vinne i den internasjonale konkurransen, må vi skape de beste pakkeløsningene – der kvaliteten på det vi leverer, er best i forhold til prisen vi krever.

Det setter krav til norske bedrifter.

  • Det setter krav til produktutvikling og til investeringer i teknologi.
  • Det setter krav til arbeidstakernes utdannelse og kompetanse,
  • I tillegg setter det krav til oss som legger rammene for næringslivet i Norge.

Vi kan aldri være billigst, derfor må vi være smartest.

Økt konkurransekraft for næringslivet er i Sundvolden-erklæringen pekt ut som en av regjeringens åtte satsingsområder.

Vi er opptatt av å få debatt om årsakene til hvorfor produktivitetsutviklingen har vært svak i Norge.

Regjeringens mål er å skape rom for vekst, å trygge fremtidens velferd og gi folk og næringsliv større valgfrihet.

Så er spørsmålet: Hvordan skal vi forhindre eller tilpasse oss disse næringsklimaforandringene?

Jeg mener det er nødvendig å ta tak på flere fronter:

  • Vi må først og fremst sørge for å ha gode rammevilkår for næringslivet.
  • Og vi må sørge for å dyrke kunnskap, kompetanse og teknologiutvikling.

 

1.  Gode rammebetingelser – handlingsregelen

Hovedoppgaven vår i regjering er og blir å føre en forutsigbar økonomisk politikk, som bidrar til stabilitet for næringslivet.

Derfor holder vi oljepengebruken på et ansvarlig nivå.

Vi følger handlingsregelen.

Men vi skal ikke bare holde oss under prosentmålet på fire prosent.

Vi skal også følge handlingsregelens intensjon om hvordan pengene brukes.

Intensjonen var nemlig at pengene skulle brukes på

  • Vekstfremmende skattelettelser
  • Utbygging av infrastruktur
  • Utdanning og forskning
  • I tillegg skal vi gjøre det lettere å drive virksomhet, gjennom forenklingsarbeidet vårt.

 

Vi har prioritert vekstfremmende skattelettelser:

  • Vi har redusert formueskatten – som gjør det mer lønnsomt å investere i egen bedrift. Det er bra for hver enkelt bedrift – og det er viktig for konkurranseevnen vår.
  • Vi har fjernet arveavgiften, fordi vi vil legge til rette for at familieeide bedrifter blir i familien. Dette er bedrifter som veldig ofte har en sterk lokal forankring og har stabilt og langsiktig eierskap.

I tillegg har vi satt ned skatten på vanlig lønnsinntekt.

Da sitter simpelthen hver enkelt av oss igjen med mer av det vi tjener.

Felles for denne politikken er at den er landsomfattende.

Dette er forbedringer som kommer næringslivet i hele Norge til gode.

 

En annen betingelse for næringsaktivitet er at varer og tjenester finner veien fra produsent til forbruker.

Tap av tid, fergebilletter og uforutsigbare kjøreforhold – som ut hit til Fornebu - gir næringslivet vårt en åpenbar konkurranseulempe.

Regjeringens storstilte satsing på samferdsel er derfor også en sentral del av næringspolitikken.

I Norge har vi noen eksempler på hvordan offentlig-privat-samarbeid (OPS) kan fungere, blant annet motorveien mellom Grimstad og Kristiansand.

Det er et prosjekt som ble bygget i henhold til budsjett, innenfor tidsrammen og som vedlikeholdes av vegeier frem til staten vederlagsfritt overtar vegstrekningen.

Det viser oss at en viss nytenkning også bør prege samferdselssektoren.

Og vi har tenkt nytt på flere fronter.

Vi er nå i ferd med å oppkapitalisere et eget infrastrukturfond, som skal ha en samlet kapital på 100 milliarder kroner.

 

Som Erna sa det: Kunnskap er den nye oljen.

En åpenbar forutsetning for langsiktig velstand, vekst og innovasjon, er kunnskap.

Utviklingen nå går i retning av at næringslivet blir stadig mer spesialisert, med høyere kompetansebehov og omstillingsevne.

For å møte dette behovet må vi starte allerede i grunnskolen – og prioritere kunnskap gjennom hele skoleløpet.

Vi har satt i gang et realfagsløft

Og vi har satt i gang et løft for etter- og videreutdanning av lærere.

Dessuten er vi opptatt av å styrke fagopplæringen i videregående, med økt kontakt mellom skole og bedrift, og mer tilpasset opplæring.

Derfor må vi blant annet gjøre det mer attraktivt å velge yrkesfag.

Vi har bevilget 114 millioner kroner til et yrkesfagløft for å bedre kvaliteten på utdanningen og øke gjennomføringen.

I denne kunnskapssatsningen har vi også ambisjonen om å gjøre Norge til et av verdens mest innovative land.

Norge har på mange områder hevdet seg bra på både teknologiutvikling og omstilling.

Da vi fant den første oljen i Nordsjøen i 1969, var det få som kunne forestille seg det eventyret som lå framfor oss. 

Men norsk næringsliv har utnyttet de mulighetene som lå deg, de har omstilt seg ved å ta i bruk mer effektive produksjonsmetoder, automatisering og ny teknologi.

Og resultatet kan vi høste av i dag.

At Norge relativt sett har en god konkurranseposisjon i dag, er selvsagt et resultat av at vi både er gode og heldige.

Når vi forklarer velstanden vår, kan vi ikke overse olje- og gassforekomstene på sokkelen.

Men mens naturgitte forhold er flaks, er vår forvaltning av dem og vår omstillingsevne – dyktighet.

 

For å sikre fremtidig verdiskaping må vi utvise dyktighet også fremover.

Det innebærer også at vi må ha evne til å tenke nytt, til å omstille oss i tide og til å bruke ressursene mer effektivt.

Satsing på produktutvikling og innovasjon medfører ofte risiko og det kan bety tunge økonomiske løft.

Derfor har staten flere ordninger som skal dempe risikoen, ordninger som jeg er sikker på er relevante for mange av bedriftene samlet her.

Vi trenger nemlig at flere bedrifter løfter ideene opp fra tegnebrettet, inn i produksjonshallene og ut på verdensmarkedet.

Som Norsk Industri understreker i sin siste Konjunkturrapport:

Bare én femtedel av offentlige forskningsmidler går til næringsrettet FoU. Det er ikke spesielt høyt i forhold til andre land.

Derfor gjør vi noe med det.

I 2014 har vi bevilget 27,7 milliarder kroner til forskning og utdanning

Det er over 320 millioner kroner mer enn forrige regjering.

I tillegg prioriterer vi programmer som:

SkatteFUNN-ordningen, Brukerstyrt innovasjonsarena, BIA og oppretter et nytt klyngeprogram, Global Centres of Expertice.

 

Helt tilslutt – gjennom forenkling – ønsker vi å spare næringslivet for 15 milliarder i årlige kostnader innen slutten av 2017.

Vi vil at bedrifter, gründere, eiere og ansatte skal få bruke mer tid på å skape verdier og beholde mer av de verdiene de skaper.

Som en naturlig forlengning av dette forenklingstankegangen finner vi arbeidet med kommunereformen.

Som jeg er sikker på de fleste fikk med seg anbefalte Ekspertutvalget for kommunereformen færre og større kommuner.

Dette er også i tråd med det regjeringen ønsker hvor målet er å sikre gode velferdstjenester til alle. Vi ønsker sterke og robuste kommuner, som kan få flere oppgaver og mer ansvar.

Nå skal jeg overlate til Kommunal- Moderniseringsdepartementet å følge opp kommunereformen, men sett fra Nærings- og Fiskeridepartementets side trenger også næringslivet sterke og robuste kommuner.

For det første trenger bedriftene næringsvennlige lokale forvaltningskrefter:

Noen bedrifter leverer varer, tjenester og løsninger til det offentlige. De trenger dyktige innkjøpere i kommunene:

  • Innkjøpere som kjenner kvalitet;
  • Som velger det gunstigste tilbudet etter en helhetsvurdering – ikke bare laveste pris – og;
  • Som støtter innovative bedrifter i lokalmiljøet slik at de dyktigste næringsaktørene vinner anbud og lykkes.

Dette tjener vi alle på: Kommunene, bedriftene og brukere av leverte tjenester, nemlig innbyggerne.

For det andre trenger bedriftene kommuner der det er gode muligheter for næringsvirksomhet:

  • Bedriften trenger en kommune der bedriften får utfolde og utvikle seg;
  • Bedriften trenger en kommune som er en medspiller, ikke en motspiller;
  • Og bedriften trenger en kommune der potensielle arbeidstakere ønsker å bo – med et sunt boligmarked, offentlige tjenester som skole og helsestell og gode fritidstilbud.

Og for det tredje trenger bedriftene aktive kommunepolitikere.

 

Regjeringen skal føre en politikk for omstillingsdyktige, norske bedrifter.

Dette gjelder ikke minst de kommunale virksomhetene underlagt KS Bedrift.

Jeg nevnte innledningsvis de samfunnsutfordringene som møter mange av bedriftene her, og spennvidden er stor:

  • Fra hvordan vi kan fjerne plast fra havet;
  • Til tjenesteinnovasjon og forbedring av brann- og redningsetater i etterkant av Lærdal-brannen;
  • Til hvordan god havnedrift gjør det mulig å ta unna for den økte godsmengden;
  • Og sist, men ikke minst, til helsemarkedet som er et krevende vekstmarked for norske bedrifter. Vi har lovende nærings- og forskningsmiljøer og gode virkemidler for å styrke innovasjon i omsorgsektoren, som fritt brukervalg.

Kommunereform, modernisering av omsorgssektoren og økt bruk velferdsteknologi er tre sider av samme sak. Velferdsteknologi skal være en integrert del av omsorgstjenestene i mer robuste kommuner innen 2020.

Dere skal altså være med å drive samfunnet fremover på viktige områder og vi skal være med å sørge for at dere er konkurransedyktige.

 

Vi tenker helhetlig om næringspolitikken.

Og vi er ikke redd for å tenke nytt verken når det gjelder samferdsel eller skatt.

Samtidig har vi respekt for det som fungerer av eksisterende rammebetingelser.

Arbeidet med å styrke konkurransekraften vår er nettopp startet.

Men vi har tro på politikken vår og vi har tro på de grunnsteinene vi nå legger for norsk konkurransekraft:

  • Gjennom forskning, utdanning og kompetanse
  • Gjennom forutsigbarhet og stabile rammebetingelser
  • Gjennom infrastruktur som fungerer
  • Og gjennom forenkling, satsing på sterke kommuner og omstillingsdyktige kommunale virksomheter.

Prioriterer vi dette, skal Norge ha gode sjanser til å hevde seg i framtiden.

Takk for oppmerksomheten og lykke til videre!