Innvandrerne øker tilgangen på arbeidskraft med realfagsutdanning

I en ny rapport bruker SSB en tidligere spørreundersøkelse til å fordele fremtidige innvandrere etter utdanning. En god del innvandrere har utdanning i ulike typer realfag.

SSB har gjort generelle forbedringer i beregningene og tar også i bruk opplysninger fra en tidligere spørreundersøkelse for å fordele fremtidige innvandrere på ulike utdanninger frem mot 2030. Den nye rapporten gir et tydeligere bilde av kompetansebehovene i samfunnet. Fremdeles er det en del innvandrere som det mangler utdanningsopplysninger for.

- Kunnskap og kompetanse er avgjørende for å styrke norsk konkurransekraft og bygge landet for fremtiden, og SSBs nye rapport gir oss bedre grunnlag for å planlegge for riktig kompetanse i tiden som kommer, sier statssekretær Bjørn Haugstad.

En relativt stor del av innvandrerne på videregående nivå har utdanning i naturvitenskaplige fag og ulike håndverksfag, sammenlignet med den øvrige befolkningen. Svak fullføring i den øvrige befolkningen gjør at beregningene likevel viser mangel på denne type arbeidskraft frem mot 2030. SSB skriver videre at innvandrere i forholdsvis liten grad har lærer- og pedagogikkutdanning. Mangelen på arbeidskraft med kort høyere utdanning innen pleie- og omsorg eller lærer- og pedagogikkutdanning er større i SSBs nye rapport enn i fjorårets fremskrivningsrapport.

SSBs beregninger viser et overskudd av arbeidskraft med lang høyere utdanning. SSB forklarer at overskuddet på masternivå ikke uten videre betyr stor arbeidsledighet for de masterutdannede, men at arbeidskraft med masterutdanning kan komme til å måtte påta seg arbeidsoppgaver som de er overkvalifisert til.

Rapporten er tilgjengelig på SSBs nettsider her.

SSBs framskrivningsrapport er finansiert av Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.