Staten tilbyr bøndene 3,5 prosent inntektsvekst

Jordbruksoppgjøret:

Staten tilbyr jordbruket samme gjennomsnittlige inntektsøkning som andre grupper på 3,5 prosent. Staten foreslår flere forenklingstiltak enn noen gang tidligere og gir bedre inntektsmuligheter for heltidsbruk.

Halvert prisøkning og mindre subsidier
Staten foreslår en økt totalramme på 150 millioner kroner som gir en inntektsutvikling på 3,5 prosent. Prisøkningen for forbrukerne blir nesten halvert i forhold til i 2013 og foreslås satt til 340 millioner kroner. Dersom næringsmiddelindustrien og matvarekjedene velger å la forbrukerne betale for bøndenes økte inntekter, vil det utgjøre 140 kroner per år for en gjennomsnittshusholdning.

Budsjettstøtten foreslås redusert med 250 millioner kroner.

Artikkelen fortsetter under bildet.

 Fra overrekkelsen av Statens tilbud i dag
Fra overrekkelsen av Statens tilbud i dag, fra v: Statens forhandlingsleder Leif Forsell, leder Merete Furuberg, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og leder Nils T. Bjørke, Norges Bondelag. (Foto: LMD) Klikk på bildet for stort format, kan fritt benyttes.

Forenkling
Aldri før har staten foreslått så mange forenklingstiltak i statens tilbud som i år. Både regelverk og støtteordninger foreslås avviklet. Ordninger og tilskudd som tilfaller bønder direkte, og som stimulerer til økt produksjon, prioriteres. Til sammen foreslår staten over 30 større og mindre forenklinger. 

- Tilbudet følger opp regjeringens og Stortingets mål om økt produksjon og landbruk over hele landet. Tilbudet følger også opp prioriteringene i regjeringens politiske platt­form om færre statlige begrensninger, større handlingsrom til de nærings­drivende, en viss vridning av tilskudd mot dem som lever av jordbruk på heltid og økt matproduksjon. I tillegg foreslår staten et trettitalls større og mindre forenkl­inger i jordbruksavtalens relativt kompliserte virkemidler, sier statens forhandlingsleder, departementsråd Leif Forsell.

Melkekvoter og økt produksjon
Staten foreslår å heve kvotetaket i melkeproduksjon til 1,2 millioner liter for alle foretak og å avvikle særbestemmelsene for samdrifter. Dette betyr at dagens begrensninger om at bare fem bønder kan gå sammen, og at de ikke må bo lenger enn 17 km fra hverandre, oppheves. Andelen kvote som må selges til staten reduseres fra 50 til 20 prosent. Det foreslås å utrede behovet for større melkekvoteregioner frem mot jordbruksavtalen i 2015.

Det blir samme tilskudd for alle typer sau, uavhengig av driftsform i næringen. Dagens satser som gis til antall dyr reduseres, og de frigjorte midlene overføres som slaktetilskudd. Dette for å stimulere til øke kjøttproduksjon.

I flere sektorer overføres det midler til ordninger som mer effektivt stimulerer til økt produksjon. Flere tilskuddsordninger avvikles eller slås sammen med andre, og en rekke differensieringer og tak fjernes. Staten foreslår også å sette i gang flere utredninger med sikte på ytterligere forenkling, blant annet skal miljøvirkemidlene gjennomgås.

Forsterket satsing på lokalmat og grønt reiseliv
Omsetningen av lokalmat har de siste årene økt vesentlig mer enn matvaremarkedet for øvrig, og passerte tre milliarder kroner i 2013. Dette er produkter som forbrukerne etterspør og som gir driftige og nyskapende bønder mulighet til å hente ut ekstrainntekter. Staten foreslår å øke satsingen med 24 millioner kroner slik at flere bønder kan oppnå nye inntektsmuligheter i dette markedet.

Staten foreslår også å øke tilskuddene til skognæringen med 10 millioner kroner i tilbudet.

Presentasjon av Statens tilbud.
Presentasjon av Statens tilbud, fra v.: Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg, leder i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke og Statens forhandlingsleder Leif Forsell. (Foto: LMD) Klikk på bildet for stort format, kan fritt benyttes.