Historisk arkiv

Kan vi få mer ut av innovasjonsinnsatsen?

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Nærings- og fiskeridepartementet

Innledning til debatt ved Næringsminister Monica Mæland på Signalkonferansen, Oslo 3.juni 2014

*Sjekkes mot fremføring*

(Dersom kronprinsen fortsatt er tilstede:)

Deres kongelige høyhet.

Kjære alle sammen.

Innovasjon Norge har 10-årsjubileum i år.

I løpet av disse ti årene har dere hatt stor betydning for norsk næringsliv og for norsk verdiskaping. Tusen takk for innsatsen så langt, og gratulerer med ti gode år.

La meg også gratulere Anita Krohn Traaseth som ny administrerende direktør i Innovasjon Norge.

Det er en krevende jobb, men også utrolig spennende og veldig viktig.

Med over 700 ansatte i inn- og utland har Innovasjon Norge fantastiske muligheter som virkemiddelaktør.

Dere har god kjennskap til norsk næringsliv. Dette er kanskje en av grunnene til at selskapet er en så populær arbeidsgiver.

Dere har med andre ord mye å være stolte av, når vi ser tilbake på de siste ti årene.

 

I dag skal vi derimot se fremover.

Innovasjon Norge skal være en aktør som bidrar til at norsk næringsliv kan møte fremtidens utfordringer og muligheter.

Innovasjon Norge er regjeringens virkemiddel for å få fram:
- flere gode gründere,
- flere vekstkraftige bedrifter
- og flere innovative næringsmiljøer.

Slik skal Innovasjon Norge bidra til å oppfylle våre ambisjoner for økt konkurransekraft for norsk næringsliv og for at vi skal bli et av de mest innovative landene i Europa.

 

I regjeringsplattformen varslet regjeringen at vi vil videreutvikle Innovasjon Norge som organisasjon, og prioritere de landsdekkende ordningene som forvaltes av Innovasjon Norge.

Vi er i startgropen med dette arbeidet.

Formålet med gjennomgangen er å bidra til at Innovasjon Norge blir en mer effektiv virkemiddelaktør som prioriterer virkemidlene med høyest innovasjonseffekt og som er enklere å forholde seg til for kundene. 

Jeg vil utfordre Innovasjon Norge til å utvikle denne kunnskapen for å skape et bedre og mer effektivt selskap.

Når vi vet mer om hvordan virkemidlene fungerer, så kan vi naturligvis gi et bedre kunnskapsgrunnlag om hvordan vi kan få mer ut av innsatsen.

Frihet er også et viktig stikkord i denne videreutviklingen.

Jeg er opptatt av at selskapet skal få handlingsrom til å nå sine mål.

Dette betyr at vi som er eiere og oppdragsgivere må la selskapet finne de beste løsningene.

Innovasjon Norge har mange og forskjellige oppdragsgivere.

Selskapet har i dag 20 eiere.

Innovasjon Norge må hvert år forholde seg til over 40 oppdragsbrev med ulik grad av detaljstyring.

Jeg tar vel neppe for hardt i når jeg påstår at styringssignalene ikke alltid har vært sammenfallende!

Jeg ønsker meg et Innovasjon Norge som griper de mulighetene selskapet har. Et selskap som bygger sin virksomhet på kunnskap om hva som virker, som lærer og forbedrer sin virksomhet og som gir gode råd til myndighetene om innovasjon og verdiskaping.

Innovasjon Norge er det naturlige kontaktpunktet for lovende vekstbedrifter når de trenger bistand for å slå gjennom i markedet.

Det har Innovasjon Norge vært og det skal Innovasjon Norge fortsette å være.

 

Finn Kristian Aamodt pekte på mye av det vi diskuterer i dag:

  • Verden står overfor store utfordringer som norsk næringsliv har gode forutsetninger for å løse.
    Samtidig trenger norsk næringsliv flere stødige bein – i tillegg til petroleum - å stå på.
    Hvordan skaper vi en vinn-vinn-situasjon ut av dette?
  • Hvordan kan vi få mer ut av innsatsen og etablere nytt og konkurransedyktig næringsliv i den andre enden?
  • Og hva er konsekvensen for innovasjonspolitikken og virkemidlene?

Finn trekker også opp noen forslag til videre arbeid som gir oss mye å snakke om – i dag og framover.

 

Temaet for debatten etterpå er altså:
”Norge forsker og utvikler, men hvor blir det av de kommersielle resultatene?”.

Jeg kan betro dere at regjeringen er veldig opptatt av hvordan vi klarer å innovere mer og hvordan vi klarer å kommersialisere resultatene.  

Og jeg er ikke sikker på at det er dagens løsninger som gir de beste resultatene i morgen, eller løser utfordringene vi som samfunn står overfor i framtiden. Faktisk er jeg mer sikker på det motsatte. Og derfor skal vi riste i dagens innovasjonspolitikk og virkemidler. Vi skal forenkle, forbedre og fornye.

 

Økt konkurransekraft er et av hovedprosjektene til regjeringen.

Satsing på forskning og utvikling er helt sentralt for fremtidig konkurransekraft.

Det gjør vi ved å øke bevilgningene til forskning, styrke realfagsopplæringen i skolen – og styrking av programmer som gjør næringslivet mer innovativt: Som Skattefunn og Brukerstyrt innovasjonsarena.

 

Vi skal også forenkle, forbedre og fornye innovasjonspolitikk – og virkemidlene.

Derfor skal vi ta en grundig gjennomgang av hvilke ordninger vi har, hvordan vi fungerer – og hvordan vi kan bli enda flinkere.

Vi skal videreutvikle virkemidlene med høyest effekt.

Dette er en krevende, men nødvendig oppgave. I dag har vi ikke tilfredsstillende oversikt over alle kommunale, fylkeskommunale, nasjonale og internasjonale virkemidler som fremmer innovasjon – eller hvor effektivt de gjør det.

For mens innsatsen – for eksempel investeringer i forskning og utvikling – kan være enkel å måle, er avkastningen av FoU derimot vanskeligere å fastslå.

Avkastningen kommer som regel mange år etter at et FoU-prosjekt er gjennomført.

Det er også vanskelig å sammenligne innovasjonseffektene av ulike virkemidler. Resultatene kan variere, og andre formål bak innsatsen kan forstyrre bildet.

Når vi sier at vi skal satse på virkemidlene med høyest effekt, er det også viktig å passe på at vi ikke ender opp med bare å støtte de beste prosjektene – de som ville klart seg selv. Den offentlige støtten skal være utløsende, og realisere verdier som ikke ville blitt realisert uten.

I tillegg skal vi huske på at resultatene av innsatsen – økt produktivitet og verdiskaping – bestemmes langt mer enn FoU.

Tilgang på kvalifisert arbeidskraft, konkurransepolitikk og tilgang til og bruk av FoU i utlandet er noen.

Sist, men ikke minst, er den generelle økonomiske politikken avgjørende.

Jeg ser frem til en god debatt og håper å få gode innspill. Så håper jeg vi kan møtes igjen om ti år – på Signalkonferansen 2024 – og diskutere temaet: ”Norge har fått flere bein å stå på – hvordan fikk vi til de gode resultatene?”.

Takk for oppmerksomheten – så langt.