Kjære LNU – kjære barne- og ungdomsorganisasjoner!

Tale på: LNUs representantskapsmøte (Barne- og ungdomstinget)

Sjekkes mot fremførelse 

Dato: 25. april 2015 

Sted: Sundvolden

 

Takk for at jeg får komme og møte dere!

Jeg skal overbringe hilsninger fra statsråden, som spiser lunch hos Kongen i dette øyeblikk, og derfor dessverre ikke kunne komme selv. 

Jeg skal bruke anledningen nå til å fortelle litt om regjeringens politikk for barne- og ungdomsfrivilligheten. 

Men aller først tenkte jeg å fortelle litt om meg selv. 

Jeg har nemlig fått tips fra rådgiverne mine om at dere liker folk som har litt bred organisasjonsbakgrunn.

 

Jeg ble tidlig engasjert i samfunnet rundt meg, og meldte meg inn i både FpU, Europeisk Ungdom og i Ungdom mot narkotika da jeg gikk i 7 klasse.

 

Jeg begynte karrieren med å bruke kvelder og helger til møter og konferanser tidlig – en hverdag jeg antar mange av dere kjenner dere igjen i.

 

Grunnen til at jeg nevner dette, er at jeg står nettopp her i dag på grunn av det engasjement jeg hadde da jeg selv var ungdom. 

På samme måte som sikkert mange av dere som sitter her opplever det, var det veldig godt å ”finne seg selv” politisk og organisasjonsmessig. Ikke minst var det berikende å finne andre likesinnede i et engasjerende fellesskap. 

Første gang i en skoledebatt, på talerstolen på landsmøtet - og det å vinne saker (og for så vidt tape noen også), det å skape politikk – det er gode minner for meg. Det er det sikkert også for mange av dere som sitter her.

                                       *** 

Jeg har stor respekt for barne- og ungdomsorganisasjonene. Barne- og ungdomsorganisasjonene er et viktig sted hvor barn og unge møtes og utvikler seg. Her får man utviklet og ikke minst brynet holdninger og verdier.

Her finner dere meningsfeller og – motstandere. Her finner dere kunnskap, tilhørighet og ikke minst gode venner for livet. 

Det at vi samles i organisasjoner og partier for å diskutere, lære og bryte meninger mot hverandre er selv grunnsteinen i demokratiet vårt. Det er slik samfunnet utvikler seg. Dere og deres organisasjoner har unike muligheter til å sette avtrykk på framtida vår. Der dere møtes skapes det nye ideer, ny politikk, og nye løsninger.
 

Barne- og ungdomsorganisasjonene er likevel ikke bare en kanal for politisk påvirkning og samfunnsendring. Mange er med i en organisasjon fordi de liker å holde på med en spesiell aktivitet. Som speiding, brettspill, eller korps.

Organisasjonsmangfoldet bidrar med viktige fritidsarenaer og aktiviteter. Dere representerer noe som det offentlig aldri kan være – aktiviteter hvor det er deltakerne selv som legger alle premissene. 

Denne typen virksomhet er svært viktig for oss. Vi ønsker at barn og unge i Norge skal være aktive og delta i et mangfold av aktiviteter og tilbud uansett hvor de bor og hvor de kommer fra. 

Åpne møteplasser med lav terskel for deltakelse, er viktig for å inkludere, integrere og skape tilhørighet. 

Engasjement som man får utløp for skaper mer engasjement. Engasjement som man ikke finner noe sted å gjøre av, kan være frustrerende, og kanskje til og med farlig. 

Regjeringen kommer snart med en ny handlingsplan for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Det er et krevende arbeid, hvor alle gode krefter må jobbe sammen. 

Samfunnet må markere at vold og voldsbruk aldri er et akseptabelt middel for å nå politiske, religiøse eller ideologiske mål. Vi må ha mot nok til å konfrontere ytringer som er ekstreme – uansett retning. Vi kan ikke tie i hjel atferd vi ikke liker. 

Det å oppleve tilhørighet, enten det er til samfunnet, i familien, eller i en vennegjeng er et grunnleggende menneskelig behov. Å sørge for at alle får muligheten til å delta i et fellesskap, er det viktigste vi kan gjøre for å bedre oppveksten eller levekårene til barn og ungdom. En del av dette kan dere som barne- og ungdomsorganisasjoner bidra med. 

Vi vet at de aller fleste som melder seg inn i en barne- og ungdomsorganisasjon gjør det fordi de blir spurt av noen andre som er med. Da må vi også tørre å spørre folk som er litt annerledes enn oss selv om å bli med også. 

Alle har et ansvar for å fange opp og se også de som ikke er her i dag. For de som opplever fattigdom og vanskelige familieforhold kan nettopp deltakelse i frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner utgjøre en forskjell. 

Dere som ledere har et ansvar for å se, og ta vare på deres egne medlemmer. Som samfunnsaktører har dere i tillegg et samfunnsansvar. Dere må inkludere barn og ungdom som risikerer å bli marginaliserte, utestengt og diskriminert. Veldig bra at dere derfor skal ha søkelys på, jobbe med dette senere i dag! 

Jeg vet at mange av deres organisasjoner har et utstrakt internasjonalt engasjement. Det har jeg også, og har både gode erfaringer og minner fra utenlandsopphold og ulike kulturutvekslingsprogrammer. Jeg er helt overbevist om at det å treffes på tvers av kulturer og oppleve på kroppen hvordan andre lever sine liv, er viktige erfaringer og ta med seg videre. 

Gjennom frivillig internasjonalt arbeid møtes ungdom på en plattform som bidrar til å bygge relasjoner mellom ulike kulturer. Globalisering gjør verden mindre. Ungdom reiser mye, er svært mobile og har fersk kunnskap om verden. Det å reise ut og se Norge utenfra kan være veldig nyttig. Kanskje får vi færre fordommer og større toleranse. Det er viktig for oss som samfunn. 

Hver 4. ungdom i eurosone-samarbeidet står utenfor arbeidslivet. I Spania er ungdomsledigheten på 60 prosent! I Norge er den 8 prosent. Selv om vi står i en særstilling i Europa med lav arbeidsledighet blant ungdom og sterk økonomi, er vi nærmere Europa enn før. Dagens barn og unge må forholde seg til problemstillinger som strekker seg langt utover det lokale og nasjonale.

Vi kan ikke ta for gitt at norsk ungdom styrer unna arbeidsledighet og nedgangstider for alltid. Krisene som pågår for fullt ”der ute” angår også oss her hjemme. 

EUs ungdomsprogram skal bidra til å styrke ungdoms aktive medborgerskap og samfunnsengasjement. I tillegg gir internasjonalt frivillig arbeid og organisasjonssamarbeid viktige alternative mestrings- og læringsarenaer. 

Det nye programmet Erasmus+ har en nøkkelrolle i arbeidet med å håndtere utfordringer for ungdom i Europa. Programmet har en totalramme på ca. 14,5 milliarder euro. Dette er en økning på rundt 40 prosent sammenliknet med gamle program. I en situasjon hvor alle budsjetter i EU kuttes, sier dette mye om hvor høyt dette programmet er prioritert. 

Programmet dekker som dere vet både ungdomsfeltet, utdanning og idrett. Erasmus+ gir folk med svært ulik bakgrunn mulighet til å samarbeide og møtes på tvers av landegrensene. Dette bidrar til verdifull nettverksbygging og utveksling av erfaringer. Jeg håper mange av dere benytter dere av de fantastiske mulighetene til internasjonalt samarbeid som ligger i alle disse pengene. 

Norge hadde ikke vært det samfunnet vi er uten et sterkt sivilsamfunn, et mangfold av frivillige organisasjoner og et omfattende frivillig engasjement. Derfor er frivilligheten så sentral i regjeringens politiske plattform.

I Sundvolden-erklæringen har vi sagt at vi skal bedre vilkårene for frivillige organisasjoner, vi skal styrke de økonomiske ordningene, gjøre reglene enklere og byråkratiet mindre.

Det er ofte slik at når en statssekretær møter i statsrådens sted, så kan hun ikke komme med gladsaker som handler om penger. Slike saker ønsker statsråden selv å fortelle om. 

Så derfor skulle jeg fortelle dere at regjeringen nå har sendt på høring et forslag som innbærer såkalt herreløs arv skal tilfalle frivillige organisasjoner, men det har allerede Stian fortalt dere, så da slipper jeg det. 

Til slutt må jeg si til dere, til LNU, at dere er en viktig aktør i norsk frivillighet og en viktig samarbeidspart for oss. Forvaltningen av støtteordningen Mangfold og inkludering er trygg hos dere, og dere gir oss også viktige innspill til utvikling av barne- og ungdomspolitikken.

Jeg ser fram til å få flere innspill fra dere her i dag og ikke minst høre mer om hva dere som enkeltorganisasjoner er engasjert i. 

Selv om dere representerer et mangfold av meninger og synspunkter, håper jeg vi kan enes om følgende punkter: engasjement, aktivitetsmangfold, demokrati og deltakelse for alle – dette er verdier vi sammen kan stå for!

Tusen takk for meg!