Kompetanse og konkurransekraft

Innlegg ved statssekretær Dilek Ayhan på Næringsdriv 2014, Ålesund 23.mai 2014

*Sjekkes mot fremføring*

 

Kjære alle sammen.

Først og fremst takk for introduksjonen. Jeg skal hilse fra statsråden som beklager at hun ikke kunne komme i dag.

Men jeg vil takke for muligheten å komme hit til Ålesund og snakke til og med representanter for den mest vekstkraftige regionen i Norge - med bedrifter som leverer produkter og tjenester i verdensklassen i et bredt spekter fra maritimt til fisk og møbelproduksjon.

Dette skal jeg snakke mer om senere, men la meg først gå inn på det som er hovedtemaet mitt i dag: Regjeringens politikk for vekst gjennom kompetanse og konkurransekraft.

 

La meg si med en gang: Det viktigste vi kan gjøre for næringslivet, er å sørge for at det blir lettere og mer lønnsomt å drive bedrift i Norge.

Det betyr at vi må sette bedriftene bedre i stand til å konkurrere med utlandet – og sørge for at bedrifter bruker mer tid på produksjon og på verdiskaping, og mindre tid på rapportering og skjemaer.

Gjennom regjeringserklæringen vår og vårt viktigste dokument, statsbudsjettet, har derfor regjeringen lagt om næringspolitikken i Norge, slik at næringslivet faktisk får bedre vekst- og livsvilkår.

Både her i Møre og Romsdal og nasjonalt, har vi et godt utgangspunkt med en klar positiv utvikling for næringslivet over flere år:

  • Vi har lav arbeidsledighet sammenlignet med landene rundt oss.
  • Vi har et høyt velstandsnivå, med verdens høyeste BNP pr. innbygger, med unntak av Luxembourg.

Men det finnes likevel noen utfordringer.

 

Norsk økonomi har klart seg godt i tider hvor en rekke europeiske land har hatt store utfordringer.

Hovedårsaken til dette er at norske bedrifter og arbeidstakere har vært flinke til å tilpasse seg en verden i rask endring – samtidig som de selv har vært med på å skape forandring.

Men som vi kan se av timelønnskostnadene i industrien er Norge et dyrt land. Og selv om vi er flinke – så bør vi hele tiden se etter muligheter for å bli enda bedre.

Derfor har vi gjort konkurransekraft til ett av våre hovedprosjekter.

Og hva er konkurransekraft?

Det er ikke et tall vi kan måle.

Nei; konkurransekraft er summen av vår dyktighet.

Det er summen av hvor godt vi bruker ressursene våre i dag, hvor tilpasningsdyktig økonomien vår er, og hva økonomien tåler av endringer over tid.

Det er konkurransekraften som legger grunnlaget for de verdiene vi kan skape sammen.

Regjeringen er opptatt av at Norge trenger flere økonomiske ben å stå på. Da kan vi ikke sove i timen og belage oss på at dagens råvarepriser skal vare evig.

En sunn økonomi preges av et næringsliv som forandrer seg i tråd med utviklingen i verden og i markedene.

Det krever evne til å omstille seg og utvikle nye, fremtidsrettede produkter og tjenester.

Dette er ikke noe som vedtas i Statsråd på Slottet.
Regjeringens oppgave i dette blir å legge grunnlaget for at næringslivet får enda bedre livsvilkår – og kan bli enda mer robuste i møte med endringer.

 

Vi i regjeringen er opptatt av å få konkrete råd om hvordan vi kan styrke norsk konkurransekraft.

  • Vi har i vinter avholdt to store møter med toppledere og organisasjoner innen petroleumsrelatert næringsliv og øvrig eksportrettet næringsliv.
  • Vi har oppnevnt en produktivitetskommisjon som skal gi konkrete råd om hvordan produktivitetsveksten kan økes.
  • Dessuten er regjeringens medlemmer ute og besøker norske bedrifter – små og store – for å få deres innspill.

 Her kan vi lære mye.

 Vårt mål er å skape rom for vekst, å trygge fremtidens velferd og gi folk og næringsliv større valgfrihet.

 Så er spørsmålet: Hvordan skal vi få til dette?

Svaret er at vi sørger for å gi næringslivet gode rammebetingelser – og vi legger til rette for at næringslivet greier å omstille seg når det trengs.

 

Kunnskap er den nye oljen.

En åpenbar forutsetning for langsiktig velstand, vekst og innovasjon, er kunnskap.

Utviklingen nå går i retning av at næringslivet blir stadig mer spesialisert, med høyere kompetansebehov og omstillingsevne.

For å møte dette behovet må vi starte allerede i grunnskolen – og prioritere kunnskap gjennom hele skoleløpet.

Vi har satt i gang et realfagsløft.

Og vi har satt i gang et løft for etter- og videreutdanning av lærere, fulgt opp i det reviderte statsbudsjettet som vi nylig la frem. Her bevilger vi ytterligere 50 millioner kroner til videreutdanning for lærere.

Dessuten er vi opptatt av å styrke fagopplæringen i videregående, med økt kontakt mellom skole og bedrift, og mer tilpasset opplæring.

Det er et problem at ungdommer dropper ut av skolen.

Og det er bekymringsfullt fordi det fratar ungdom alle muligheter for fremtiden. Samtidig skaper det utfordringer for næringslivet.

Da går det utover konkurranseevnen vår.

Derfor må vi blant annet gjøre det mer attraktivt å velge yrkesfag.

 

I Norge har vi tradisjon for innovasjon, hurtig omstilling og teknologiutvikling.

Da vi på lille juleaften 1969 gjorde det første oljefunnet i Nordsjøen, var det få som kunne forestille seg det eventyret som lå framfor oss.

Men norsk næringsliv har utnyttet de mulighetene som lå der, de har omstilt seg ved å ta i bruk mer effektive produksjonsmetoder, automatisering og ny teknologi.

Og resultatet kan vi høste av i dag.

At Norge relativt sett har en god konkurranseposisjon i dag, er selvsagt et resultat av at vi både er gode og heldige.

Når vi forklarer velstanden vår, kan vi ikke overse olje- og gassforekomstene på sokkelen.

Men mens naturgitte forhold er tilfeldigheter, er vår forvaltning av dem og vår omstillingsevne – dyktighet.

For å sikre fremtidig verdiskaping må vi utvise dyktighet også fremover.

Det innebærer også at vi må ha evne til å tenke nytt, til å omstille oss i tide og til å bruke ressursene mer effektivt.

I det reviderte statsbudsjettet har vi satt av 30 millioner til gründere og nyskaping, gjennom etablerertilskudd i Innovasjon Norge og Forskningsrådets Forny2020.

Beløpene i revidert er ofte små, og symptomatisk får endrede taxfree-kvoter mer oppmerksomhet. Det som derimot er viktigst er at satsingen på innovasjon tydelig viser i hvilken retning vi ønsker å bevege oss.

I det større bildet, ønsker vi på innovasjonsområdet å satse på de tiltakene som har høyest effekt.

 

Satsing på produktutvikling og innovasjon medfører ofte risiko og det kan bety tunge økonomiske løft.

Derfor har staten flere ordninger som skal dempe risikoen.

Vi trenger nemlig at flere bedrifter løfter ideene opp fra tegnebrettet, inn i produksjonshallene og ut på verdensmarkedet.

Som Norsk Industri understreker i sin siste Konjunkturrapport:

Bare én femtedel av offentlige forskningsmidler går til næringsrettet FoU. Det er ikke spesielt høyt i forhold til andre land.

Derfor gjør vi noe med det.

Vi har styrket satsningen på forskning og utvikling som en investering i fremtidig konkurransekraft.

Vi bevilger 27,7 milliarder kroner i 2014 – en realvekst på 3,4 prosent i forhold til 2013 og over 320 millioner kroner mer enn forrige regjering.

I tillegg prioriterer vi særlig to programmer:

SkatteFUNN-ordningen og Brukerstyrt innovasjonsarena, BIA, samtidig som vi skal opprette Global Centres of Expertise – mesterligaen for klynger.

Det maritime miljøet i regionen, i dag samlet under NCE Maritime, er naturligvis en av søkerne til GCE-programmet. Dette er en komplett klynge med alt fra verdensledende bedrifter, et solid kunnskapsmiljø med Høgskolen og Rolls-Royce og et finansieringsmiljø, med dagens arrangør Sparebank 1 i spissen.

Jeg ønsker miljøet lykke til i denne søknadsprosessen. Det som er sikkert er at disse programmene fungerer veldig godt, i tillegg bidrar de til mer næringsrettet forskning og innovasjon.

Derfor er det viktig at bedrifter benytter seg av blant annet SkatteFUNN, BIA og de ulike klyngeprogrammene som næringslivet i regionen gjør.

Felles for disse er at det er bedriftene selv som har regien på forsknings- og utviklingsarbeidet.

Det er en forutsetning, fordi det er bedriftene selv som skal innovere.

Den statlige håndsrekningen er at de bedriftene som inngår i programmene enten gis skattefradrag for FoU-innsatsen, eller at vi går inn med deler av finansieringen. Dette er programmer som virker!

Jeg oppfordrer næringslivet i regionen til å fortsette å utnytte disse ordningene til fulle.

 

Dette kunnskapsbaserte og vekstkraftige næringslivet vi prøver å legge til rette for finner vi utvilsomt her i Møre og Romsdal.

I april var Monica Mæland og statsministeren på besøk og fikk se dette med egne øyne. Her har dere en fantastisk maritim klynge som kjemper i verdenstoppen.

Suksesshistoriene fra det maritime Sunnmøre kommer på løpende bånd. For å ta to fra Ulsteinvik:

  • Ulstein Design & Solutions inngikk nylig en kontrakt på design og utstyr for fire slepebåter i Japan. Dette er den største enkeltkontrakt noen gang for selskapet. Dette viser at norsk maritim teknologi konkurrerer i verdenstoppen og at en stadig større del av ordrereserven kommer fra Asia.
  • Og et annet eksempel kjent for de fleste i salen, er Kleven som tar i bruk robotisering i skrogproduksjonen. Med dette tar de hjem produksjon som tidligere er blitt gjort i lavkostland, gjennom bruk av kunnskap og teknologi.

Dette viser at det er ressursene i havet som er selve næringsdrivet, ikke bare her, men i hele landet.

Havet utenfor kysten vår har vært, er og vil fortsatt være den viktigste kilden til norsk verdiskaping, sysselsetting og utvikling. Det er når innbyggerne i landet vårt har vendt seg mot havet og ikke mot kommunehuset inne på land at vi har skapt de største verdiene, opplevd de største eventyrene og utrettet de største bragdene.

Dette synet har vi også i næringspolitikken og våren 2015 skal vi legge frem den nye maritime strategien.

Strategien skal ha et miljøperspektiv og den maritime utdanningen vil stå sentralt. I tillegg vil forskning, utvikling, teknologi, innovasjon og gjennomgang av skipsregistrene være sentrale punkt.

Dette er en strategi som skal skape gode rammebetingelser for norske maritime næringer, som i næringspolitikken for øvrig.

 

Kunnskap og kompetanse er som nevnt helt nødvendige byggesteiner for et konkurransedyktig Norge, og ikke minst et konkurransedyktig Møre og Romsdal, på alle områder, ikke bare det maritime.

 

Men andre byggesteiner må også på plass.

Hovedoppgaven vår i regjering er og blir å føre en forutsigbar økonomisk politikk, som bidrar til stabilitet for næringslivet.

Derfor holder vi oljepengebruken på et ansvarlig nivå.

Vi følger handlingsregelen.

Men vi skal ikke bare holde oss under prosentmålet på fire prosent.

Vi skal også følge handlingsregelens intensjon om hvordan pengene brukes.

Intensjonen var nemlig at pengene skulle brukes på:

  • Vekstfremmende skattelettelser
  • Utbygging av infrastruktur
  • Utdanning og forskning

Dette ble prioritert i vårt statsbudsjett for i år, og det vil vi prioritere fremover.

 

Regjeringen vil at bedriftene skal bruke mest mulig tid på å skape verdier, og minst mulig tid på å fylle ut skjemaer.

Derfor jobber Regjeringen målrettet for å redusere byråkratiet.

Målet er å redusere næringslivets årlige kostnader med 15 mrd. kroner innen utløpet av 2017.[1] Dette utgjør en reduksjon på 25 prosent.

Regjeringen har allerede gjennomført 12 tiltak.

  • Et eksempel er elektronisk skattekort.
  • Et annet er at Altinn har blitt enklere å bruke.

18 nye tiltak er under gjennomføring.  Og vi arbeider med å få besluttet flere av en arbeidsliste på over 100 punkter.

Til sommeren vil vi også motta en rapport fra Forenklingsutvalget, som vil foreslå forenklinger i regelverket for offentlige anskaffelser. Det vil gi små og mellomstore bedrifter bedre muligheter for å delta i markedet for offentlige innkjøp – et marked hvor det kjøpes inn for 400 milliarder årlig.

Vi vil på samme tidspunkt også motta en rapport fra Regnskapsstiftelsen, som vil foreslå betydelige forenklinger av bokføringsloven.

I tillegg: For å forhindre at nye regler påfører næringslivet nye kostnader, skal vi etablere et regelråd. Vårt mål er å få dette opp å stå tidlig i 2015.

Regelrådet skal være uavhengig og passe på at vi ikke fjerner unødvendige og kostbare regler – for å så bare å erstatte dem med nye.

 

Vi har prioritert vekstfremmende skattelettelser.

Formuesskatten er en skatt som gjør det mindre lønnsomt å investere i bedrifter enn i andre investeringsobjekter.

Den skattlegger både kontanter og maskiner og utstyr, helt uavhengig av bedriftens resultat.

Redusert beskatning gir redusert økonomisk belastning for bedriftseiere. Da blir det også mer lønnsomt å investere i bedrifter.

Det er bra for hver enkelt bedrift – og det er viktig for konkurranseevnen vår.

Dette er også en skatt som gjør det mer lønnsomt for utenlandske investorer å investere i bedrift i Norge, enn det er for norske bedriftseiere.

Det trenger vi ikke.

Derfor reduserte vi formuesskatten.

I tillegg: Mer enn 70 000 foretak, eller to tredjedeler av alle bedriftene i Norge, er familiebedrifter.

Dette er bedrifter som veldig ofte har sterk lokal forankring og har stabilt og langsiktig eierskap.

Vi vil legge til rette for at familiebedrifter forblir i familien.

Her så vi at arveavgiften medførte en helt unødvendig belastning ved generasjonsskifter. For det er jo ofte slik at familiebedrifter går i arv.

Derfor fjernet vi arveavgiften.

I tillegg har vi satt ned skatten på vanlig lønnsinntekt.

Da sitter simpelthen hver enkelt av oss igjen med mer av det vi tjener.

Felles for denne politikken er at den er landsomfattende.

Dette er forbedringer som kommer næringslivet i hele Norge til gode.

 

Et annet minne fra turen på Sunnmøre i april. Her ser vi - om det ikke blir for mørkt for dere – statsministeren nyte en svele på ferga mellom Sulesund og Hareid.

Vi kan alle være enige om hvor hyggelig det kan være å nyte en svele på ferga, men viktigere er det at varer og tjenester raskere finner veien fra produsent til forbruker.

Derfor har regjeringen gått inn for at denne fergeforbindelsen blir erstattet med en teknologisk grensesprengende flytebro med bruk av blant annet offshoreteknologi.

Tap av tid, fergebilletter og uforutsigbare kjøreforhold gir næringslivet vårt en åpenbar konkurranseulempe.

Regjeringens storstilte satsing på samferdsel er derfor også en sentral del av næringspolitikken.

Og vi har tenkt nytt på flere fronter.

Vi er nå i ferd med å oppkapitalisere et eget infrastrukturfond, som skal ha en samlet kapital på 100 milliarder kroner.

I budsjettet for inneværende år satt vi av 20 milliarder kroner. Vi etablerer også et eget utbyggingsselskap, som skal bidra til å forsere utbygging av infrastruktur.

Høyre-Frp-regjeringens økte samferdselsbevilgninger bidrar til fortgang i planlagte prosjekter.

Varene må ut til folk, innsatsfaktorene må inn. Og næringslivet er totalt avhengig av dette.

 

Kunnskap, forenkling, vekstfremmende skattelettelser og samferdsel er tiltak vi prioriterer for å sikre norsk næringsliv konkurransekraft.

Dette er med å bidra til at norsk eksportindustri kan konkurrere med utlandet.

 

 

Kanskje like viktig er hvordan vi kan legge opp til at norsk næringsliv kan konkurrere i utlandet.

Vi har i dag 26 handelsavtaler med 36 land.
Samtidig har vi flere forhandlinger gående – markert i grønt her.

Det vi har sett de siste tiårene er en rivende utvikling: Både økonomisk og teknologisk.

Tyngdepunktet i verden skifter fra vest til sør og øst, hvor økonomisk vekst ventes å foregå.

Dette ligger bak når vi nå fører en aktiv handelspolitikk. Vi arbeider blant annet med avtaler med India, Indonesia, Mellom-Amerika, Vietnam og Russland (RuBeKa).

Norsk næringsliv har alle forutsetninger for å ta del i den økonomiske veksten i regionen. Vi vil jobbe hardt for å bedre rammebetingelsene til norske bedrifter utenlands.

Norske bedrifter ønsker å ta del i nye og voksende markeder – noe denne regjeringen vil bistå med: 

  • Vi fremforhandler gode handelsavtaler med våre handelspartnere utenfor EU og setter store ressurser inn for å eliminere diskriminering av våre varer og tjenester.
  • Vi vil fortsatt følge eksport- og garantiordningene tett. Vi vil sørge for å gi et konkurransedyktig tilbud av offentlig eksportfinansiering – med tilgang til fastrentelån og markedslån. GIEK vil fortsette å være en viktig garantigiver.

 

Helt til sist.

I dette fylket vet dere at næringsutvikling er avhengig av både infrastruktur, kunnskap, risikovilje, samarbeid - og en rekke andre betingelser.

Regjeringen tenker også helhetlig om næringspolitikken.

Og vi er ikke redd for å tenke nytt verken når det gjelder samferdsel eller skatt.


Samtidig har vi respekt for det som fungerer av eksisterende rammebetingelser.

Arbeidet med å styrke konkurransekraften vår er nettopp startet.

Men vi har tro på politikken vår og vi har tro på de grunnsteinene vi nå legger for norsk konkurransekraft: 

  • Gjennom forskning, utdanning og kompetanse
  • Gjennom forutsigbarhet og stabile rammebetingelser
  • Gjennom infrastruktur som fungerer
  • Og gjennom å sikre markedsadgang for norsk eksportindustri

Prioriterer vi dette, skal Norge og Møre og Romsdal fortsatt ha gode sjanser til å hevde seg i framtiden.

Takk for oppmerksomheten.

 

 



[1] Sett i forhold til kostnadsnivået i 2011