Kongekrabbekonferansen

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Nærings- og fiskeridepartementet

Fiskeriminister Elisabeth Aspakers innlegg under åpning av kongekrabbekonferansen 2014, Kirkenes.

Kjære forsamling,
 
Nøyaktig for en uke siden kunne en lese følgende i Fiskeribladet Fiskaren. Jeg siterer:

”Fiskerne er fornøyde. Kjøperne er fornøyde. Og det samme er Fiskeridirektoratet” 

Kongekrabbefisker Lars-Jøran Wickstrøm uttrykte at de nye reguleringene er til fordel for næringa  -  Selv om han uttrykte at det var som å banne i kirka å gi skryt til departementet.

Kjære forsamling. Det er en glede å være her i dag.  Det er en glede å få åpne årets konferanse.

Fortiden
Kongekrabben - som i dag er etterspurt hos forbrukeren og en verdifull ressurs - har en relativt kort historie i Norge.

En introdusert art i Barentshavet som har vært her i under 40 år.

Russiske forskere satte kongekrabben ut i Murmanskfjorden på 1960-tallet for å etablere en ny fiskeressurs. Den har siden spredd seg østover og vestover langs kystlinjen. Utover i åpne havområder i det sørlige Barentshavet.

Den har kommet for å bli.

Veldig mange er opptatt av kongekrabbe. Det er likevel ikke så lett å forklare mennesker jeg møter hvordan den forvaltes. En ressurs og en fremmed art som skal begrenses.  En art som har satt forvaltningen på prøve.

Ja takk, sa Brumm når han ble spurt om han ville ha melk eller honning til brødet. Også vi har bestemt oss for begge. Både å forvalte ressursen kommersielt og å begrense utbredelsen. Ikke så mye fordi det er to goder som hos Ole Brum, men fordi vi mener det er den beste måten å håndtere situasjonen. 

Når skaden allerede var skjedd har vår oppgave vært å finne de minst dårlige løsningene.


Forvaltningen
Kongekrabbeforvaltningen er basert på stortingsmeldingen om forvaltning av kongekrabbe, som stortinget sluttet seg til i 2008.

Vi har et todelt forvaltningsregime hvor videre spredning skal begrenses.

Der hvor kongekrabben allerede er etablert - øst for 26 grader øst - skal vi forvalte bestanden på en måte som legger til rette for næringsaktivitet og sysselsetting.

Utenfor det regulerte området er målsettingen minst mulig forekomst av kongekrabbe.

Erfaringen fra forvaltningen av kongekrabbe viser at å begrense spredning av fremmede arter i marine økosystemer er lettere sagt enn gjort.

Det er ikke mulig å utrydde en slik marin art. Vi har lagt opp til en forvaltning som kan begrense spredningen.

Bestanden på russisk side er 10-15 ganger større enn på norsk side, og russerne forvalter kongekrabben som en ressurs i hele sitt havområde.

På russisk side er det forbudt å fangste kongekrabbe kystnært. Dette bidrar blant annet til at det skjer en kontinuerlig innvandring av kongekrabbe vestover fra russisk farvann. Dette er også noe av bakgrunnen for strategien med et regulert område i Øst-Finnmark.

Selv om det ikke er mulig å utrydde kongekrabben, vil det likevel være lett å gjøre fisket ulønnsomt – eller i hvert fall mindre lønnsomt.

Dersom vi skulle åpnet for fritt fiske helt inntil grensen mot Russland, slik enkelte mener, vil det sannsynlige resultatet være at fisket opphører straks de kommersielle krabbene er oppfisket. Det ville imidlertid fortsatt finnes store mengder ulønnsom eller mindre lønnsom småkrabbe, og da ville vi utelukkende sitte igjen med problemene.

De to siste årene har vi lyktes å oppnå en mer målrettet nedfangsting av kongekrabbe i områder vest for Nordkapp, blant annet gjennom innleie av fartøy for nedfangsting og gjennom pristilskudd. I følge Havforskningsinstituttet har den frie fangsten bidratt til å begrense spredningen.

Norges forpliktelser til å innføre tiltak for å bekjempe en fremmed art som har kommet til norske farvann på den måten vi har valgt – ble grundig drøftet i stortingsmeldingen om kongekrabbe. Det ble konkludert med at dagens forvaltning er i samsvar med Norges internasjonale forpliktelser.

Årets regulering
Det er - som jeg innledet med - hyggelig å registrere at mange er fornøyde med endringene som har kommet med årets reguleringer. De nye reglene for kongekrabbefisket ser ut til å fungere. I følge Fiskeridirektoratet er det få tips om juks og de fleste parter synes å være tilfredse.

Jeg har selvfølgelig også registrert at det også er motstandere av endringene som er vedtatt.

I all hovedsak videreføres fjorårets reguleringer. Også garanterte fartøykvoter. Dette gir forutsigbarhet og rom for å strekke fangsten ut i tid.

Dette reguleringsåret er forlenget noe i forhold til sesongen 2013/2014 og vil løpe fra 1. august 2014 til 4. september 2015.

For å gi Havforskingsinstituttet rom til å gjennomføre sine bestandsundersøkelser, vil det imidlertid ikke være tillatt å fangste kommersielt i perioden fra og med 24. august 2015 til og med 4. september 2015.

Første august ble det innført et vilkår om at fartøy som skal delta i åpen gruppe må være over 6 meter.

Kongekrabben landes og omsettes levende. All erfaring tilsier at fartøy under 6 meter i praksis er for små og uegnet til utøvelse av et kommersielt kongekrabbefiske med teiner.

Vi ønsker at det benyttes fartøy som kan utøve et selvstendig og profesjonelt kongekrabbefiske, ikke minst av hensyn til dyrevelferd.

Vi ønsker også å unngå at små fartøy benyttes som rene kvotefartøy.  At fangster omskrives til eller egentlig tas som ”tilleggskvoter” av større fartøy.

Jeg valgte å innføre en nedre fartøygrense på 6 meter nå, men vil komme tilbake til saken i tilknytning til evalueringen senere i år.

Den nye 6-metersgrensen ekskluderer ikke noen fiskere fra å drive kongekrabbefiske. Den nedre fartøygrensen er imidlertid et vilkår for å kunne delta i åpen gruppe. Åpen gruppe er fortsatt åpen for de som fyller vilkårene. Det burde være en grei sak å tilpasse seg gjeldende vilkår dersom man vil utøve et kommersielt fiske etter kongekrabbe.

Det er også viktig å ha med seg at de aller fleste i næringen har sett behovet for og etterspurt en slik nedre fartøygrense i kongekrabbefisket. Deltakelsen har vært økende, med det resultat at totalkvoten må deles på stadig flere.

Dersom noen nytter småbåter som rene kvotefartøy, og kvotene fiskes som tilleggskvoter av større fartøy, innebærer dette reduserte kvoter til alle andre.

Som følge av den nye 6-metersgrensen i åpen gruppe har vi nå økt fartøykvotene med 20 %, til tross for at totalkvoten har økt med bare 10 %.

I lukket gruppe er det i utgangspunktet få båter under 6 meter som er kvalifisert for deltakelse her. Det var således ikke like prekært å få på plass en nedre grense for denne gruppen nå.

Vi vil vurdere om det også for denne gruppen skal fastsettes en nedre metergrense på 6 meter. Vi kommer også tilbake til denne problemstillingen i forbindelse med det arbeidet som nå pågår i departementet vedrørende evalueringen av forvaltningsregimet.
Det er for øvrig liten tvil om at den nye 6-metersgrensen vil være ressursbesparende for direktoratets regionkontor, mht. kontrollutfordringer og omskrivingsproblematikk.

Nytt for denne sesongen er også at alle fartøy som deltar i kommersielt fiske pålegges sporingsplikt ved bruk av AIS uavhengig av fartøyets størrelse. Dette gjelder også for fartøy som deltar i det frie fisket etter kongekrabbe. For å gi de aktuelle fartøyene tid til å tilpasse seg det nye kravet, trer plikten først i kraft 1. november 2014.

Fremtiden
I tråd med stortingsmeldingen som fikk sin tilsutning i stortinget i 2008 evalueres nå kongekrabbeforvaltningen. Fiskeridirektoratet har innhentet innspill og synspunkter på forvaltningen. Jeg ser frem til at flere av høringsinstansene skal redegjøre for dette etter meg, og at det kan bli en god diskusjon av hvordan vi bør gjøre det i fremtiden.

Departementet har mottatt en evalueringsrapport fra Fiskeridirektoratet. I løpet av høsten vil vi fremme denne saken for stortinget. 

Vi vil særlig gjennomgå spørsmålene rundt :
- Hvordan kvoteåret skal være i fremtiden
- Nedre fartøystørrelse
- Eventuell innføring av aktivitetskrav som vilkår for deltakelse i åpen gruppe
- Samt situasjonen for fiskerne i Måsøy

Selv om det ikke forelå resultater om økosystemeffekter da stortingsmeldingen ble fremlagt i 2008, ble det i meldingen – i et føre-var-perspektiv – rettet oppmerksomhet mot eventuelle effekter på økosystemet som følge av kongekrabbens inntreden.

Samtidig vet vi fortsatt for lite om artens eventuelle negative effekter på den opprinnelige faunaen i området. Den er fortsatt er en ny art i norske farvann.

Den vil fortsatt gi oss noen overraskelser i tiden som kommer - Men den er ikke lenger det Jan Sundet i Havforskningsinstituttet engang kalte et ”mediemonster”.

I 2003 var kongekrabben i følge Sundet blitt en versting i media generelt. Det ble snakket om en art som etterlot seg en død ørken på havbunnen der den marsjerte av gårde. Den gang mente Sundet det skyltes at krabben ikke har utseendet med seg.

Den er stor og svær, ligner et monster på havbunnen. Sundet mente den møttes med en annen holdning enn for eksempel en søt sel, nettopp på grunn av utseendet. Media kunne skape et "monster-krabbe-alien".

Tidligere forskningsresultater fra Varangerfjorden og Porsangerfjorden har vist en nedgang i biomassen av bunndyr og en strukturendring i bunnsedimentene, som med all sannsynlighet må tilskrives kongekrabben.

Selv om det foreligger begrenset kunnskap skal vi uansett ha en føre-var-tilnærming i forvaltningen. Dette ligger som sagt også til grunn for den forvaltningsmodellen som er valgt i tråd med stortingsmeldingen om kongekrabbe. Det er likevel ikke grunnlag for å hevde at kongekrabben etterlater seg en død ørken på havbunnen.

Selv om vi trenger mer kunnskap. Selv om kongekrabben utfordrer balansen i økosystemet så er det fristende å bruke uttrykket:

Aldri så galt at det ikke er godt for noe.

Kongekrabben har bidratt til viktige inntekter og arbeidsplasser. Kulinariske opplevelser og større mangfold i sjømattilbudet. 

Norway King Crab og Troika Seafood As sin eksport av levende kongekrabbe er et eksempel på:
- nytenkning
- produktutvikling
- markedskompetanse

Som forbrukerne etterspør. Som norsk sjømatnæring trenger.

Et produkt der vi evner å bruke våre naturlige forutsetninger og særskilte kompetanse til å oppnå høyere pris i markedet. Et eksempel til etterfølgelse.

Avlutning
Jeg er spent på fremtiden til denne arten som fortsatt utfordrer oss. Som fortsatt vil stille oss overfor nye utfordringer.

Jeg ser frem til å høre på innleggene og diskusjonen i dag.

Selv om regjeringen ikke skal legge frem evalueringen av forvaltningen for stortinget før senere i høst har jeg lyst til å understreke følgende:

Vi oppfatter at reguleringene nå er begynt å gå seg til.

Når fiskerne, kjøperne og Fiskeridirektoratet er fornøyd har vi definitivt gjort noe bra – Selv om det for noen sitter langt inne å si det til avisa. 

Takk for oppmerksomheten.