Konkurransekraft i sjømatnæringen – fremtidsrettet fiskeripolitikk

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Nærings- og fiskeridepartementet

Fiskeriminister Elisabeth Aspakers innlegg på FHLs årsmøte 2014 - 2. april 2014, Trondheim.

Fiskeriminister Elisabeth Aspakers innlegg på FHLs årsmøte 2014 - 2. april 2014, Trondheim.

Kjære årskonferanse, kjære alle sammen,

Jeg er glad for å stå her. Jeg ser frem til dagen. Jeg ser frem til et fruktbart og langvarig samarbeid med næringen og FHL. For å utløse mulighetene - og løse utfordringene – i marin sektor.

Jeg har et enkelt budskap.

For det første:
  - Verden endrer seg. Vi kan ikke fortsette å gjøre som vi alltid har gjort.

For det andre:
- Vi må ruste oss for å møte de globale rammebetingelser. Vi må ha konkurransekraft. 

For det tredje:
- Dette krever investeringer i forskning og utvikling. Det krever evne til omstilling.

***

Til det første - verden er i endring.

Dette er The Economist sin illustrasjon over situasjonen i verdensøkonomien. Spådommen er at verdensøkonomien vil balansere skjelvende av gårde – men at den likevel vil ta seg opp i 2014.
Verdens økonomiske geografi er i endring.

Det har lenge vært god økonomisk vekst i Latin-Amerika og Asia. Flere land i Afrika kommer nå etter. Veksten i de tradisjonelle industrilandene har vært svak og avtakende. 

EUs president Barosso kaller de økonomiske utfordringene i Europa for en strukturell krise .  Selv om pilene igjen peker oppover i Europa, er det ifølge Barosso ingen vei tilbake til slik det var før. Krisen er ikke syklisk, og europeerne må omstille seg for å lykkes i den globale konkurransen. 

Utviklingen her hjemme har lenge stått i kontrast til utviklingen i resten av Europa og i USA. For norsk økonomi har de siste 20 årene vært en nesten sammenhengende vekstperiode.

Samtidig vet vi at når aktiviteten i oljenæringen en dag faller, vil også norsk økonomi bli møtt med krav til omstillinger.  Det er den prosessen andre land nå er i gang med.

Vi er i en situasjon der vi har mulighet til å lære av det som skjer i industrilandene rundt oss, samtidig som vi har mulighet til å investere målrettet i kunnskap, forskning, innovasjon, infrastruktur og vekstfremmende skatteletter.

På denne måten skal vi bidra til redusere todelingen i norsk økonomi.

Vi ønsker ikke - og kan ikke - vinne konkurransen om de laveste lønningene og de dårligste arbeidsvilkårene. Vi må vinne konkurransen innenfor det kompetansebaserte og innovasjonsorienterte næringslivet.  Som Torgeir Reve noe spissformulert sa det i sitt foredrag under Fiskebåt sitt årsmøte: ”Vi må være best – og dyrest”.

Det er kombinasjonen av naturressurser og kompetanse som har skapt Norges rikdom, og som vil gjøre det i fremtiden. Kompetansekapitalen utgjør i følge Statistisk sentralbyrå 80 prosent av landets nasjonalformue. Resten er naturressurser og litt finanskapital.

I boka ”Et kunnskapsbasert Norge” (Reve og Sasson 2012) peker forfatterne på paradokset i at det likevel er forvaltningen av finanskapitalen som får mest oppmerksomhet. Ikke utviklingen av kunnskapskapitalen. Det vil dagens regjeringen gjøre noe med.

***

Kjære forsamling.

Næringspolitikken står høyt på agendaen til regjeringen. Konkurransekraft for norske arbeidsplasser er ett av åtte områder regjeringen har løftet frem i Sundvolden-erklæringen som spesielt viktig.

To avgjørende premisser for å lykkes i marin sektor er miljømessig bærekraft og lønnsomhet.

Bærekraftig forvaltning av naturen og naturressursene er en forutsetning for langsiktig utvikling i fiskeri- havbruk- og biomarin næring.

Bærekraft er ikke et statisk mål, men et mål i kontinuerlig bevegelse. 

Det er en utopi å tro at man kan produsere mer enn 1,3 millioner tonn mat uten å sette et fotavtrykk i naturen. Det gjør havbruksnæringen på samme måte som all annen matproduksjon.

Samtidig vil regjeringen bidra til at også fremtidige generasjoner kan leve av å høste av de betydelige sjømatressursene vi har langs norges lange kysten.  Vi ønsker vekst i oppdrettsnæringen, men den skal være innenfor bærekraftige rammer.

Havbruksnæringens viktigste miljøutfordringer er på kort sikt knyttet til:
- rømming av oppdrettslaks
- bekjempelse og spredning av lakselus fra oppdrettsanleggene
- og den påvirkningen dette kan ha på viltlevende bestander av laksefisk
Jeg forventer at havbruksnæringen tar sine bærekraftsutfordringer på alvor, og jeg kan forsikre om at dette er noe regjeringen ikke tar lett på.
 
Dagens lusenivå viser at næringen har en jobb å gjøre. Forrige uke ble den aller første overvåkningsrapporten om resistens mot lakselusmidler lagt frem. Rapporten bekrefter at næringen står overfor en stor utfordring når det gjelder lakselusbekjempelse. Den viser at redusert følsomhet for lusemidler er utbredt langs hele norske kysten med unntak av Finnmark. Dette er bekymringsfullt.

Under mitt besøk i Madrid fant vi lus på norsk fisk. Et tegn på at lusa er for utbredt.

Jeg er ikke beroliget når vi nå får tall på legemiddelbruk som viser at utviklingen går i feil retning. Jeg tenker at nå haster det virkelig å finne nye midler i kampen mot lusa. I en tid der næringen tjener gode penger, forventer jeg at den også tar et større ansvar for å finne alternative løsninger.

Det blir ikke vekst i næringen hvis ikke dette kommer under kontroll. Jeg ser det som positivt at den krevende situasjonen har ført til at flere, i større grad enn tidligere, har igangsatt utprøving av alternative ikke-medikamentelle behandlingsmetoder. Oppdrett av rensefisk – som her rognkjeks – er et uttrykk for dette.

 Jeg ser også alvorlig på rømmingssituasjonen. Dette er et område som har blitt - og fortsatt vil bli prioritert. Ny kunnskap vil hjelpe oss til å sette inn rett tiltak på rett sted.

Til tross for DNA-funn opplever vi at selskaper rømmer unna ansvaret. Det er uansvarlig og uakseptabelt ikke å erkjenne rømming.

Regjeringen vil praktisere prinsippet om at forurenser betaler i havbruksnæringen. Det er derfor viktig å kunne spore rømt oppdrettsfisk tilbake til ansvarlig selskap ved en rømmingshendelse. I dag gjøres dette ved hjelp av genetiske metoder. Nye metoder for merking og sporing er under utvikling.

Jeg mener også det er på tide å gå i dialog med næringen og berørte interesser om en fremtidig sonestruktur. Dette vil kunne bidra til økt koordinering, og i større grad enn i dag hindre spredning av sykdommer og resistens mot lusemidler langs kysten. Næringen har selv tatt initiativ til en slik regionalisering.

Dette er positivt.

Regjeringen ønsker å inngå forpliktende avtaler med næringen fremfor å detaljregulere. På reguleringssiden må vi også ta hensyn til EØS-avtalens forpliktelse om fri flyt av varer og tjenester. Hvis vi kan få til en forpliktende avtale her, kan dette bli et stort steg i retning bærekraftig vekst.

***
 
Kjære forsamling,

Mens miljømessig bærekraft er ett premiss for å lykkes i fremtiden, så er lønnsomhet i alle ledd av verdikjeden ett annet. 

Ulønnsomme arbeidsplasser er usikre arbeidsplasser og dermed lite fremtidsrettede arbeidsplasser.
En politikk som forutsetter langvarige permitteringer, er ikke en god politikk.

Vi må håndtere paradokset: Vi har rikt hav og eksporterer ut et økende volum av torsk, mens verdiøkningen uteblir.

Problemstillingene reist av kystaksjonen er komplekse, og leveringsplikten er bare en del av problemstillingen. Her finnes det ingen enkle løsninger.

Jeg tror likevel på at nærhet til ressursene gir strategiske fortrinn og at nærheten til store godt betalende sjømatmarkeder og vår kompetanse som sjømatnasjon, gjør økt verdiskaping mulig.

Jeg vil derfor la sjømatindustriutvalget som er oppnevnt for å se på sjømatindustriens rammevilkår arbeide videre.

Jeg har store forventninger til det utvalget skal levere. Jeg har bedt dem snu hver eneste stein både en og to ganger. Jeg vil ha alle forslag på bordet. De politiske veivalgene som må tas, skal jeg ta ansvar for. Mange har påpekt at denne saken handler om å ville, og om å prioritere. Vi vil, og vi skal prioritere. Og vi må dette for at næringen skal ha en større fremtid i Norge.

Noe er vi i gang med allerede:
Jeg arbeider med tiltak for å strekke torskesesongen utover året. Økt satsing på levendelagring kan bidra til å gi industrien jevnere tilgang på kvalitetsråstoff.

Mandag denne uken inviterte jeg derfor næringsaktører, forskning og andre interesserte til et innspillsmøte for å få inn erfaringer, og dele kunnskap om hvordan vi kan øke volumet levendelagret torsk. Møtet i Tromsø samlet nærmere 70 deltagere, så interessen var svært stor.

Jeg er beredt til å komme med nødvendige tiltak for å øke andelen levendelagret torsk som kan bidra til å jevne ut sesongen for fersk torsk utover hovedsesongen.

I den forbindelse økte jeg andelen satt av som bonus for levendefanget torsk i forbindelse med årets torskeregulering. Vi vil også se på tiltak som flytting av kvoteåret til 1. september. Dette gjør vi for at kystflåten kan fiske på høsten med lavere risiko for ikke å få opp kvotene.
Sammen med næringen ser vi også på hvordan vi kan sikre bedre kvalitet på råstoffet som bringes på land. Samlet kan dette bidra til økt kvalitet og pris på den fantastiske råvaren som torsk er.

***

I lys av alvoret i påstandene som kommer frem i Brennpunkt-programmet sist uke vil jeg understreke at det til enhver tid gjeldende regelverk skal etterleves. Kriminalitet er ødeleggende for norsk økonomi, konkurransesituasjonen, miljøet og Norges gode omdømme i utlandet.

Jeg har avtalt møte med Troms og Finnmark statsadvokatembeter 7. april for å få deres syn på situasjonen. Jeg vil også invitere næringen til et møte i departementet 22. april for å følge opp problemstillingene som blir tatt opp i Brennpunkt-programmet.
 
Useriøse aktører i fiskeindustrien med utenlandske arbeidere som jobber opp til 18 timers dager, med manglende overtidsbetaling og lønn ned i 90 kroner i timen - rammer også omdømmet til hele næringen. Omdømmet påvirker næringens evne til å rekruttere kompetent arbeidskraft og samfunnets aksept for næringens forvaltning av fellesskapets ressurser.

Et godt omdømme for norsk fiskerinæring er kritisk viktig når 95 prosent av fisken trenger innpass i markeder med stadig mer bevisste kunder ute i den store verden.

***

Får næringen orden på det jeg har snakket om nå er regjeringen klare på hvordan vi skal sikre bærekraft og lønnsomhet.

- Vi må satse på kunnskap og kompetanse
- Vi må klare å omgjøre forskningsresultater til innovasjon i næringslivet
- Vi må satse på forpliktende samarbeid gjennom klynger

Både den offentlige og den private forskningsinnsatsen må styrkes. Regjeringen startet derfor med å øke bevilgningene til marin forskning med 55 mill. kroner i forhold til 2013. Regjeringen har også styrket viktige næringsrettete virkemidler som skattefunnordningen. Totalt finansierer offentlige kilder i overkant av 2 milliarder kroner til marin forskning og utvikling. 

Innovasjon Norge og Forskningsrådet bruker i dag oppunder en milliard kroner på havrelatert teknologi. Jeg tror det er rom for å bruke disse midlene enda mer effektivt på tvers av våre blå sektorer: marin, maritim og offshore.

Marine bedrifter og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) må bidra til å øke teknologisatsingen i marin industri. De 0,3 prosentene som trekkes fra eksportverdien og går inn i forskningsfondet er et viktig bidrag fra næringen.

En midlertidig utgift til fremtidig inntekts ervervelse.

Dette er likevel ikke nok hvis vi skal lykkes i konkurranse med andre kunnskapsnasjoner. Vi kan ikke opprettholde nødvendig konkurransekraft, tiltrekke oss kompetent arbeidskraft og skape nye motorer i norsk næringsliv uten at næringslivet selv øker sin forskningsinnsats.

***


Kompetanse må kobles til forretning. Temaene for årets konferanse: Utviklingen av næringsklynger og markedsadgang og internasjonal handel - handler om dette.

Norge har sjømat som mange etterspør og som derfor eksporteres til 140 land. Det betyr ikke at markedsadgangen er problemfri. Vi har utfordringer i mange markeder. Både i EU, som min kollega Helgesen vil snakke om i morgen, men kanskje aller mest i land utenfor EU.

Eksporten til Russland er både preget av ulike utfordringer vi har hatt siden 2006, og av den ustabile situasjonen i Ukraina og Russland.

Som dere alle er kjent med har Russland utvidet sitt importkontrollsystem til å gjelde all norsk sjømat, inkludert fiskeslag som sild, makrell og torsk. Det betyr at kun virksomheter som er godkjent av den russiske veterinærtjenesten, kan eksportere til Russland. Dette har vært situasjonen for laks og ørret siden 2006.

Siden januar har vi arbeidet med å få på plass et møte mellom russisk veterinærtjeneste og Mattilsynet. Mattilsynet har blant annet lagt frem noen forslag til hva som kan gjøres for å imøtekomme russiske krav til dokumentasjon på mattrygghet.

Jeg er derfor glad for at Mattilsynet og den russiske veterinærtjenesten i disse dager sitter sammen for å snakke om utfordringene. Jeg er særlig opptatt av å bidra til at russiske myndigheter åpner for flere norske eksportører - enten ved en endring av importregimet eller gjennom nye inspeksjoner.

De problemene vi har på det russiske markedet forsterkes av at vi for øyeblikket har problemer med eksporten til den russiske tollunion via Litauen. Dette skyldes trolig nye sertifikatkrav fra Russland til Litauen. Situasjonen er vanskelig, og det arbeides aktivt på flere hold for å løse problemene. 

***
I tillegg til markedsadgang er regjeringen, som FHL sin programkomité, overbevist om at næringsklynger er viktig for å sikre konkurransekraft.

Næringsklynger handler om hvordan vi evner å få ny forskning, markedsinnsikt og markedsinnflytelse gjennom å samle aktører med kompetanse som utfyller hverandre. En næringsklynge bidrar til å koble de beste, skape synlighet og en dynamikk som kan tiltrekke seg enda flinkere folk, også utenfra.

Siden jeg ble fiskeriminister har jeg hatt gleden av å besøke marine bedrifter og marine næringsklynger. Jeg har lært mye. Jeg har fått forståelsen for særlig to viktige argumenter for næringsklynger.

Det ene er behovet den vel etablerte næringen har for å vende blikket utover, for derigjennom åpne for nye løsninger utenfra. Det andre er at vår marine industri i stadig større grad evner å utnytte restråstoff og nye marine ressurser. Slik kan det utvikles mer avanserte produkter rettet mot bedre betalende markeder.

Bildet er fra Denomega, en av bedriftene i klyngen LEGASEA på Sunnmøre. Møre og Romsdal produserer 30 % av verdens marine oljer. Denomega har klart det kunststykket å utvikle verdens første og eneeste lukt- og smaksfrie omega 3-olje! Den eksporteres til USA og kan brukes i all slags mat – til og med kaker.

Vi er avhengige av å koble oss mot markedene og et mangfold av kompetanseområder – nasjonalt så vel som internasjonalt. Mange av de nye produktene skal konkurrere mot andre innarbeidede produkter, og det kreves omfattende dokumentasjon og markedsforståelse for å lykkes.

Kjære forsamling,

Klynger kan ikke vedtas politisk, men må springe ut av næringsmessige behov. Vi kan derimot bidra til å legge til rette for dem. Derfor har vi vedtatt å etablere et nytt helhetlig program for næringsklynger . Programmet skal bygge på de to eksisterende klyngeprogrammene Norwegian Centers of Expertise (NCE) og Arena. For de klyngene som er kommet lengst, har regjeringen med det nye programmet hevet ambisjonsnivået ytterligere gjennom etablering at et nytt klyngenivå for Global Centers of Expertice (GCE). De nye klyngeprogrammene ble utlyst i januar, og beslutning om hvem som får GCE-status tas i juni. Det er virkelig mitt håp at marine klynger kan ta steget opp i den globale divisjonen.

Kjære forsamling,

En hovedoppgave for regjeringen er å føre en stabil og forutsigbar økonomisk politikk. Derfor holder vi oljepengebruken på et ansvarlig nivå. Og vi følger handlingsregelen. I tillegg bidrar regjeringen til konkurransekraft gjennom generelle rammebetingelser.

Arveavgift er fjernet, formueskatt og inntekstskatt er redusert.

Regjeringen har også som mål å redusere næringslivets årlige kostnader med myndighetspålagte rapporteringskrav med 25 % innen utløpet av 2017. Dette utgjør 15 milliarder kroner sett i forhold til kostnadsnivået i 2011.

Vi vil at gründere, bedriftseiere og ansatte skal få bruke mer tid på verdiskaping og mindre tid på utfylling av skjemaer. Regjeringen arbeider målrettet for å redusere byråkratiet. 

Vi skal også se på både kvaliteten og kvantiteten av våre reguleringer og tilsyn.

Vi vil følge opp Riksrevisjonens merknader om potensialet for bedre samordning av det statlige tilsynet overfor havbruksnæringen som utføres av Fiskeridirektoratet, Mattilsynet og Miljødirektoratet/Fylkesmannens miljøvernavdeling.

Her er det et potensial for bedre samordning på statlig side og mer effektiv ressursutnyttelse. Målet er også at de statlige tilsynene skal fremstå som mer samordnet i møte med brukerne.

***

Norsk kompetanse og teknologi til å produsere sunn sjømat i våre rene og produktive kyst- og havområder til en voksende verdens befolkning, er et konkurransefortrinn som vi skal bygge videre på.

Ifølge FAO blir 98 % av all mat produsert på landjorden. Innen 2050 skal befolkningen vokse til 9 mrd. mennesker som vil kreve en økning i matproduksjonen på nesten
60 %.

Havbruksnæringen bør med andre ord ha lovende framtidsutsikter. Det er voksende etterspørsel etter sjømat på det internasjonale markedet, og norsk laks er en sterk merkevare i store deler av verden.

Den store interessen for de såkalte grønne konsesjonene illustrerer at optimismen og troen - både i og på - laksenæringen er stor. På fredag ble det klart hvem som vant frem i den såkalte Gruppe B, der 15 tillatelser tildeles etter lukket budrunde og prekvalifisering. Til sammen 72 søknader ble innlevert i denne gruppen, og 70 ble prekvalifisert.

De 15 høyeste budene varierte i størrelse mellom 66 millioner kroner og 55 millioner kroner, og det totale vederlaget for de 15 tillatelsene ble på ca 904 millioner kroner.  De resterende 30 konsesjonene deles ut til fast pris. Det totale vederlaget for samtlige 45 konsesjoner vil dermed bli på 1,2 milliarder kroner. 

De gode nyhetene for kommuner som vil legge til rette for oppdrettsvirksomhet er at 40 prosent av dette, 480 millioner kroner, vil tilfalle kommunene, forutsatt at alle konsesjoner blir tildelt. Jeg mener kommuner som stiller areal til rådighet for oppdrettsnæringen bør oppleve positive ringvirkninger fra aktiviteten. Dette er et bidrag i denne retningen. Det skal lønne seg å legge til rette for oppdrettsnæringen.

Faggruppen vil nå fortsette sitt arbeid. Gruppe A, som gjelder totalt 20 tillatelser i Troms og Finnmark, forventes tildelt før påske.

Hensikten med denne tildelingsrunden er å få fram nye teknologiske løsninger som kan bidra til å løse miljøutfordringene knyttet til lus og rømming. En bred konkurranse er det beste utgangspunktet for å få fram de beste løsningene.

Jeg har forventninger til at tildelingene kan være med på å bringe mer miljøvennlige teknologiske løsninger til et kommersielt stadium. At næringen selv mener tildelingsrunden har stimulert til mye kreativitet synes jeg er positivt. 

***

Fremover ønsker regjeringen å legge til rette for en bærekraftig og forutsigbar vekst i norsk laksenæring. En eksportnæring som bidrar til viktige arbeidsplasser langs kysten og store inntekter til landet fortjener stabile og forutsigbare rammevilkår. Næringens produksjonskapasitet er en viktig del av rammevilkårene, og endringer i produksjonskapasiteten må derfor bli mer forutsigbare.

For å bidra til at en forutsigbar og forsvarlig vekstpolitikk kan ligge fast over tid, starter vi nå arbeidet med en egen stortingsmelding for å sikre vekst innenfor bærekraftige rammer. Arbeidet med meldingen ble lansert i går, da statsministeren og jeg var i Bergen og besøkte et oppdrettsanlegg.

Hovedmålet med meldingen er å drøfte hvordan vi kan øke verdiskapingen ved å fremme en ny og forutsigbar politikk for kapasitetsvekst. Dette til erstatning for de tildelingsrundene med skjønnsmessige kriterier som har vært praktisert med ujevne mellomrom.

Meldingen vil dermed dreie seg om hvordan fremtidig vekst kan fordeles;

- dette være seg nye konsesjoner,
- vekst i eksisterende konsesjoner,
- løpende tildelinger eller faste tidspunkt,
- hvordan vederlag for konsesjoner skal fastsettes
- kompetansebehov næringen har fremover
- og at kommuner som stiller arealer til disposisjon får en andel av vederlaget.

Et sentralt element vil være hvordan forutsigbarhet skal oppnås. Det sentrale vurderingstemaet for om vekst skal tildeles - eller ikke - er næringens miljøpåvirkning. Om det anses miljømessig forsvarlig å tildele større produksjonskapasitet. For veksten som tildeles må være bærekraftig.

Dette er det tverrpolitisk enighet om i det politiske Norge – og det tror jeg dere som næring også er enig i at må være en forutsetning.

Havbruksnæringens viktigste miljøutfordringer på kort sikt er som nevnt tidligere knyttet til rømming og spredning av lakselus. På disse områdene utføres det derfor et stort arbeid for å etablere såkalte bærekraftsindikatorer.

Ettersom miljøvurderinger vil være et sentralt element i vurderingen av om vekst skal tildeles eller ikke, vil vi i meldingen blant annet drøfte hvordan dette indikatorsystemet kan legges til grunn som verktøy for fremtidsrettet og forutsigbar utvikling av havbruksnæringen.

Jeg finner grunn til å understreke at hvordan næringen påvirker miljøet, er noe næringen selv kan være med på å påvirke gjennom utvikling av nye driftsmetoder, teknologi og så videre. Som jeg tidligere har snakket om handler det også om næringens egen villighet til selv å investere i forskning og utvikling.

Jeg tar sikte på at meldingen til Stortinget blir lagt frem våren 2015. Før meldingen legges frem skal selvfølgelig havbruksnæringen og andre interesserte få si sin mening om hvordan - og på hvilket grunnlag de mener vekst i havbruksnæringen skal gjennomføres i årene som kommer.

Til dere som er interessert i næringen, første mulighet til å komme med innspill blir på innspillsmøte 27. mai.

Et utkast til melding vil bli sendt på allmenn høring. Jeg oppfordrer alle til å si sin mening når utkastet går på høring.

Forslag om innføring av rullerende gjennomsnittlig MTB har allerede vært på høring. Høringsfristen gikk ut 13. januar. Dette er en komplisert materie. Som dere vet, er det høyst ulike oppfatninger av hvordan dette vil slå ut. Departementet vil derfor bruke nødvendig tid på å vurdere høringsuttalelsene og hva vi gjør videre.


***
 

Kjære forsamling

Før jeg avslutter vil jeg oppsummere med utgangspunktet for mitt innlegg: Verden endrer seg. Vi må tilpasse oss nye globale rammebetingelser. Vi må ruste oss for å møte dem. Det krever vilje til langsiktige investeringer i forskning og utvikling. Det krever vilje til omstilling.

Politikk handler også om å ville noe for fremtiden. Og fremtiden tilhører først og fremst de som i dag går på barneskolen, ungdomsskolen og videregående og som er studenter på vei til sin framtidige utdanning og yrke.

Den tilhører de unge torsketungeskjærerne på bildet bak meg. De har fått en forsmak på næringen – som jeg håper vil gi mersmak. Det er viktig for alle oss - og for fremtiden til norsk fiskeri- og havbruksnæring at de velger å bli og satse på en karierre i en framtidsnæring, som er en næring i evighetenes perspektiv.

Takk for meg.