Kraftig innskrenking av klimakvotesystemet for luftfart

Etter sterk motstand fra land utenfor Europa har EU valgt å innskrenke systemet med klimakvoter for luftfart til bare å gjelde flygninger internt i EU/EØS-området. Resultatet er at bare en fjerdedel av klimagassutslippene er omfattet av systemet sammenlignet med det opprinnelige regelverket.

Utslipp fra luftfart ble inkludert i EUs klimakvotesystem (EU ETS) fra 2012. I utgangspunktet var alle flygninger til og fra flyplasser i EU/EØS-området omfattet av systemet. Det vil si at systemet omfattet både innenriksflyginger i disse landene, flygninger mellom landene i Europa, og flygninger mellom Europa og tredjeland.

Kraftig motstand
Innføring av klimakvoter for flygninger inn og ut av Europa har møtt sterk motstand, spesielt i Kina, India, USA og Russland, og har blant annet ført til trusler om handelskrig.

30. april i år gjorde EU retrett, og vedtok å endre regelverket for luftfart i kvotehandelssystemet. I perioden 2013-2016 er det bare flygninger internt i EU/EØS- området som omfattes av handelssystemet med klimakvoter.

Det vil si at det ikke lenger er et krav at flyselskapene må levere inn klimakvoter tilsvarende sine utslipp av CO2 fra flygninger som går ut eller inn av EU/EØS-området. Som følge av dette faller veldig mange langdistanseflygninger og deres klimagassutslipp ut av systemet.

I tillegg har EU valgt å unnta flygninger til noen av EUs ytterområder, sånn som Kanariøyene, noe som også utgjør ganske store utslipp på grunn av ferietrafikken dit.

Tre fjerdedeler unntatt
De nye innskrenkingene reduserer omfanget av systemet kraftig. Nå dekker det bare 25 prosent av utslippene sammenlignet med slik det var tenkt i utgangspunktet.

EU begrunner unntaket for flygninger ut og inn av EU/EØS med ønske om å legge til rette for forhandlinger om en global markedsmekanisme gjennom ICAO, den internasjonale luftfartsorganisasjonen.

På ICAOs generalforsamling i 2013 ble man enige om å etablere en global løsning som skal legges frem på neste generalforsmaling i 2016, og tre i kraft fra 2020.

Flere endringer
Det er også gjort andre justeringer som reduserer omfanget av kvotesystemet for luftart, blant annet er ikke-kommersielle luftfartsoperatører som har årlige utslipp under 1000 tonn unntatt kvoteplikt fra 2013. Dette er gjort for å lette administrasjonen av systemet fordi det er svært mange av denne typen operatører, mens de samlede utslippene er små.

Miljødirektoratet er myndighet for kvotesystemet i Norge.

Flybransjen og kvoter

• Hensikten med EUs kvotesystem er å redusere utslippene av klimagasser. Innenfor systemet er det satt et tak på antall tonn klimagasser flyselskapene kan slippe ut. En klimakvote tilsvarer utslipp av ett tonn CO2.
• Selskapene tildeles like mange klimakvoter som antall tonn CO2 de har ”lov” til å slippe ut, altså tilsvarende taket. Flyselskap som klarer å redusere sine klimagassutslipp kan selge klimakvoter til andre flyselskap som slipper ut mer enn de har kvoter for. Flyselskap kan også kjøpe kvoter fra industrien, men klimakvoter for fly som blir til overs kan ikke selges til industrien.

Les mer på Miljødirektoratets temasider om klimakvoter.