Kronikk: Fjøs og praktbygg forteller historien om 1814

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Klima- og miljødepartementet



Den staselige Eidsvollsbygningen og det beskjedne fjøset til eidsvollsmann Henrik Larsen fra Balsfjord har noe felles. Begge er nasjonale symboler. Begge blir fredet i forbindelse med grunnlovsjubileet. Og begge forteller historien om Norge.

De forteller om grunnloven, som var den mest demokratiske i Europa i sin tid. De forteller om store forskjeller mellom fattig og rik, embetsmann og bonde. Og de forteller om en tid da vind og vær, hestekrefter og dårlige veier begrenset kommunikasjonen mellom landsdelene.

Fredningene viser også at kulturminnevernet er blitt mer demokratisk, akkurat som samfunnet er blitt mer demokratisk siden 1814.

Eidsvollsbygningen er restaurert for å bli mest mulig slik den var i 1814. Etter tre restaureringer, i 1864, 1914 og 1964 var det svært lite igjen av interiøret som var rammen rundt de 112 eidsvollsmennene i 1814. Det har vært et omfattende forskningsarbeid for å gjenskape Riksforsamlingens tid. Riksantikvaren har arbeidet med dette i mange år, i samarbeid med museet Eidsvoll 1814 og Statsbygg.

1. september vil Riksantikvaren frede Eidsvollsbygningen, samtidig som boken om de 112 eidsvollsmennenes egne boliger lanseres. Dette blir et unikt tidsbilde fra 1814.

Fjøset til den 35 år gamle eidsvollsmannen, bonden og båtbyggeren Henrik Larsen fra Skjæret i Balsfjord er et slikt tidsbilde. Det er en liten, unnselig tømmerbygning på bruket som han selv fikk ryddet.

Henrik fikk innkalling til Riksforsamlingen tre dager etter at møtet var i gang. Det var ingen fra Nord-Norge som rakk fram i tide. I 1814 var det ikke bare å bestille billett på smarttelefonen og hive seg på første fly.

Henrik Larsen ble valgt som en av tre stortingsrepresentanter fra Nord-Norge.

Etter Mossekonvensjonen 14. august ble det innkalt til ekstraordinært Storting den 7. oktober, for å godkjenne union med Sverige og ta Carl den 13. til konge. Igjen ble meldingen mottatt svært sent i Nord-Norge, først den 20. oktober. Det var samme dag som Stortinget stemte over unionsspørsmålet.

Lite visste Henrik Larsen om dette, og la i vei mot Christiania. Men i Bodø nådde nyheten ham om at Stortinget igjen var oppløst.

Historien om balsfjordingen Henrik Larsen sier alt om hvilke forutsetninger som lå til grunn for den unge norske nasjonen. Den sier også alt om de eventyrlige endringene samfunnet har gjennomgått på 200 år.

Fjøset vitner om de store materielle forskjellene blant nordmenn i 1814, også blant de tillitsvalgte på Eidsvoll. Carsten Ankers Eidsvollsbygning var over 100 ganger større.

Ved å ta vare på disse to bygningene bidrar vi til å styrke fortellingen om demokratiets utvikling og Norges vei mot vekst og velferd.

Eidsvollsbygningen ble museum i 1851. På den tiden fantes ikke kulturminneloven og det var svært få museer, men den historiske og nasjonale bevisstheten var stor.

Da Eidsvollsbygningen feiret sitt første jubileum i 1864 var det ingen som tenkte på fjøset i Balsfjord. Ei heller ved 150-årsjubileet i 1964. I dag vil vi ta vare på en bredere og mer helhetlig historie som er representativ for flere. Fredning er blitt mer demokratisk og mer mangfoldig!

Alle generasjoner har sin Eidsvollsbygning, symboltunge kulturminner med nasjonal betydning. NRK-bygningen er et godt eksempel fra vår tid.

Samtidig leves livet hver dag i by og bygd hvor det skapes historier vi alle tar del i. Historier som ofte er knyttet til fysiske bygg og anlegg. Alt kan ikke tas vare på. Vi må velge hvilke kulturminner vi skal ta med oss videre.

Norges kulturhistorie, de fysiske kulturminnene og landskapet som omgir dem utgjør en del av Norges nasjonalkapital. Det forplikter oss til å verne om dem, ta dem i bruk og formidle hvor viktige de er. Vi må ha et generasjonsperspektiv på politikken vi fører.

Jeg håper at nordmenn om 200 år vil verdsette våre valg, og at valgene vil bidra til forståelse av vår historie og utvikling. På samme måte som vi minnes de 112 eidsvollsmennene fra 1814 både gjennom den staselige Eidsvollsbygningen og det enkle fjøset i Balsfjord.