Kulturvern, kulturpolitikk og samfunnsutvikling

Kulturvernkonferansen, Oslo Militære Samfunn, 15. mars 2014

Gode kulturvernere – dere er deltakere på en konferanse med en oppslutning som viser gledelig stor interesse for kulturvernområdet. Jeg setter pris på å møte dere som er opptatt av kunnskapen om og opplevelsen av vår felles kulturarv. Så takk for invitasjonen til å åpne Kulturvernkonferansen 2014. Kulturvern er som dere vet et tema i vår regjerings plattform. Og det er et ganske sterkt signal om hvor viktig temaet er for oss.

De ulike kulturvernorganisasjonene gjør et omfattende arbeid som viser bredde både i interessefelt og geografisk utbredelse, og de er viktige bidragsytere også i kulturlivet generelt. De siste tiårene har det slått meg hvor sterk folkelig forankring kulturvernarbeidet i Norge har. Det er et trekk ved denne sektoren som det er lett å bli begeistret for.

Kulturvernet fokuserer på betydningen av samfunnets og menneskenes historiske hukommelse og kompetanse. Arbeidet i de 21 organisasjonene som er med i Norges kulturvernforbund er kjennetegnet av historiske perspektiv på samfunn og samfunnsliv, og arbeidet favner om både materiell og immateriell kultur. Forsamlingen her skulle ikke trenge eksempler til å se for seg det omfattende arbeidsfeltet - alle de fagfeltene kulturvernorganisasjonene er engasjert i, eller de ulike arbeidsmåtene – konkret håndverksmessig vernearbeid, opplæringstiltak, dokumentasjon, eller alt som skjer i samarbeid med museer, skoler, annet lokalt kulturliv, gjennom publikasjoner og arrangementer osv. Jeg har dyp respekt for alt det arbeidet dere – og ikke minst enkeltpersonene som bruker år av sitt liv og tusenvis av timer – legger ned i kulturvernarbeidet.

Staten har en forpliktelse til å bringe kunnskapen om vår fortid videre, og er også en stor eier av kulturminner og har et spesielt ansvar for å ta vare på disse. Kulturverninstitusjonene samler inn, forsker og bevarer materiale som skal bli en del av vår kulturarv. Samlingene og informasjonen om disse skal være tilgjengelige for flest mulig. Gjennom sin formidling fremmer kulturverninstitusjonene innsikt og refleksjon. Det meste av Kulturdepartementets satsing på kulturvern skjer gjennom museene (i det nasjonale museumsnettverket), Arkivverket og Nasjonalbiblioteket. Over Kulturdepartementets budsjett ble det for 2014 bevilget over en milliard kroner til museums- og andre kulturvernformål. Største delen av disse midlene går til driftstilskudd til museene i det nasjonale museumsnettverket, og etter noen nye museumssammenslåinger i løpet av 2014 vil det være 65 konsoliderte museumsenheter i dette nettverket, spredt over hele landet og med godt over 5 millioner besøkende i året.

Mange av kulturvernorganisasjonene og deres medlemmer har i sitt arbeid mange kontaktpunkter med disse tre bærebjelkene i Kulturdepartementets satsing, og vi vet at det på museumsområdet skjer mye samarbeid med foreninger og enkeltpersoner. Det gjelder nødvendige samarbeid om drift av museumsjernbanene, aktivitetsdager på museene der husflidslagene stiller opp og annet samarbeid om arrangementer og publikasjoner for å formidle og dokumentere vår kulturarv. Kystkulturen er et annet område der vi har merket oss at organisasjonene gjør en betydelig innsats.

Det norske kulturlivet skal være fritt og uavhengig, og regjeringen mener at denne friheten styrkes dersom vi sprer makten og skaper flere finansieringskilder. Den nye gaveforsterkningsordningen er en konkret oppmuntring til økt samarbeid mellom private og offentlige aktører, og ledd i en kulturpolitikk som vil gi kulturlivet et bredere finansieringsgrunnlag. Gaveforsterkningsordningen gjelder pengegaver til kunstinnkjøp til nasjonale og regionale kunstmuseer og pengegaver for å sette i stand norske museumsanlegg. Gaveforsterkningen vil være på 25 prosent. Det er satt av en bevilgning på 10 millioner kroner til denne ordningen i 2014. Hvis denne ordningen blir brukt fullt ut i år, vil museene totalt kunne motta 50 millioner kroner; 40 millioner i gaver og 10 millioner i statlig forsterkning. Det vil det være i alt 72 museer som kan søke om gaveforsterkning. Disse er Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, museene i det nasjonale museumsnettverket, som mottar støtte over statsbudsjettet, og de samiske museene som får fast driftsstøtte fra Sametinget.

Kulturvernorganisasjonene er, sammen med andre frivillige organisasjoner, en del av samfunnets kulturelle infrastruktur og en forutsetning for demokratiet. I så måte var noen av kulturvernorganisasjonene svært tidlig ute, med Fortidsminneforeningen som den eldste kulturvernorganisasjonen fra 1844, og Den norske historiske forening fulgte i 1869. Norges Husflidslag kom i 1910, Norsk Folkeminnelag i 1920 og Norsk Slektshistorisk Forening i 1926.

Offentlige myndigheter og kulturvernorganisasjonene spiller forskjellige roller. Både omfanget og kvaliteten i det arbeidet organisasjonene utfører på kulturvernområdet anerkjennes som en nødvendig og verdifull samfunnsinnsats. Også her er det mange ildsjeler som stiller sin kunnskap til disposisjon og bruker av sin fritid for at andre skal få innsikt i lokalhistorie og opplevelse av kulturarv. Dette styrker identitetsfølelsen og tilhørighet til fellesskapet.

Frivillighet er et viktig satsingsområde for Høyre/Frp-regjeringen. Frivilligheten har en egenverdi i kraft av å være frivillig, basert på noe annet enn offentlig og privat sektor. Vi ser ikke frivillig arbeid bare som et supplement til det offentlige, slik de rødgrønne gjorde, men som selve den innsats som bygger samfunnet. Frivillige organisasjoner, engasjement og frivillig deltakelse er samfunnsbyggende. Regjeringen vil bidra til at frivilligheten vokser fram nedenfra. Frivilligheten skal være fri fra politisk styring. Frivillige lag og organisasjoner skal selv styre retning og utvikling i sitt arbeid.

Momskompenasjonsordningen har stor betydning for mange organisasjoner, og ordningen ble styrket med om lag 250 millioner kroner for 2014, slik at det i 2014 er bevilget nærmere 1,2 milliarder kroner til ordningen. Ordningen når ut til hele frivilligheten og er enkel og ubyråkratisk. Det er ingen krav til rapportering på bruk av midlene. Regjeringen prioriterer videre arbeid med momskompensasjonsordningen og ønsker å forbedre den ytterligere. Så vidt jeg vet, var det i fjor 13 av Kulturvernforbundets medlemsorganisasjoner som fikk momskompensasjon gjennom ordningen (ca. 8,3 millioner).

Kulturdepartementet har et (overordnet) koordinerende ansvar for statens forhold til frivillig sektor. Det betyr blant annet at Kulturdepartementet har ansvaret for de brede rammevilkårene for frivillig sektor. Samtidig er det også et sektoransvar, de ulike departementene har ansvar for tilskudd og dialog med frivillige organisasjoner på sine fagområder. Dette gjelder også for kulturvernområdet der noen av organisasjonene får tilskudd over Klima- og miljødepartementets budsjett og noen får tilskudd fra budsjettpost under Kulturdepartementet (Kap 320, post 74 forvaltet av Norsk kulturråd).

Jeg har merket meg, både gjennom direkte kontakt med Kulturvernforbundet og gjennom Enger-utvalgets utredning at det ønskes at alle kulturvernområdene får en tydeligere departementstilknytning og fortrinnsvis at alle kulturvernområdene for tildelt grunnstøtte eller fast driftsstøtte. Kulturdepartementet vil ta synspunktene med i det videre arbeid uten at jeg her og nå har mulighet for å trekke noen konklusjoner.

Regjeringen har varslet at den ønsker en forenkling av frivillig sektor, noe som også vil komme Kulturvernforbundets organisasjoner og arbeid til gode.

Lykke til med videre kulturverninnsats!

Lykke til med årets konferanse!