Kunnskap for konkurransekraft

NHO Nordlands årskonferanse, Bodø

NHO Nordlands årskonferanse, Bodø

Sjekkes mot framføring

  

Kjære alle sammen,

 

Tusen takk for invitasjonen – det er veldig hyggelig å være tilbake i Bodø.

Jeg var så vidt innom Nordlandskonferansen 15. januar – pratet og løp.

 

I dag har jeg i og for seg litt bedre tid i byen, men jeg får dessverre ikke med meg så mye av årskonferansen, fordi jeg skal videre på seminar om maritime muligheter etterpå.

 

 

 

Dette er The Economist sin illustrasjon over hvordan situasjonen i verdensøkonomien.

Spådommen er at verdensøkonomien vil balansere skjelvende av gårde – men at den likevel vil ta seg opp i 2014.

 

Dette er Det internasjonale pengefondet (IMF) og OECD noenlunde enige i.[1]

 

Det påvirker oss når verdensøkonomien nå balanserer seg ut av de siste årenes finans-, bank- og gjeldskriser.

 

Norge har et veldig konkurranseutsatt næringsliv og norsk økonomi er ufravikelig knyttet til utviklingen i resten av verden.

 

Det gjelder ikke minst i et eksportrettet fylke som Nordland. Det gir seg mange utslag.

  • Når Kina vokser, vokser etterspørselen etter mineraler som kalk og jern;
  • når levestandarden går opp i Asia, ser vi flere asiatiske turister på Helgeland og i Lofoten;
  • og når skifergassteknologi utvikles i USA, vil påvirkningen på oljeprisen, gi utslag i investeringstakten i olje og gass her i nord.

 

Med et utadrettet næringsliv, vet jeg at dere her i Nordland følger godt med på det som skjer internasjonalt.

 

***

 

 

 

 

Selv om vi nå ser en oppgang i verdensøkonomien, er vi likevel usikre på hvilken vei pilene vil peke for Norges del.  Som alltid er meningene delte.

 

For to uker siden la Norsk Industri frem sin konjunkturrapport. Den gav oss noen nøkler til utsiktene for 2014.

 

Norsk industri mener;

  • at 2014 antagelig vil bli et normalår – noe som på mange måter er mot normalt;
  • Todelingen i industrien vil ikke øke;
  • Og at vi vil få en ketsjup-effekt av svekket kronekurs:

Etter du har ristet på flaska en stund, kommer alt ut på én gang.

 

Norsk industri peker også på at vi har en kostnadsutfordring, både i oljeklyngen og annen industri.

 

***

 

Regjeringen er derfor opptatt av å legge til rette for at næringslivet i Norge har muskler til å hevde seg i internasjonal konkurranse.

 

Potensialet for verdiskaping er stort særlig her i Nord-Norge – og regjeringen skal bidra til at det blir realisert.

Målet vårt er at Nord-Norge skal bli en av Norges mest skapende og bærekraftige regioner.

 

 

 

 

Nordland er et fylke som er svært rikt på ressurser. Det har gjort Nordland til et viktig industrifylke.

Kraften er kortreist og naturressursene er i overflod.

 

Det finnes også et mangfoldig grunnlag for videre utvikling:

Mineraler, petroleum, fornybar energi, fisk og storslått natur er nordlandske nøkler til vekst.

 

Men Nordland er ikke alene om å ha tilgang på ressurser i verden.

  • Kraftmarkedene i Europa går mot å bli ett stort felles marked.
  • Naturressurser kan lett fraktes verden rundt med fly, skip og trailer.
  • Arbeidskraften er billigere og videreforedling koster mindre andre steder enn her.

 

Jeg tror fortsatt nærhet til ressursene gir lokaliseringsfortrinn.

Men de er slett ikke så sterke som de var før.

 

 

 

Det som gjør at vi klarer å hevde oss i fremtiden, er kunnskap og kompetanse. 

Det er det vi skal leve av i fremtiden, og Finansdepartementet har regnet ut at arbeidsinnsatsen nå, og i fremtiden, er den faktiske nasjonalformuen vår.

 

Som Erna Solberg sier det: Kunnskap er den nye oljen!

 

Skal vi utnytte naturressursene er vi avhengig av kompetanse.

Petroleumsutvinning i nord, vil blant annet kreve verdens beste ingeniører og fagarbeidere!

Skal vi kunne bære veksten så er derfor tilgang på kompetent arbeidskraft, utdanning, avgjørende.

Og vi må bruke mer på forskning og utdanning og ny tekologi.  

 

***

 

Det jeg har snakket om nå danner mye av bakteppe for regjeringens arbeid.

Og vi skal sette politikken vi har vedtatt, ut i live.

 

Regjeringen startet derfor med å øke bevilgningene til forskning og utvikling. Økningen i 2014 er 320 millioner kroner.

 

I Nord-Norge finnes det allerede et svært godt grunnlag innen forskning.

 

Her har vi noen av verdens ledende miljøer innenfor romfart, miljøovervåking, og kunnskapssentre rundt krill og fiskearter. 

 

Som Børge Brende sa da han snakket på Universitetet i Tromsø før jul: Kanskje ser vi snart en ”Silicon Valley” eller to springe ut av de nordligste fylkene.

 

For å styrke kunnskapsgrunnlaget i skolen, skal vi investere betydelige ressurser i etterutdanning av lærere. Vi har allerede investert 300 millioner kroner mer til dette formålet.

 

Bedre lærere gir barna våre bedre forutsetninger når de skal velge høyere utdanning og yrkesvei i framtiden.[2]

Det er bra for næringslivet.

***

 

 

 

Et grunnleggende problem blant annet her i Nordland er dessverre at mange av ungdommene dropper ut av skolen.

 

Det er en bekymringsfull trend, som betyr at

  • Ungdommene vil få færre muligheter i framtiden;
  • det begrenser næringslivet når det ikke finnes nok kompetente arbeidstagere;
  • og til syvende og sist gir dette utslag i hele Norges konkurransekraft.

 

Men det er heldigvis ikke slik at alle elever må bli ingeniører eller forskere.

Mange ungdommer bør heller få praksisplass og opplæring i bedrifter.

Konkrete oppgaver i bedrift, kan gi ny motivasjon til flere.

 

Dette ser vi blant annet fra prøveordingen med praksisbrev, som gav svært positive resultater. De fleste elevene gikk videre med mål om ordinært fagbrev.

 

Det er bra for de som lærer. Men det er også bra for de bedriftene som lærer bort!

 

Regjeringen har derfor satt i gang et eget arbeid med å tillate flere alternative opplæringsløp. [3]

 

Med høyere lærlingtilskudd og nytt stimuleringstilskudd til nye lærebedrifter, har vi også lagt til rette for langt flere lærlinger enn før.

 

Dessuten er det allerede bevilget 114 mill. kroner til et yrkesfagløft for å bedre kvaliteten og øke gjennomføringen i yrkesutdanningen.

 

 

 

Noe av det viktigste jeg kan legge til rette for, som næringsminister, er at flere små- og mellomstore bedrifter driver med forskning og innovasjon.

 

Det er også noe Norsk Industri understreker betydningen av.

 

Bare én femtedel av offentlige forskningsmidler går til næringsrettet FoU. Det er ikke spesielt høyt i forhold til andre land.

 

Dessuten har bevilgningene til næringsrettet FoU vokst mindre enn andre FoU-bevilgninger over tid i Norge.

 

Det er særlig to programmer som vi er ekstra opptatt av.

 

Vi har noe som heter BIA – Brukerstyrt innovasjonsarena.

Det er et program hvor staten blir med og dekker deler av en bedrifts kostnader med forskning.

Dette er en veldig viktig insentivordning, som virker.

 

Et annet insentiv vi har er SkatteFUNN-ordningen.

Gjennom SkatteFUNN gis det skattefradrag for forskning og utvikling.

 

BIA og SkatteFUNN reduserer risikoen bedrifter har når de forsker.

Det betyr at flere bedrifter tør å forske mer.

 

Jeg nevner ikke disse to ordningene bare fordi vi har satset betydelig på dette etter at vi kom inn i regjering. Men også fordi det er viktig at næringslivet – og små- og mellomstore bedrifter – faktisk blir klar over hvilke muligheter de har.

 

Vi har gode erfaringer med klyngeprogrammene Arena og Norwegian Centres of Expertise, blant annet fra Mineralklynge Nord, og NCE Aquaculture, som begge har base her i Nordland.

 

Derfor har vi nå styrket klyngeprogrammene med 20 millioner kroner i 2014!

 

Vi har dessuten løftet ambisjonsnivået enda et hakk, nå oppretter vi Global Centres of Expertise, det er ”Mesterligaen” for næringslivet.

 

Her vil vi løfte frem de klyngene som har kommet lengst.

De nye klyngeprogrammene ble utlyst i januar, og beslutning om hvem som får GCE-status tas i juni.

 

Men beslutningen tas ikke av meg. Den skal tas helt uavhengig av politiske vurderinger, på objektive kriterier.

 

***

 

 

Staten har en rekke ordninger som skal skape vekst i næringslivet, og få dem til å forske mer.

Men det aller viktigste er likevel at vi gir næringslivet gode rammebetingelser.

 

Hovedoppgaven til regjeringen er å føre en stabil og forutsigbar økonomisk politikk.

 

Derfor holder vi oljepengebruken på et ansvarlig nivå.

Og vi følger handlingsregelen – men ikke bare når det kommer til prosentmålet – men også intensjonen om hvordan pengene brukes.

 

Da handlingsregelen ble vedtatt i 2001 var nemlig Stortinget enige:

Pengene skulle brukes på vekstfremmende skattelettelser; infrastruktur og på utdanning og forskning.

 

Da vi la fram vårt første statsbudsjett, prioriterte derfor regjeringen nettopp disse områdene.

 

Det hersker ingen tvil om at skatter og avgifter betyr noe for bedriftenes økonomi.

 

En delegasjon stortingskandidater var på reise til Odda under valgkampen i fjor, og hadde møte med smelteverk der.

Disse stortingskandidatene merket seg at de for første gang på rundturen sin, møtte bedriftsledere som ikke nevnte formuesskatt med ett ord. Det hadde de nemlig gjort alle andre steder.

 

Svaret de fikk da de spurte om hvorfor ikke bedriften ville fjerne formuesskatten, var at: ”Vi er eid fra Frankrike, så våre eiere betaler ikke formuesskatt.”

 

Det illustrerer et viktig poeng.

Vi reduserer ikke formuesskatten for å være hyggelige med rike mennesker.

Vi reduserer formuesskatten fordi den er særnorsk. Det er altså billigere å drive bedrift i Norge hvis du kommer fra utlandet, enn hvis bedriften er i norsk eie.

 

Formuesskatten gjør det mindre lønnsomt å investere i bedriften sin.

 

Formuesskatten bryter altså med nøyaktig det vi er opptatt av å oppnå: Nemlig bedriftseiere som investerer enda mer i egen bedrift. Noe som er viktig for hver enkelt bedrift – og viktig for konkurransekraften til næringslivet vårt.

 

Skattereduksjoner kommer bedriftene og enkeltmenneskene til gode.

 

  • Arveavgiften er viktig for familiebedrifter som går i arv. De står for to tredeler av norske AS.[4]
  • Formuesskatten er viktig for de fleste norske bedrifter, nemlig SMBer. Små bedriftseiere må nemlig bruke av likvide midler på å betale denne.[5]
  • Mindre inntektsskatt gjør at de som jobber sitter igjen med mer av det de tjener.

 

Vi er opptatt av at enkeltmennesket, gründeren, næringslivet og lokalsamfunnet må ha rom til å utnytte de ressursene og ideene som finnes.

 

Dette er vi like opptatt av i nord, som i sør, som i vest i Norge.

Nordområdepolitikken har lenge i stor grad hatt et utenrikspolitisk perspektiv. Dette er selvsagt viktig.

 

Men næringspolitikk og hensynet til verdiskaping er blitt en stadig viktigere del.

 

Grunnen er at vi ser Nord-Norge som den vekstkraftige region den er. Nord-Norge har enorm betydning for norsk konkurransekraft.

 

Regjeringen vil nå gå fra ord til handling i nordområdepolitikken.

Dette gjelder blant annet mineralnæringen.

Her skal vi legge til rette for vekst.

 

Vi vil gå fra treghet og nei, til fortgang og ja-holdning.

 

I forrige uke sendte mitt departement vår anbefaling til Kommunal- og moderniseringsdepartementet om at vi mener sjødeponi og mineralutvinning i Repparfjorden i Finnmark bør tillates.

 

Reguleringsplanen behandles nå, og beslutning om utvinning, ventes om ikke lenge.

 

***

 

 

 

Hvis jeg skal peke på en region som har unike muligheter i Norge i dag, er det nettopp her i de nordligste fylkene.

 

Reiseliv er én av næringene hvor Nord-Norge virkelig har sjansen til å hevde seg.

Norge har potensial til å ta en større del av den internasjonale turismen.

I fjor økte turismen på verdensbasis – men i Norge stod næringen mer eller mindre på stedet hvil.

 

Reiselivsnæringen i Nord-Norge får utrolig mye drahjelp i internasjonal presse, og vi må sørge for at det faktisk betyr flere utenlandske gjester til regionen.

 

Jeg er veldig glad for at reiselivsnæringen her i nord tar denne utfordringen på alvor, og at man samarbeider der man kan, og gjør hverandre sterkere.

 

* * *

 

Regjeringen skal gi sørge for stabile rammevilkår og bidra til kompetente og kunnskapsrike arbeidstagere – i tillegg til sterke forskningsmiljøer, hvor de beste ideene kan vokse frem.

 

Har vi suksess med å utvikle kunnskap og kompetanse her – og å gjøre den relevant for næringslivet – har vi gjort mye for fremtidens arbeidsplasser i Norge.

 

Næringslivet i Nordland kan være både en støtte og en drivkraft i norsk økonomi.

 

Jeg ønsker dere lykke til videre med konferansen.

Tusen takk for oppmerksomheten.

 

_***_

 

 



[1] Kilder: IMF Economic outlook Januar 2014: http://www.imf.org/external/pubs/ft/weo/2014/update/01/

OECD Economic outlook November 2013: http://www.oecd.org/eco/economicoutlook.htm

 

[2] Nye søknader behandles fra 1. februar.

[3] Kommunal og moderniseringsdepartementet har hovedansvaret – NHD er med i oppfølgingen.

[4] Kilde: BI, Norske familiebedrifter: Omfang, eierstyring og lønnsomhet, Janis Berzins Øyvind Bøhren, www.bi.edu/OsloFiles/ccgr/JP/Berzins_B%C3%B8hren_-Familiebedrifter_Mai_29_2013.pdf

[5] 99,5 prosent av alle norske bedrifter har færre enn 100 ansatte, 95 prosent har færre enn 20. en tredel har ingen ansatte Kilde: Analysegruppen/SSB