Kunnskap fra vugge til disputas

Hva er det som knytter sammen en katolikk, det kultiverte mennesket, Norsk Tipping og de italienske byene Pisa og Bologna? De har alle hatt en viktig rolle i å utvikle Kunnskapsdepartementet som akkurat har fylt 200 år.

Hva er det som knytter sammen en katolikk, det kultiverte mennesket, Norsk Tipping og de italienske byene Pisa og Bologna? De har alle hatt en viktig rolle i å utvikle Kunnskapsdepartementet som akkurat har fylt 200 år.  

 

Skrevet av departementsråd Trond Fevolden i Kunnskapsdepartementet, i anledning Kunnskapsdepartementets 200-års jubilum.

 

Da den norske regjeringen 30. november 1814 opprettet de seks departementene som skulle stå for forvaltningen av den nye staten, ble forløperen til Kunnskapsdepartement kalt det 1. departement.  I nasjonalstatens barndom ble kirke og skole sett på som de viktigste arenaene for å skape en felles identitet. Danmark hadde kontrollert kirke og utdanning med jernhånd. Nå var Norge selvstendig, og man ville bygge en ny nasjonal identitet.

 

I 1814 var den norske befolkningen en av de mest lesekyndige i verden. En viktig årsak var religionsundervisningen. Allmueskolen handlet først og fremst om opplæring i den kristne tro. Skolen skulle gjøre den enkelte i stand til ”møte Gud gjennom skriften”. Etter hvert ble politikken for kirke og skole delt, i tråd med utviklingen i samfunnet for øvrig. Kirken er blitt en del av Kulturdepartementet, mens Kunnskapsdepartementet forvalter utdanningsløpet fra vugge til disputas.

 

Historien om skilsmissen mellom kirke og utdanning er interessant. Alt startet med en katolikk. Da Kåre Willoch dannet regjeringen i 1982, ønsket han å ha Lars Roar Langslet som kunnskapsminister. Han var imidlertid katolsk, og kunne ifølge grunnloven ikke være leder av kirkedepartementet. Ønsket om å ha Langslet som statsråd for det stadig viktigere forskningsområdet, kan ha framskyndet skillet av forvaltningsområdene. Regjeringen Willoch opprettet Kultur- og vitenskapsdepartementet i 1982, og markerte for første gang siden 1814 et skille mellom kirken og deler av utdanningsfeltet.

 

Rundt annen verdenskrig var det akademiske miljøet klar over behovet for forskning i fremtiden. En av den moderne meteorologiens grunnleggere, Vilhelm Bjerknes, sa at Norge risikerte å gå inn i forskningens middelalder om ikke landet hadde forskere på høyde med de konkurrerende landene. En av store hindringene, var en utbredt oppfatning av at forskningen skal være fri og uavhengig av politikk. Men det skulle gå mange år før det ble stuerent å snakke om en fremtidsrettet forskningspolitikk. Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF) ble opprettet i 1949, med hjelp fra spilleglade nordmenn. I 1946 vedtok Stortinget et lovforslag om å starte tipping i forbindelse med idrettsarrangementer. En del av overskuddet fra tippingen skulle gå til vitenskapen, og noen år etter kom NAVF bokstavelig talt på banen.

 

Historien om Kunnskapsdepartementet er også en historie om de ulike utdanningsreformene.  De grunnleggende reformene i det norske skole- og utdanningsvesenet fra midten av 1800-tallet, er knyttet til Hartvig Nissen. Han startet Nissens Latin- og Realskole i Christiania. I pakt med nye pedagogiske idealer, og Nissens Pigeskole åpnet i 1849. Jenter trengte etter Nissens mening samme utdanning som gutter, og dette banet vei for kvinnelige lærere.

 

De første tiårene av departementets historie etter 1945 handlet om stor vekst og ambisiøse reformer fra folkeskole til universitet. Den mest framtredende reformen var innføringen av obligatorisk niårig grunnskole gjennom 1950- og 1960-årene. Opprettelsen av Statens lånekasse for utdanning i 1947 ble avgjørende for den eksplosive veksten i antall personer som tok høyere utdanning. Fra slutten av 1960-årene var det en storstilet utbygging av høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner, og videregående opplæring ble utvidet på 70-tallet.

 

Fra slutten av 1980-årene reiste næringslivet spørsmål om utdanningssystemet fremmet den type kunnskap og kompetanse som landet trengte for å hevde seg internasjonalt. Det ble etter hvert en bred politisk enighet om at utdanningsnivået var den avgjørende faktor for de enkelte nasjonenes sjanser til å lykkes i den globale kunnskapsøkonomien. To internasjonale initiativer, oppkalt etter to italienske byer, Bologna og Pisa, spiller også en viss rolle i norsk utdanningshverdag. Bologna-prosessen i Europa fra slutten av 1990-tallet bidro til at utdanningsløpet i Norge ble mer kompatibelt med det vi finner i øvrige europeiske land.

 

Den første internasjonale PISA-undersøkelsen i 2001 ga et nedslående bilde av norske elevers kunnskaper. Det såkalte PISA-sjokket førte til at fagene matematikk, naturfag og teknologi fikk mer oppmerksomhet. Perioden rundt årtusenskiftet i Kunnskapsdepartementets historie ble preget av mer internasjonalisering og reformer som skulle gjøre utdanningen bedre. 

 

Fagfeltet til departementet er et dynamisk område. I 2014 har departementet lansert en langtidsplan for forskning og høyere utdanning, et lærerløft og et løft for yrkesfagene. Vi jobber blant annet med å heve kvaliteten i høyere utdanning, en ny realfagsstrategi og kampen mot mobbing. Med andre ord - det er en jobb for det første departementet også i fremtiden.