Kunnskap skal bygge fremtiden

Kronikk av fiskeriminister Elisabeth Aspaker.

Forskning er grunnleggende for å realisere verdiskapingspotensialet i sjømatnæringen. Regjeringen vil derfor øke bevilgningene til marin forskning med 40 millioner kroner i neste års statsbudsjett.

Skal livet i havet skape verdier i fremtidens Norge må vi ha tilstrekkelig kunnskap til å forvalte ressursene bærekraftig.

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker Foto: Foto: Paul Paiewonsky/NFD

Forrige ukes undertegnelse av fiskeriavtalen mellom Norge og Russland viser betydningen av det lange forvaltnings- og forskningssamarbeidet mellom de to land. Torskebestanden som er selve ryggraden i de nordnorske fiskeriene er i en historisk god forfatning.  Gytebestanden for nordøstarktisk torsk er nå den høyest observerte siden 1946.

Vi investerer store summer i havforskning i Norge for å sikre en forsvarlig forvaltning og bærekraftige fiskerier. Den norske fiskeriforvaltningens soliditet bygger på Havforskningsinstituttets kontinuerlige overvåkning og forskning på fiskebestandene og de økosystemer de er en del av.

Nå tas det et nytt, stort løft. Norge har betydelige næringsinteresser i havområder som helt eller delvis er dekket av is: Barentshavet, Norskehavet, Framstredet, Polhavet og Antarktis. Derfor har vi igangsatt byggingen av et nytt, isgående forskningsfartøy. "Kronprins Haakon" skal være klar i 2017 og skal gi oss kunnskap om fiskeressurser, klima og miljø i disse islagte havområdene. Den totale kostnadsrammen er i overkant av 1,4 milliarder kroner. 400 millioner kroner fases inn i budsjettet for 2015.

Vi må sørge for størst mulig verdiskaping av ressursene naturen har. Regjeringen vil neste år bruke mer penger på teknologiutvikling for bærekraftig produksjon i regi av Forskningsrådet, vi vil bevilge penger til NIFES for å øke kunnskapen om fôrråvarer, vi vil øke bioøkonomiprogrammet i Innovasjon Norge, levendelagring av torsk i Nofima, fiskehelse i Veterinærinstituttet og bruk av marine forskningsdata på Havforskningsinstituttet. Å få mest mulig igjen for fisken handler om å møte behovet til dagens og morgendagens forbrukere. Enten kunden ønsker fersk torsk året rundt eller mer kunnskap om helsegevinstene av å spise laks.

Mulighetene er der. Forskerne mener de marine næringene kan vokse til hele 550 milliarder kroner i 2050. Det er godt nytt for et Norge som trenger å bygge opp sterke næringer ved siden av oljenæringen.

Forskning er investering i fremtiden. Regjeringen har for aller første gang har lagt fram et langtidsprogram for forskning. Det skjedde samtidig med statsbudsjettet. Langtidsplanen har tre overordnede mål: Å styrke Norges konkurransekraft og innovasjonsevne, løse store samfunnsutfordringer og utvikle fremragende fagmiljøer. Dette er en historisk satsing. Regjeringen varsler i planen en opptrapping på 1,4 milliarder kroner til utstyr, rekrutteringsstillinger og tiltak for å få flere til å delta i europeisk forskningssamarbeid, og sier samtidig at vi vil styrke forskningen ytterligere i løpet av perioden. Med langtidsplanen gjeninnfører regjeringen et tidfestet mål for forskningssatsinger. Regjeringen vil bruke én prosent av bruttonasjonalproduktet på forskning og utvikling (FoU), og tar sikte på at målet kan nås i perioden 2019-2020.  Og sjømatnæringen er med. Hav er ett av seks prioriterte forskningsområder i langtidsplanen.

Som fiskeriminister er jeg glad for at forskning og kunnskap er et prioritert område i statsbudsjettet og for at hav er et prioritert område i langtidsplanen for forskning. Denne regjeringen satser i dag, for å ruste Norge for fremtiden.

Men kunnskap er lite verdt om den ikke blir anvendt. Jeg er opptatt av å få til gode koblinger mellom forskning og næringsliv. Her er det også gode budsjettnyheter som sjømatnæringen bør merke seg. Ikke minst gjelder det økningen for Skattefunn-ordningen. Vi trenger å styrke satsingen på forskning i offentlige budsjetter. Men vi trenger også å øke næringslivets egen forsknings- og utviklingsinnsats. Det gjelder også sjømatnæringen.

Det er i dag temmelig nøyaktig ett år siden Høyre/FrP-regjeringen tiltrådte. I løpet av dette første året har jeg reist mye langs kysten, og over alt hvor jeg kommer er det en ting som slår meg. Denne næringen består av utrolig dedikerte folk. Enten jeg er på et oppdrettsanlegg eller et fiskebruk møter jeg mennesker med et hjerte som banker for det de driver med. Dette engasjementet er kanskje næringens aller viktigste kapital sammen med generasjoners nedarvede kunnskap. Det skal vi ta med oss når vi bygger kunnskapen for morgendagens havnasjon.