Landbruks- og matministerens svar på spørsmål nr. 11 i Stortingets spørretime 28.05.2014

• Les hele debatten på Stortinget

Spørsmål

Tall fra Budsjettnemnda for jordbruket viser at inn­tekt­ene i landbruket fra 2006 til 2014 har økt fra 162 000 til 305 500 kr/årsverk. For andre grupper har inn­tektene i samme periode økt fra 359 700 til 505 300 kroner. Mener statsråden at en prosentvis lik inn­tektsutvikling de neste årene vil øke eller redusere inntektsforskjellene mellom landbruket og andre grupper?

President,

I alle lønns- og inntektssoppgjør måles inntektsutviklingen i prosent. Det går tydelig fram både av lønnsstatistikk og rapportene fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene. Dersom en gruppe lønns­mottagere tjener 80 prosent av en annen, og begge gruppene får samme prosentvise inntekts­økning de neste årene, vil den første gruppens lønn fortsatt være på 80 prosent av den andres. Tillegg ut over lik prosentvis vekst med en sammenligningsgruppe, vil være nivåheving. 

Når det gjelder Budsjettnemndas tall for jordbruket, så kommer i tillegg det faktum at Totalkalkylen er et sektorregnskap for selvstendig næringsdrivende som ikke kan brukes på samme måte som lønnsstatistikk. Det har Stortinget sluttet seg til både ved behandlingen av Sentrumsregjeringens landbruks- og matmelding i 2000 og den Rød-grønne regjeringens landbruks- og matmelding i 2012. 

Representanten Pollestad legger i spørsmålet opp til å sammenligne inntektsnivå. Totalkalkylen er ikke egnet til å måle inntektsnivå i jordbruket. Inntekten er beregnet med grunnlag i registrerte størrelser og er resultat av en rekke beslutninger de nærings­drivende rår over. Jordbruks­oppgjørene kan bare legge rammer, og gi inntektsmuligheter, som de næringsdrivende selv må utnytte. Som private næringsdrivende har bøndene et betydelig ansvar for egen inntekt. Offentlige myndigheter kan ikke garantere for nettoinntekten, så lenge inntektene måles med registrerte størrelser, uten tallfestede effektivitetskrav. 

President, min og Regjeringens vurdering av dette, er helt på linje med foregående regjeringers syn: At lik inntektsutvikling er lik utvikling målt i prosent, at tillegg ut over dette er nivåheving og at Totalkalkylen for jordbruket ikke er egnet til å måle inntektsnivå i jordbruket.