Lånegodkjenning er ikke kommunestraff

Svar til Trønderavisa 4. juni.

Det er bare strategiske tilpasninger i forkant av kommunereformen som skal føre til at låneopptak og langsiktige leieavtaler ikke blir godkjent av fylkesmannen.

Trønderavisa omtaler på lederplass 4. juni regjeringens forslag til lånegodkjenning. Forslaget er sendt på høring i forbindelse med den pågående kommunereformen. Hensikten er å unngå at kommuner påtar seg økonomiske forpliktelser som kan bli en hemsko for en ny og sammenslått kommune.

 Lovforslaget innebærer ikke at kommunene må ha godkjenning for å låne eller lovlighetskontroll av budsjettet. Forslaget begrenser heller ikke kommunenes mulighet til å bruke av frie inntekter eller fond.

 Det er bare strategiske tilpasninger i forkant av kommunereformen som skal føre til at låneopptak og langsiktige leieavtaler ikke blir godkjent av fylkesmannen. Terskelen for når fylkesmannen kan gripe inn, vil derfor være mye høyere enn for en kommune som på grunn av svak økonomi, er registrert i ROBEK, registeret over kommuner og fylkeskommuner som må ha godkjenning fra departementet for å foreta låneopptak. 

 Jeg minner om at fylkeskommunene opplevde det samme midlertidige kravet til lånegodkjenning i forkant av forvaltningsreformen fra 2007 til 2009.

 Ingen er tjent med, aller minst innbyggerne som lokaldemokratiet jo er til for, at en kommune har en pengebruk som de ikke må svare for. Det er derfor ikke riktig å hevde at dette er å innskrenke lokaldemokratiet.

 Det er bred politisk enighet om at Norge trenger en reform som gjør Kommune-Norge i stand til å takle utfordringene som venter. Innbyggernes krav til tjenester, kompetanse og lokal utvikling blir ikke mindre i årene som kommer. Kommunene kan bare møte disse forventningene ved å få et lokaldemokrati med makt og handlingsrom.

Til toppen