Lærer hvordan kultur skaper utvikling

Et samarbeid finansiert gjennom EØS-midlene gir norske og polske kommuner mulighet til å se hvordan kulturminner kan være en ressurs i lokal og regional utvikling. Ordførere, kultursjefer og planleggere fra fem norske kommuner har vært i Polen for å utveksle erfaringer om lokal kulturminneforvaltning med polske kommuner.

Bevisstgjøring
‒ Det har vært veldig interessant å bli kjent med lokalsamfunn i et annet land, og se at de jobber med mange av de samme problemstillingene som oss; hvordan bevare historien i en raskt omskiftelig tid? Ved å se hvordan andre tar vare på sin historie, blir vi mer bevisst på hva vi selv må ta vare på, sier ordfører i Eid kommune, Alfred Bjørlo.

‒ Prosjektet har gitt en mye sterkere bevisstgjøring om kulturminnenes rolle i forhold til all planlegging i kommunen, legger Morten Andreas Hagen, ordfører i Vågsøy til.

Heritage Of My Environment: Cultural Heritage Values in Local Communities (HOME) er et samarbeid mellom Riksantikvaren og polske National Heritage Board. Prosjektet er altså finansiert av Norge gjennom EØS-midlene, og målet er å styrke lokal kulturminneforvaltning ved å forbedre rådgivningsmateriell for kommunenes arbeid med kulturminneplaner. Fra Norge deltar kommunene Eid, Vågsøy, Fjell, Sund og Øygarden, og representanter fra Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommune.

Flerkulturell arv
I slutten av oktober besøkte Riksantikvaren og de fem norske kommunene Podkarpackie-regionen i Polen. Området ligger like ved grensen til Ukraina og kulturminnene i området vitner om skiftende grenselinjer, kulturelt og religiøst mangfold, og sovjetisk okkupasjon. Før andre verdenskrig besto befolkningen av polakker, ukrainere og jøder. Under kommunismen var forfallet enormt, og behovet for istandsetting er stort. Forlatte gresk-ortodokse kirker vitner fortsatt om den ukrainske kulturen. Flere av disse er tatt i bruk av katolske menigheter, eller omgjort til kultursentre. Av den jødiske arven er det nesten ingen spor igjen, men konsentrasjonsleiren Belzec, hvor 500 000 jøder ble drept i løpet av 10 måneder i 1942, er et sterkt vitnesbyrd om jødenes skjebne i området.

‒ Vi bor i en spesiell del av Polen, med polsk, jødisk og ukrainsk arv. Denne flerkulturelle arven må vi ta vare på, slik at befolkningen ikke glemmer sin historie, sier Piotr Wojtyszyn, vise-ordfører i kommunen Horyniec-Zdroj.

Kulturminner og turisme
Den norske delegasjonen var imponert over den sterke satsingen på kulturminner i de polske kommunene.

‒ Også i fattige kommuner velger de å ta vare på, og utvikle, sine kulturminner, sier Gunhild Berge Stang, prosjektleder for lokale kulturminneplaner i Sogn og Fjordane fylkeskommune. Vise-ordfører Piotr Wojtyszyn understreker viktigheten av kulturminner er for regional utvikling.

‒ Vi har ingen sterk industri som bidrar til vekst og arbeidsplasser. For å styrke økonomien må vi derfor satse på turisme, og kulturminner er avgjørende for å tiltrekke turister, sier Wojtyszyn.

Stanislaw Vós, ordfører i Narol kommune, bekrefter at kulturminnesatsinger gir positive utslag i besøkstallene til kommunen. Han legger til at et godt kulturtilbud også er viktig for sosial integrering i en fattig region: jo mer kultur, desto mindre sosiale problemer.

Eid og Vågsøy vurderer nå å videreføre samarbeidet gjennom en vennskapsbyavtale med Horyniec-Zdroj og Narol. Felles utfordringer, kulturminner og stort utbytte av gjensidig utveksling har gitt et godt utgangspunkt for videre samarbeid om kultur og kulturarv.