Ledelse i staten

Kjære ledere,

Regjeringen har høye ambisjoner for utviklingen av offentlig sektor, og dere er viktige medspillere når vi skal nå ambisjonene sammen.

Jeg tenkte å bruke denne muligheten til å dele noen tanker om ledelse i offentlig sektor, hvilke utfordringer vi møter – og noen forventninger til oss alle.

Vi har store ambisjoner:

Vi vil styrke lokaldemokratiet og gjennomføre en kommunereform.
Og vi vil forbedre offentlig sektor gjennom å digitalisere, fjerne tidstyver, forenkle språk og regelverk og øke valgfriheten.
For å klare det må statsforvaltningen bli mer resultatorientert og gjennomføringskraftig.

Derfor har regjeringen satt i gang et program for bedre styring og ledelse.
Et program som vi håper vil hjelpe dere i den viktige jobben dere har.

Kommunereformen
Før jeg kommer inn på dette, noen ord om kommunereformen.
Det er en reform som er avgjørende for at vi skal lykkes på mange områder.

Innen helse og omsorg, utdanning, sosialfeltet, areal og samfunnsplanlegging og klimatilpasning trenger vi større kommuner med sterkere fagmiljøer.

Mitt poeng er at reformen er viktig for at sektorene skal lykkes med mange av sine ambisjoner. Det er derfor viktig at hele forvaltningen jobber målrettet i gjennomføringen av reformen.

For reformen involverer alle sektorer og departementer – kanskje med unntak av utenriks og forsvar. (For selv Bergen kan ikke forvente en egen utenrikstjeneste)

Kommunereformen har bred forankring i Stortinget. Prosessen er godt i gang i hele landet. I følge Kommunal Rapport over 250.

Det viser at reformen er moden. Jeg tror de fleste ser at mye har endret siden midten av 60-tallet. Og at kommunene står overfor noen utfordringer som ikke går over.
For oss er det viktig at kommunereformen bidrar til å styrke lokaldemokratiet. Vi ønsker mindre statlig detaljstyring.

Vi har tro på et samfunn bygget nedenfra, der offentlige oppgaver løses så nær innbyggerne som mulig, fordi det gir bedre kvalitet og større mulighet for å se innbyggerens behov.

Vi må vise kommunene tillit.

Selvsagt har staten et ansvar for å føre tilsyn med tjenestene. Men pendelen har svingt for langt i retning statlig detaljstyring, overprøving og kontroll. Kommunereformen skal medføre mindre detaljstyring.

Sterke kommuner kan også løse flere oppgaver nærmere innbyggerne.
En del av reformarbeidet er derfor å overføre oppgaver fra staten og fylkene og til kommunene.

Det er viktig for regjeringen og det har bred støtte i Stortinget.

Regjeringen og departementene jobber nå med hvilke nye oppgaver som kan flyttes til større kommuner.

Det vet vi kan være krevende, men vi forventer at alle jobber konstruktivt med å finne løsninger.
Derfor en reform som også angår dere som statlige ledere.

Mindre deltajstyring
Da regjeringen overtok for ett år siden varslet vi at vi ville fange tidstyver - både foran og bak skranken.

Målet er at medarbeiderne skal få mer tid til å løse viktige oppgaver, innbyggere og næringsliv skal få raskere og bedre hjelp og vi åpner offentlig sektor for mer forandring nedenfra gjennom mindre detaljstyring ovenfra.

Det handler ikke om å løpe raskere, men jobbe smartere. Resultatet vil bli økt produktivitet, en mer innovativ offentlig sektor og jeg mener det vil gjøre staten til en mer moderne og attraktiv arbeidsgiver.

Vi har gått utradisjonelt til verks i jakten på tidstyver. Den forrige regjeringen satte ned et offentlig utvalg da de skulle jakte tidstyver.

Vi er nok mer utålmodige. Vi har utfordret dere som ledere, og medarbeiderne som kjenner tidstyvene

Og det gleder meg å se at mange har gått til verks med stor iver.
Det er meldt inn over 1000 tidstyver knyttet til anskaffelser, interne rutiner i staten og tungvint regelverk.

Når viber om innspill, må viogså følge opp. Det legger et stort ansvar både på departementene og regjeringen.
I regjeringen skal vi ta tak i det dere ikke kan gjøre noe med.
Samtidig ser vi at mange etater allerede har gjort mye med å fjerne egne tidstyver.

Statsbygg: Har redusert kravdokumentene til leverandører fra 76 til 10, fra 550 sider til 100. En god start.

Noen trodde kanskje at jobben med å fjerne tidstyver var over da de var meldt inn til fagdepartementene.

Men arbeidet med å fange tidstyver er ikke et ett-årsprosjekt, men en arbeidsform og en måte å tenke på.

Tidstyver for innbyggerne
En sammenlikning av 10 europeiske land viser at Norge scorer lavt på brukerorientering.
Bare Frankrike scorer dårligere blant de undersøkte landene.
Neste år vil vi derfor be dere jobbe spesielt med tidstyver for innbyggerne. Forenkling av skjemaer, kortere av køer, ikt-løsninger som gjør hverdagen enklere for innbyggere, næringsliv og frivillige organisasjoner.

Noen tidstyver er lette å se.
Andre tidstyver skjuler seg i prosesser, rutiner, kulturer og vaner.
Vi må grave dypere og se mønstrene for å fjerne dem og sikre varig endring. 
Selvsagt handler arbeidet med en enklere hverdag om mer enn tidstyver.

Vi skal forenkle regelverk – for eksempel i plan- bygningsloven.
Vi øker valgfriheten – for eksempel rett til fritt behandlingsvalg i sykehussektoren.

Og - vi jobber med digitalisering av forvaltningen – hvordan vi kan øke takten i digitaliseringen.

Fornye hele tiden
Modernisering av offentlig sektor handler om kontinuerlig fornyelse. De tiltakene vi iverksetter henger sammen; Tidstyvjakt, digitalisering, forenkling, enklere språk og programmet for bedre styring og ledelse.

Vi har en offentlig sektor i verdensklasse. Men når samfunnet endrer seg, må vi endre oss. Innbyggernes forventninger øker og våre medarbeidere vil stille andre krav til oss som arbeidsgiver enn de gjorde for 10 – 15 år siden.

Hovedutfordringer

Jeg vil trekke frem tre hovedutfordringer som berører både oss som politikere og forvaltningen:

• Gjennomføringskraften er for svak. Det er mer oppmerksomhet om nye tiltak, planer og mål enn resultater og effekter. Dette ble godt underbygget i 22. julikommisjonen.
• Styringen er for detaljert.
  Ofte kan målene fremstå mer ønsker enn prioriteringer.
  Og jeg tror dere opplever en mer detaljert styring fordi det er fristende å komme med nye krav og bestillinger når problemer dukker opp i media.
  Ikke dobbelt så gode resultater av dobbelt så mange mål.
  Finansministeren og jeg minnet senest i juni de andre statsrådene om at vi må styre annerledes:
  Vi må styre gjennom tydelige mål og prioriteringer, vise mer tillit og redusere detaljstyringen.
  Stor variasjon i antall mål for virksomhetene.
  Tendenser til at tildelingsbrevene har blitt romaner, for en del virksomheter ble antall mål fordoblet fra 2004 til 2012.
  Jeg har sagt det før, gjentar det nå: Får ikke dobbelt så gode resultater av dobbelt så mange mål.
• På enkelte områder er det også lagt for mye vekt på prosess og involvering av ulike interesser og for lite vekt på gjennomføring og resultater.

Dette tar vi altså tak i med Program for bedre styring og ledelse.
Samtidig understreke at mange har kommet godt i gang.
Justis- og beredskapsdepartementet reduserer antall mål betydelig.
Og NFD fikk DFØs God stat-pris for arbeidet de har gjort for å forbedre sin styring i sektoren generelt og overfor Innovasjon Norge spesielt

Det viser at det nytter, selv om dette er et langsiktig og krevende arbeid.

Men vi har også andre utfordringer som programmet tar fatt i:
Vi gjør mye for å samordne – men mye samordning skjer for sent, og for lite effektivt.

IKT-kompetanse
Som ledere må vi øke vår kompetanse får å se hvilke muligheter IKT gir for effektiv og god oppgaveløsning.
Vi er ikke flinke nok til å komme fra ideene og til realiseringen av dem.
Og ikke minst - til å ta ut gevinstene og ta i bruk potensialet i it-systemene

Et annet utviklingstrekk mange av dere vil gjenkjenne er at fagligheten i departementene er under press fra krav om raske leveranser og en medievirkelighet som krever oppmerksomhet mer eller mindre døgnet rundt.
Vi må sikre oss at beslutningene vi som politikere fatter, er basert på solid fagkunnskap og gode konsekvensvurderinger.
Dessverre viser Difi og Riksrevisjonen oss at vi har et stykke å gå før vi er der vi skal når det gjelder konsekvensvurderinger.

Vi vil gi dere som ledere handlingsrom og tillit,
men samtidig kreve at dere leverer resultater.

Dagen i dag vil handle om regjeringens ambisjoner, men også hva det vil kreve av dere som ledere og av forvaltningen.

Vi forventer at dere legger dere i selen for å få det til, men jeg kommer ikke til å si at dette blir lett.

Kulturendring
Mye av dette handler om kultur. En kultur for tillit, plassering av ansvar og å stilles til ansvar for resultater. Kultur endres ikke over natten og kan ikke vedtas i et rundskriv.

Kulturendring er krevende – men så er også topplederne i staten dyktige og godt rustet for oppgaven.

Tidligere Høyre-leder og statsminister Jan P. Syse pleide å si:
”De gamle sjømenn styrte etter stjernene – ikke for å komme dit, men for å holde stø kurs.”

Forvaltningen har et tidløst verdigrunnlag, nemlig:
Demokrati, rettssikkerhet, faglig integritet og effektivitet.
Dette er verdier vi skal holde fast ved når vi nå skal fornye, forenkle og forberde – og øke gjennomføringskraften og resultatorienteringen.

Normalt er det embetsverket som beskriver utfordringen og politikerne som presenterer løsningen.
I dag har vi snudd på det. Jeg har problematisert og min departementsråd Eivind Dale vil presentere vår plan for bedre styring og ledelse i staten. Dale vil også presentere en ny lederplakat som tydeliggjør forventningene til dere som ledere.

Lederplakaten skal også hjelpe dere i endringsarbeidet for å forbedre statsforvaltningen, for å bygge en kultur for samhandling, resultater og gjennomføring.

Tror og håper de utfordringene og ambisjonene JEG har pekt på utfordrer dere som ærgjerrige ledere.   

Jeg håper dagen kan inspirere dere i dette arbeidet.

Takk for oppmerksomheten, og lykke til med det arbeidet vi skal gjøre i fellesskap!