Like rettigheter – alle barn skal med

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Statsministerens kontor

En engelsk versjon av kronikken sto på trykk i The Guardian 30. juni 2014

Av Graça Machel, grunnlegger av Graça Machel Trust & Chair, Partnership for Maternal, Newborn & Child Health og Erna Solberg, statsminister

I 1990 ble VM i fotball arrangert i Italia, til lyden av Luciano Pavarottis Nessun Dorma. Samme år døde 12,6 millioner barn under fem år av sykdommer som i all hovedsak kunne vært unngått, og 104 millioner barn i skolealder fikk ikke skolegang.

Bare seks verdensmesterskap senere har FNs tusenårsmål bidratt til en dramatisk forbedring for kvinner og barn. Årlig er det nå 6 millioner færre barn som dør før de fyller fem år, og antall barn som ikke får skolegang, er nesten halvert.  Når verden nå forbereder seg på å sette en ny utviklingsagenda, må vi sørge for at alle kvinner og barn blir tatt med.

Samtidens trusler mot jenter må vies særlig oppmerksomhet. Fortsatt blir det i alarmerende stor grad foretatt abort av jentefostre. Alt for mange jenter og unge kvinner er underernært, blir hindret i sin fysiske utvikling, nektet utdanning og i ung alder tvunget inn i ekteskap. Dette skaper en forskjell mellom kjønnene som truer med å undergrave fremtidige generasjoners stabilitet, og er noe politikere og makthavere må gripe fatt i.

Hvert år blir 14 millioner jenter gift før de fyller 18. Denne krisesituasjonen er ikke avgrenset til ett land, én kultur eller én religion. Barneekteskap fører ofte med seg en forventning om at jenter skal bli mødre før kroppene deres er fullt utviklet, noe som øker sannsynligheten for komplikasjoner.

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) dør 289 000 mødre hvert år av komplikasjoner knyttet til fødsler. Minst 200 millioner kvinner og jenter har ikke tilgang til familieplanleggingstjenester som vil gjøre det mulig for dem å bestemme når de skal få barn. Helse og utdanning er grunnleggende koblet til hverandre. I MY World, FNs globale undersøkelse blant 2,5 millioner mennesker,  kommer disse områdene konsekvent opp som de to viktigste sakene verdens befolkning ønsker løsninger på. For å spare og forbedre millioner av liv må vi sikre at jenter i særdeleshet får tilgang til gode tilbud innenfor begge områder.  

"Utdanning er det viktigste våpen hvis vi vil oppnå forandring i verden," sa Nelson Mandela. Vi må rive ned stengslene som hindrer at alle jenter får en god utdanning. Mens brødrene deres går til skolen blir jentene ofte tvunget til å være hjemme for å jobbe eller stelle for familiene sine, eller ganske enkelt fordi utdanning er for dyrt. Utrygg skolevei, for få kvinnelige lærere og mangelen på separate toaletter hindrer også jenter i å fortsette skolegangen.

Vi vet at hvis jenter fortsetter skolegangen, utvides deres livsmuligheter dramatisk. For hvert år en jente går på grunnskolen, øker hennes fremtidige inntekt med 10-20 prosent, ifølge UNICEF. Jenter som får utdanning, forbedrer ikke bare i svært stor grad sine egne liv, men de bringer også med seg positive endringer til sine familier, nærmiljøer, økonomier og samfunn.

Jenter med utdanning får barn senere og får også totalt sett færre barn. Det er mindre sannsynlig at de dør i forbindelse med svangerskap og fødsel, og barna deres har større sannsynlighet for å leve til de blir eldre enn fem år og for å trives på skolen og i livet. Kvinner som går på skolen, har bedre forutsetninger for å beskytte seg selv og sine barn mot feilernæring, dødelige sykdommer, trafficking og seksuell utnyttelse.

Dette handler likevel ikke bare om jenter. Vi må utdanne våre gutter og unge menn til å respektere jenter og kvinner. Hvis vi ikke tar tak i systematisk diskriminering, fortsetter vi et patriarkalsk mønster som hemmer jenter, undergraver menneskerettigheter og fremmer ulikhet. Ved å bryte patriarkalske mønstre og gi jenter muligheten til skolegang gir vi dem flere økonomiske valg og forsterker deres stemme og påvirkningskraft i samfunnet.

Nye utfordringer som truer barns rettigheter, må håndteres på en måte som begrenser skadevirkningene. Ustabilitet i Syria, som i økende grad destabiliserer regionen, massekidnappingen av jenter i Nigeria samt matmangel er krefter som påvirker barns rettigheter.

Globale borgere har vist at kampen mot menneskerettighetsovergrep mot jenter overstiger nasjonale grenser. Fra Malalas personlige og inspirerende kamp for utdanning til massekampanjen "Bring Back our Girls", som fikk ledere over hele kloden til å tilby sin støtte til Nigeria: Mennesker over hele verden forsvarer at alle barn skal ha de samme rettighetene. 

Nå som det bare er 14 måneder igjen til tusenårsmålene skal være nådd, må vi styrke innsatsen for å redde liv og gi alle jenter muligheten til skolegang. Særlig oppmerksomhet må vies de fattigste og mest marginaliserte. Dette vil gi oss det best mulige grunnlaget for å fastsette nye mål som virkelig kan bety en forskjell, og vil øke våre muligheter for å nå dem innen år 2030.

Målene vil bli fastsatt innen september 2015. For å gjøre verden rettferdig for kvinner og barn må vi sikre at målene er både ambisiøse og oppnåelige, og at alle styresmakter og partnere blir holdt ansvarlige for sine suksesser og sine fiaskoer.

Ett land, én institusjon eller ett selskap kan ikke på egenhånd løse det som er grunnleggende globale problemer. Derfor har vi rett og slett ikke noe alternativ: Vi må jobbe sammen.

Vi må fortsatt konsentrere oss om å gi alle et helsetilbud og en utdanning. Innen avsparket går for fotball-VM i 2030, kan vi sørge for at hvert eneste barn får den best mulige starten på livet.