Litauen vurderer innføring av norsk lekdommersystem

Av: praktikant Sami Skogstad, Den norske ambassaden i Vilnius

Tilliten til rettsvesenet er tynnslitt i Litauen. Landet ser til Norge for å gjøre forbedringer.

Illustrasjonsfoto: Domstolsadministrasjonen

Målinger viser at over 30 prosent av befolkningen i Litauen ikke stoler på domstolene og at over 50 prosent av den voksne befolkningen er misfornøyd med hvordan demokratiet fungerer.

Tallene varierer mellom ulike målinger, men formann i Litauens Juridiske Råd, Gintaras Kryževičius, mener uansett Litauen har forbedringspotensial.

– Forskning viser at folk fremdeles lurer på hva som er de underliggende prinsippene bak rettsavgjørelser, hvordan juridiske prosesser fungerer og hvorfor dommer varierer, sier han.

Effektivitet, kvalitet og åpenhet
Litauen ser spesielt til Norge for inspirasjon.

– Norge og Litauen er tett knyttet sammen. Vi ønsker å adoptere norske, vellykkede praksiser på justisområdet, sier formann Kryževičius.

Gjennom EØS-midlene finansierer Norge tre prosjekter som skal bidra til å øke effektiviteten, kvaliteten og åpenheten i litauiske domstoler. Det er satt av 7,7 millioner euro (over 60 millioner kroner) til prosjektene som gjennomføres i samarbeid med den norske Domstolsadministrasjonen.

     Les mer: Informasjon om prosjektene

Tiltakene innebærer blant annet:

  • Økt opplæring for dommere og andre domstolansatte
  • Modernisering av informasjons- og sikkerhetssystemer i domstolene
  • Bedre systemer for beskyttelse av vitner og ofre

Ifølge direktør i den litauiske Domstolsadministrasjonen, Reda Moliené, er kompetanse en særlig utfordring i tillegg til å sikre uavhengige domstoler.

Lekdommere og mekling uten dom
En av praksisene Litauen er spesielt interessert i, er den norske ordningen med lekdommere. I Norge er bruken av lekdommere fem ganger så høy som i Sverige.

– Vi bruker rundt 45 000 lekdommere, noe som fører til at det juridiske miljøet reflekterer samfunnet det tjener, sier Terje Karterud, seniorrådgiver i Domstolsadministrasjonen.

     Les mer: Om det norske systemet med lekdommere

Vise-minister i det litauiske justisdepartementet, Paulius Griciunas, sier at Litauen allerede har påbegynt prosessen med å vurdere lekdommere og mener det nettopp kan «skape nærhet og tillit».

Paulius Griciunas, statssekretær i det litauiske justisdepartementet, vurderer å adoptere norske lekdommere. Her fra en konferanse i Vilnius i mai der temaet var uavhengige domstoler, dedikert til 200-årsjubileet for den norske grunnloven. Norske og litauiske eksperter delte erfaringer og tanker om tiltak som kan styrke domstolenes tillit. Foto: Domstolsadministrasjonen

Rettsmekling i sivile saker er også noe Litauen vurderer å «importere» fra Norge. Det innebærer at partene i en konflikt ved hjelp av mekler kommer frem til en avtale uten domstolene avgjør utfallet gjennom dom. Dommer Heidi Heggdal beskriver slik rettsmekling som en «vinn-vinn-situasjon», både i form av lavere kostnader, tidsbruk og saksmengde.

– I Norge hadde vi ca. 16 600 sivile saker i fjor. Det betyr et gjennomsnitt på rundt 30 sivile saker for hver dommer i året, et langt høyere tall enn i Litauen. Vi brukte rettsmekling i rundt 20 prosent av sakene, noe som var veldig vellykket, sier Heggdal.

Fra Litauens side er man ikke i tvil om at resultatene av justissamarbeidet vil bære frukter.

– Tettere samarbeid føre til at litauiske domstoler blir sikrere fra både et fysisk og mentalt ståsted. Juridisk informasjon vil bli lettere tilgjengelig og representanter vil få økt sin kunnskap, sier direktør Moliené.

Norge finansierer samarbeidsprosjektene gjennom EØS-midlene frem til våren 2016.