Markering av skreisesongen i Spania

"Bærekraft er ryggraden i fiskeriene"

Fiskeriminister Elisabeth Aspakers innlegg under markeringen av skreisesongen i Spania 18. mars 2014.

*Sjekk mot fremføring

Velkommen

Jeg hadde tidligere i dag gleden av å besøke Mercamadrid og andre sjømatmarkeder. Der fikk jeg oppleve det spansk-norske samspillet.

Jeg må si at det er veldig inspirerende å se hvordan norsk sjømat har blitt en del av den rike, spanske matkulturen. Dette er et samarbeid vi ønsker å utvikle videre. 

For hundre år siden var torsk i Spania nærmest synonymt med Norge. Det gleder meg at el skrei de Noruega fortsatt gjør stor suksess også her i Spania. Som trendy og miljøriktig produkt går nå Norsk skrei sin seiersgang i land etter land.  Skrei er nemlig norsk torsk på sitt beste. Et bærekraftig høykvalitetsprodukt som forbrukerne kan spise med den aller beste samvittighet. 

Spania er et viktig eksportmarket for norsk sjømat.

I 2012 eksporterte Norge 1 400 tonn fersk hel torsk til Spania. Et år senere har tallet økt til 3 412 tonn. Det er gledelig at av totalt 9 260 tonn torsk i 2013 utgjorde hel fersk torsk hele 37 pst.

Det er veldig hyggelig etter som vi nå kan tilby mer torsk og skrei enn noen gang før.

Jeg vet at dere i Spania er sjømatelskere av rang.  Stadig flere her spiser stadig mer og variert sjømat.  Madrid ligger jo ikke ved kysten. Likevel har dere verdens nest største fiskemarked i denne byen. Det viser hvor sentral sjømat er på den spanske menyen.

At kokkemiljøene i Spania hyller Norsk skrei for både kvalitet og smak, er et hederstegn. Siden Spania regnes som et av de mest kvalitetsbevisste landene i verden, får den norske skreien den anerkjennelsen den er verd.

Utjevning av sesongen

Norge har eksportert saltet torsk til Spania i 300 år. Vi vet at det i den senere tid har skjedd strukturelle endringer i det spanske markedet. Både importører og detaljister vil ha mindre kvantum levert oftere. 

Norge er et lite land, og vi ønsker å tilpasse oss de store markedene norsk sjømatnæring opererer i. For bedre å kunne levere fersk fisk av høy kvalitet hele året til verdens sjømatmarkeder, vil jeg også legge bedre til rette for å jevne ut sesongen for fersk fisk. Jeg ser levendelagring av fisk som et viktig tiltak. Da vil vi kunne skaffe for eksempel fersk torsk til markedet, også i andre deler av året enn i den intense perioden når vinterfisket varer.

Relasjonene mellom Norge og Spania i dag – handel, samarbeid

De historiske båndene mellom Spania og Norge når det gjelder torsk, går langt tilbake i tid.  Salt er avgjørende for produksjonen av klippfisk. Mye tyder på at nordmenn noe lærte denne teknikken for flere hundre år siden. Av baskiske fiskere. 

For ett år siden ble norsk saltfisk relansert her i Spania. Norsk saltet torsk merkes og selges i spanske supermarkeder, med kvalitet tilpasset spanske ganer og øyne. Jeg syns det er ekstra spennende at den norske fisken markedsføres spesielt som bærekraftig. Vi er stolte av at vår forvaltning av fiskeressursene er blitt et norsk konkurransefortrinn. At våre bestander og fiskekvoter øker, skyldes blant annet at Norge har bygd opp en svært solid forvaltning av ville fiskeressurser. Vi opplever nå at flere av våre bestander er større i dag, enn de har vært på lenge. 

Norsk fiskeriregulering – bærekraft i fokus

Mat fra havet er sunt, men finnes ikke i ubegrensede mengder. Bærekraftig forvaltning må være en prioritet for alle land som er involvert i fiskeri og havbruk. Vår forvaltning er basert på best tilgjengelige vitenskapelige råd, og at vi omsetter denne kunnskapen i praktisk bruk.

Vi har bærekraften i fokus. 

Nordmenn har lange, historiske tradisjoner i å hente sitt levebrød fra havet.   

Likevel er vi bare ved begynnelsen når det gjelder verdiskaping basert på levende marine ressurser. At vår sjømatnæring er en næring for fremtiden, blir bekreftet av forskere. De har vurdert potensialet for verdiskaping i norsk sjømatnæring. 

I dag kommer nesten all maten vi spiser, fra landbruket (98 prosent ifølge tall fra FAO). Samtidig vet vi at verdens befolkning vokser raskt. I 2050 vil vi være 9 milliarder mennesker. Ifølge FAO betyr det at dagens matproduksjon må øke med 70 prosent. 

Verdens hav – den blå åkeren - tilbyr et stort potensial for fremtidig matproduksjon. Så langt har vi bare brukt en liten del av hva havet kan tilby, og jeg er glad for å se at flere land har innsett at havet faktisk gir oss store muligheter. I slutterklæringen fra RIO + 20 møtet i 2012, ble marine ressurser for første gang nevnt som en viktig og avgjørende ressurs for fremtidig matproduksjon. Med knapphet på ferske vann- og landressurser, må havene spiller en større rolle for å skaffe nok mat og energi til verdens voksende befolkning. 

Da er bærekraft avgjørende. Det viktigste tiltaket for å oppnå bærekraft i fiskeriene er å hindre omsetningsmulighetene for dem som driver ulovlig, uregulert og urapportert fiske (UUU-fiske). Her spiller Norge på internasjonalt nivå en aktiv rolle i kampen mot UUU-fiske. 

Vi kan nå glede oss over den største gytebestanden av torsk som noen gang har blitt observert i Barentshavet.

Mange faktorer kan påvirke bestandsutvikling. Men vi er sikre på at nesten 50 år med norsk -russisk samarbeid, ansvarlig ressursforvaltning og forskning har vært avgjørende for å gjenoppbygge fiskebestander, og sikre høy, langsiktig avkastning. 

Tre nøkler er viktige for å oppnå suksess i et forvaltningssamarbeid mellom land.  For det første er det helt nødvendig at havforskerne samarbeider og stoler på hverandre.

For det andre må det være enighet om fordelingsnøkkelen av det kvantumet som skal fiskes. Hvis ikke slik enighet er etablert, er det mye vanskeligere å få til bærekraftig forvaltning. For det tredje er det viktig å fastsette og å håndheve ansvarlige fiskenivå og kvoter. Kvotene må ikke tilpasses fiskekapasiteten. Det må være omvendt: Fiskekapasiteten må tilpasses tilgjengelige ressurser.

Til slutt, i Norge har vi hatt et utkastforbud siden 1987. Grunnlaget for denne politikken er ganske enkelt at det å kaste død fisk over bord er sløsing med verdifulle matressurser. Dessuten undergraver det behovet for presis informasjon om fangstnivåene. 

Etter min mening er et utkastforbud en nødvendig del av en ansvarlig fiskeriforvaltningspolitikk.  Men det må være ledsaget av adekvate tekniske tiltak slik at fiskerne vil respektere forbudet. Det må være en del av en større miks av tiltak der reguleringene er rettet mot de aktuelle fiskeriene. Vi har begrensninger på bifangst og innblanding av ungfisk, og krav om å endre fiskeområdet hvis disse begrensningene overskrides. I Barentshavet har vi siden 1984 hatt et system for stenging av fiskeområdene i sanntid. 

Andre tiltak er minste tillatte maskevidde, og at tilfeldig ”ulovlig” bifangst skal landes. Dessuten er bruk av selektive fiskeredskaper påbudt. Målet er å oppnå et høstingsmønster som beskytter ungfisk og fisk under minstemål. Uønsket bifangst skal være minst mulig. Det fins antakelig ikke et helt perfekt system. Vi fortsetter å utvikle politikken for å unngå utkast. 

Her vil jeg føye til at den nylige vedtatte felles fiskeripolitikken for EU både er viktig og oppmuntrende.

Spesielt er jeg glad for introduksjonen av et forbud mot utkast. Dette tar vi varmt imot. 

Mattrygghet

Norge er en av verdens største sjømateksportører. Den norske regjeringen har fokus på mattrygghet og kvalitet gjennom hele produksjonskjeden. Regelverket i Norge er fullt ut harmonisert med EUs egne retningslinjer når det gjelder dyrehelse og mattrygghet. 

Norsk matforvaltning er basert på en helkjede tankegang fra fjord/jord til bord. Risikovurdering gjøres av uavhengig organer (VKM), og det er Mattilsynet som fastsetter akseptabelt risikonivå. 

Målsettingen med matforvaltningen er å sikre forbrukerne helsemessig trygg sjømat av riktig kvalitet. Myndighetene har ansvar for å fastsette et regelverk som sikrer sjømattryggheten. Myndighetene skal også se til at Mattilsynet fører tilsyn med hvordan virksomhetene etterlever reglene. 

Den moderne norske sjømatsektoren er en sektor bygget på forskning, innovasjon og teknologiske løsninger. Forskning gir oss de ideene og den kunnskapen vi trenger for fremtiden. Og leverandørene av teknologi bidrar til innovasjon og lønnsomhet. 

Teknologi er også viktig for å sikre bærekraft. Bedre vitenskap, prosessinnovasjon og utvikling av utstyr er alle elementer som bidrar til bedre fiskemetoder, smartere utnyttelse av råstoffet og bedre styring. Alle disse faktorene gjør det mulig for sjømatsektoren å bli en enda sterkere drivkraft i den globale matproduksjonen. 

Avslutning

Økningen i norsk sjømateksport til Spania viser at norsk sjømat er en viktig innsatsfaktor for den spanske foredlingsindustrien og detaljhandelen. Vår bilaterale handel i sjømat er et eksempel på hvordan bærekraftige marine ressurser bidrar til betydelig verdiskaping i hele verdikjeden (fangst/ akvakultur, transport, foredling, restaurant /omsetning til forbruker).

Jeg tror bedre markedsadgang for norsk sjømat til EU ville utløse et stort potensial for mer bilateral verdiskaping og samtidig bidra til å sikre produksjon av trygge, sunne og bærekraftige sjømatprodukter i Spania og andre land i EU.


Takk for meg.