Miljøsamarbeid med Romania

EØS-midlene

Miljøutfordringene i Romania er store: Flere flytter fra landsbygda til byene. Klimaendringene truer. Farlige kjemikalier og avfall er heller ikke håndtert forsvarlig.

Illustrasjonsbilde: Chris Vandeer Ecken

Romania er egentlig et privilegert land i Europa. Få andre har en like stor variasjon i natur og miljø og et like stort biologisk mangfold.

Men dette er under et konstant press. Gjennom EØS-midlene skal Norge og Romania samarbeide for sammen å bidra til å løse noen av disse utfordringene. 30 millioner euro (ca. 250 millioner kroner) er fordelt på tre ulike programmer. Norske aktører er ønsket som samarbeidspartnere i prosjekter.

     Les mer: Muligheter for miljøsamarbeid i Europa

Biologisk mangfold
Planter og ville dyr har fått det vanskeligere i Romania de siste tiårene. Der de tidligere hadde sammenhengende trekkområder er disse nå splittet opp av menneskers inngrep og aktiviteter i naturen. Dette forringer menneskers livskvalitet og hindrer bærekraftig utvikling.

Samtidig har ansvaret for biologisk mangfold og overvåkning av økosystemer vært spredt mellom ulike myndigheter og fagmiljøer i Romania.

Dette blir det nå en endring på. Med norsk støtte fra EØS-midlene opprettes en database som overvåker utviklingen. I tillegg skal følgende tiltal gjennomføres:

  • Restaurering av opptil fire ødelagte økosystemer
  • 100 fagpersoner skal læres opp i god forvaltning og til å vurdere den økonomiske verdien av sammenhengende grøntområder og av hva naturen gir og kan tilby det rumenske samfunnet
  • Utvikling av en metode for valg av sammenhengende grøntarealer for ville arter.

Det utarbeides også rapporter om vernede områders bidrag i til rumensk økonomi.

Klimaendringer
Romania er rammet av den globale oppvarmingen, med en betydelig økning de siste årene. I 2007 og 2012 opplevde landet den mest alvorlige tørken på 100 år. 54 prosent av Romanias landareal mottar nå for lite nedbør hvert år. Sammenhengen mellom biologisk mangfold og klimaendringer blir også stadig tydeligere. Tap av biologisk mangfold kan ikke stanses uten å ta hensyn klimaendringene.

Samtidig trenger Romania mer kunnskap om hvordan klimaendringene vil påvirke landet.

Et nytt prosjekt skal øke kunnskapen og bevisstheten om klimaendringer og mulige tiltak for å tilpasse lokale områder til endringene. Prosjektet inkluderer blant annet:

  • Meteorologiske studier for å lage strategier og handlingsplaner for klimatilpasning
  • Pilotprosjekter innen energi-, bygg- og transportsektoren. For eksempel flyttes strøm- og kommunikasjonskabler og graves ned i bakken i Sibiu kommune. Planting av trær på busstasjoner og langs trafikkerte veier skal beskytte passasjerer og trafikanter under hetebølger
  • Utveksling av studenter og vitenskapelige ansatte mellom Romania og Norge 

Prosjektet er et samarbeid miljømyndighetene i Sibiu og Kommunesektorens organisasjon (KS), Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Vestlandsforskning.

Miljøgifter og avfall
Miljøgifter er en alvorlig trussel både for folks helse og for miljøet. Romania har store utfordringer med å behandle og håndtere kjemisk avfall fra både gammel og ny industrivirksomhet. For å oppfylle EUs krav må kontrollen bli bedre. Med støtte fra Norge gjennom EØS-midlene skal derfor overvåkningen miljøgifter i overflate- og grunnvann forbedres. Syv offentlige virksomheter skal få økt kapasitet til å gjennomføre kontrollene.

Samarbeidsmuligheter
Et av formålene med EØS-midlene er å styrke kontakten og samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene. Miljødirektoratet deltar i gjennomføringen av programmene for biologisk mangfold og miljøgifter og legger til rette for at norske aktører kan delta i samarbeidsprosjekter.

Om lag 165 millioner kroner er satt av til prosjekter. Støtten fordeles etter åpne utlysninger.

     Les mer: Pågående utlysninger i Romania

Flere norske virksomheter var med på partnersøk-seminarer i midten av mars for å møte potensielle rumenske samarbeidspartnere og for å utvikle felles prosjektideer.

– Vi har høye forventninger til samarbeidet med en potensiell rumensk partner. Vi håper å samarbeide om opplæring og utvikling av ekspertise innen regulering av kjemikalier, sier Gunnar Brunborg fra Norsk institutt for folkehelse som deltok på seminaret.

Kontaktperson