Nasjonal dialogkonferanse 2014

Oslo kongressenter, 29. oktober 2014

Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen,

Det gleder meg å være her i dag.

Da jeg var kommunalminister i 2002 arrangerte jeg regjeringens nasjonale dialogkonferanse for bedre integrering – en forløper til konferansen vi har i dag. Da hadde jeg det politiske ansvaret for integreringsfeltet og fikk mange synspunkter og innspill fra deltakerne som jeg har tatt med meg videre. Jeg er veldig glad for å være her som statsminister og få innspill som er viktige i 2014.

Hensikten med konferansen er nettopp å ha dialog med ulike innvandrerorganisasjoner og andre som representerer innvandrerbefolkningen. Dette er en arena hvor dere kan løfte fram synspunkter til regjeringens arbeid. Og – det er arena hvor regjeringen kan sende noen signaler tilbake.

Norge har forandret seg på mange måter siden 2002. Den gangen bodde det cirka 300.000 personer med innvandrerbakgrunn her. Ved inngangen av 2014 er tallet mer enn doblet. Personer med innvandrerbakgrunn utgjør rundt 15 prosent av befolkningen.

I Norge bor det mennesker med bakgrunn fra over 200 land. Innvandrere og barn av innvandrere bor i alle landets kommuner. De største gruppene etter landbakgrunn er personer fra Polen, Sverige, Pakistan og Somalia. Innvandringen gjør Norge mer mangfoldig. Innvandring betyr verdiskapning og ressurser.

Selv om mye har endret seg synes jeg definisjonen vi satt for god integrering da jeg var kommunalminister står seg i dag: Målet er at barn av 1. generasjonsinnvandrere skal ha like muligheter til å lykkes som barn av etniske nordmenn.

Vi skal gjøre alt vi kan for å integrere nyankomne innvandrere, men det er ingen tvil at det er mer krevende å lære språk og formell kompetanse som voksen. Men barna deres skal ha like muligheter. Vi må gi dem alle nødvendige verktøy for å lykkes.

Siden 2002 har vi heldigvis sett flere trekk som viser at vi lykkes bedre og bedre. Langt flere personer med innvandrerbakgrunn har blitt synlige i offentligheten. Flere profilerte politikere, samfunnstopper og ildsjeler med innvandrerbakgrunn deltar aktivt i samfunnet og har gjort det enklere for andre som kommer etter. Jeg vil trekke frem noen av politikerkollegene mine, som Dilek Ayhan og Abid Raja.

Dere som er her i dag er slike rollemodeller. Dere gjør en viktig jobb med å løfte fram problemsaker og brøyte vei for andre, og dere påvirker samfunnsutviklingen.

En av utfordringene er dessverre at mange møter trakassering og hatefulle ytringer i hverdagen. Dette gjelder mange grupper i samfunnet. I juni inviterte jeg flere profilerte kvinner som har opplevd hatytringer for å høre deres historier. Når personer blir trakassert på grunn av sin etnisitet, religion eller legning er det en trussel mot ytringsfriheten og et demokratisk problem.

Mangfoldet vi ser i Norge i dag, kan på sitt beste ruste oss til å møte vår tids problemer på en bedre måte, både nasjonalt og internasjonalt. På sitt verste kan det vekke fremmedfrykt og rasisme.

Vår oppgave er å formidle hvordan mangfold gir oss flere erfaringer og ny kunnskap. Det kan også stimulere til mer nytenking og større skaperkraft. Barn og unge går en viktig skole i toleranse ved å tidlig omgås folk med ulik bakgrunn. Det å lære å tåle at noen har et helt annet standpunkt enn deg selv er viktig i et demokrati.

Neste år, i 2015, er det kommune- og fylkestingsvalg. Å delta i valg er viktig.

Når man bruker sin rett til å stemme påvirker den enkelte sin egen hverdag og hvordan samfunnet vi bor i skal se ut i fremtiden. Valgdeltagelsen er vesentlig lavere blant velgere med innvandrerbakgrunn enn blant befolkningen for øvrig. Det må endres.

Situasjonen er heldigvis ikke bare negativ. I fjorårets stortingsvalg var det høy valgdeltagelse blant kvinner, og særlig økt valgdeltagelse fra kvinner med bakgrunn fra Somalia. Det var ekstra gledelig i et valg der vi feiret hundre år med kvinners stemmerett. Det var et tett samarbeid mellom myndighetene og lokale innvandrerorganisasjoner. Men den viktigste jobben – å bruke stemmeretten – er det bare den enkelte som kan gjøre. 

Til slutt vil jeg se litt ut i en stor verden som stadig blir mindre. Hendelser andre steder i verden påvirker Norge og nordmenn mer direkte enn for noen tiår siden. Ebola-epidemien som rammer landene i Vest-Afrika er et godt eksempel på det. Et annet eksempel er konfliktene i Midtøsten, Israel-Palestina-konflikten og krigene i Syria og Irak.

Økende radikalisering til ekstrem islamisme og det økende antall nordmenn som blir fremmedkrigere er en av de største utfordringene vi står foran i dag.

Jeg ble glad og rørt over å se den massive deltakelsen under demonstrasjonen mot radikalisering i Oslo i sommer. Det gjorde stort inntrykk på meg at initiativet til demonstrasjonen kom fra unge muslimer selv. Det ga et tydelig signal om at ekstremisme ikke er en måte å fremme islam på, men at det oppleves som et belastende stempel blant unge muslimer. Det er viktig at alle er med å bekjempe radikalisering av ungdom. Unge muslimer forteller at det betyr noe at vi bryr oss, og at vi viser at det er bruk for alle unge mennesker som bor i Norge. Derfor håper jeg også at flere med innvandrerbakgrunn kommer i arbeid.

Ser en på for eksempel sysselsettingen for alle innvandrerkvinner de siste fem årene har denne ligget på om lag 57 prosent. Sysselsettingen blant kvinner født i Somalia har ligget på mellom 20 og 22 prosent de siste fem årene med en svak nedgang de siste to årene. Årsaken til at kvinner fra Somalia scorer lavt på sysselsettingsstatistikken, er blant annet at mange mangler grunnleggende kvalifisering fra hjemlandet.

Mange av utfordringene vi var opptatt av på Dialogkonferansen for tolv år siden er fortsatt høyst relevante. Det gjelder temaer som arbeid og utdanning, skole, levekår og diskriminering – temaer mange kjenner på kroppen hver eneste dag.

Desto viktigere er det derfor at det legges godt til rette for at den enkelte gjennom introduksjonsprogrammet lærer norsk og får innsikt i norsk samfunnsliv. Målet er å komme i jobb.

Derfor er jeg glad for at så mange av dere deltar på denne konferansen og deler deres erfaringer og synspunkter med mine regjeringskolleger gjennom dagens workshoper.

Jeg ønsker dere lykke til.

Takk for meg.