Nord-Norge har store dyrkingsreserver

Nord-norske bønder har høyest andel av leiejord i landet. Samtidig har de størst dyrkingsreserver. Dyrking fremfor jordleie kan gi mer effektiv drift for den nord-norske bonden. Utfordringen er å ta det i bruk.

Nord-norske bønder har høyest andel av leiejord i landet. Samtidig har de størst dyrkingsreserver. Dyrking fremfor jordleie kan gi mer effektiv drift for den nord-norske bonden. Utfordringen er å ta det i bruk. 

Det tok vel ti år å befeste begrepet arktisk landbruk. Hva vil skje de neste ti åra? Det var temaet for årets hurtigruteseminar, der Bioforsk Nord samler forskere og folk fra forvaltning, landbruk og andre næringer. 

Klimaendringer påvirker allerede jordbruket, og de neste ti åra vil vekstsesongen forlenges ytterligere. Samtidig fortsetter utviklingen med færre og større bruk. det spesielle i Nord-Norge er andelen leiejord. Over 80 prosent av gårdsbrukene leier jord, og målt i areal er over halvparten leiejord. Jo større bruk, jo mer leid. Enkelte gårdsbruk har 80 – 90 prosent leiejord, noe som betyr store kostnader og mye tid til transport. På tur til leiearealene møter bonden ofte naboen på traktor i motsatt retning. Denne krysskjøringen gir også unødige kostnader.

- Leiejord løser det aktuelle behovet for areal. Men blir det effektiv drift, og gir det en langsiktig god løsning? Spørsmålet ble stilt av Finn Arne Haugen fra Norsk institutt for skog og landskap. Deres kartlegging viser at Nord-Norge har svært store dyrkingsreserver.

Lyngen i Troms.
Lyngen i Troms. (Foto: © Oskar Puschmann/Skog og landskap)