Historisk arkiv

Norge samarbeider med EU om å utvikle vannregelverk

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Europaportalen

Av Stian Mathisen, EU-delegasjonen

Gjennom Europakommisjonens arbeids- og ekspertgrupper er Norge med og utformer regelverk som blir en del av norsk rett gjennom EØS-avtalen. Anders Iversen jobber med regelverk som sikrer vannmiljø.

Selv om EØS-avtalen ikke gir Norge rett til å delta i EUs beslutningsprosesser, har Norge likevel mulighet til å være med å utforme regelverket som blir del av EØS-avtalen gjennom deltagelse i Europakommisjonens arbeids- og ekspertgrupper. Dette er den viktigste inngangen til EUs beslutningsprosess innen rammen av EØS-avtalen.

Her gir faglig gode innspill, og ikke et lands størrelse, størst gjennomslag, og mulighetene for å få gjennomslag for nasjonale synspunkter er større jo tidligere man kommer inn i beslutningsprosessen.

Miljøforvaltningen deltar i opp mot 150 grupper
Norge har bred deltakelse i arbeids- og ekspertgruppene på mange felt. Norsk miljøforvaltning deltar i opp mot 150 grupper, og det har siden inngåelsen av EØS-avtalen vært et politisk ønske om et tett og forpliktende samarbeid med EU i miljøpolitikken.

Arbeids- og ekspertgruppene miljøforvaltningen deltar i jobber med regelverk knyttet til blant annet klima og luftkvalitet, vann og hav, bioteknologi, avfall og kjemikalier og farlige stoffer.

Jobber med å sikre vannmiljøet i Europa
Seniorrådgiver Anders Iversen i Miljødirektoratets seksjon for vannforvaltning er en av mange nordmenn som deltar regelmessig i møter med Europakommisjonen. Han jobber med EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet) som ble vedtatt i EU i desember 2000 og gjennomført i norsk rett 1. januar 2007 gjennom vannforskriften. Han sitter i den strategiske samordningsgruppen som har overblikk og styrer arbeidet i ekspertgruppene under den felles europeiske gjennomføringsstrategien for vanndirektivet.

Målet med vanndirektivet er å undersøke hva som er menneskeskapt negativ påvirkning på vannmiljøet i Europa, så vannmiljøet kan forbedres og beskyttes. Samtidig sikres bærekraftig bruk av vannet for framtiden. Dette gjøres ved å sette miljømål som skal være konkrete og målbare, og så overvåke tilstand og trender i forhold til disse målene.

Lager definisjoner på hva som er god vanntilstand
Da rammedirektivet ble vedtatt inneholdt det ikke noen konkrete og definerte mål, men rammer og opplegg for gjennomføring. Miljødirektoratet og andre norske myndigheter deltar i Europakommisjonens kontinuerlige arbeid med å utvikle målene og gjennomføre tiltak for å beskytte og forbedre vannmiljøet.

– Det sto i det opprinnelige rammedirektivet at det skulle defineres hva som er god nok kjemisk og økologisk tilstand for vann, men det sto ingenting om hva som faktisk er god nok tilstand. Derfor har man jobbet med å definere dette og gjøre det til en del av vanndirektivet, sier Iversen.

Etter hvert som målene settes blir de en del av vanndirektivet eller datterdirektiver, og dermed også en del av norsk rett gjennom EØS-avtalen.

Hva skjer i ekspertgruppene?
– Det er tre ting som skjer i arbeids- og ekspertgruppene i tilknytning til vanndirektivet, forteller Iversen.

  • Det legges grunnlag for nye rettsakter, for eksempel om de kjemiske og økologiske målene.
  • Det produseres felles europeiske retningslinjer for hvordan man skal forstå forskjellige temaer i vanndirektivet. Disse inneholder både tolking av direktivet og gode eksempler på hvordan det kan gjøres.
  • Det holdes workshops for å skape arenaer for erfaringsutveksling, der land kan lære av hverandre og man får fram hva som er best praksis.

Norge har deltatt siden 2001
Selv om Norge ikke var med på å vedta om vanndirektivet skulle innføres i EU eller ikke, har vi siden 2001 vært med på den felles gjennomføringsstrategien gjennom ekspertgruppene.

– Norske forskere og norsk forvaltning har vært med i arbeidet. Gjennom å bidra med datasett fra vår egen forskning og overvåking på norsk natur forsikrer vi oss at resultatet er tilpasset realitetene i naturen vår og Norges egne forvaltningsbehov. Når det for eksempel er definert klassegrenser for hva som er god miljøtilstand for vanntyper som også finnes i Norge, så er norske datasett med i grunnlaget. Da vet vi at de miljømålene som kommer passer også for oss i Norge, sier Iversen.

Erfaringsutveksling og nettverksbygging
I tillegg til å bidra i prosessen med å utarbeide felles EU/EØS-regelverk, legger arbeidet i ekspertgruppene også opp til erfaringsutveksling mellom land, og nettverksbygging.

– Det er spennende å lære av andre lands erfaringer og eksempler. Når man er i Brussel er det også viktig med nettverksbygging i tillegg til formell møtedeltagelse. Å utveksle synspunkter og samordne posisjoner med kolleger fra landene som har noen av den samme vassdragsnaturen og vannmiljøutfordringene som Norge, er et viktig tillegg til selve møtene, sier Iversen.

I tillegg til representanter fra landenes myndigheter, møter også bransje- og frivillige organisasjoner med interesse for vann i den strategiske samordningsgruppen. Dette sikrer at Europakommisjonen og landenes myndighetsrepresentanter får innspill og har dialog med de som faktisk bruker, påvirker og er interesserte i vann.  

Viktig å formidle resultatene
En viktig oppgave for Miljødirektoratet er å formidle resultatene av arbeidet med vanndirektivet til berørte parter i Norge.

– Det er viktig å formidle i Norge hva som skjer på europeisk nivå, for eksempel når det er vedtatt nye veiledninger, sier Iversen.

Informasjon om dette legges derfor ut på Vannportalen. Her vil møtereferat fra møtene i Brussel gjøres tilgjengelige, samt viktige nyheter om det europeiske samarbeidet.

Mer informasjon