Norge styrker samarbeidet med Europol

Europol er EUs byrå for politisamarbeid og har hovedsete i Haag i Nederland. Byrået ble etablert i 1999 og inngikk en samarbeidsavtale med Norge i 2001. Rune Utne Reitan er utsendt fra Kripos og én av snart tre nordmenn i byrået. I takt med regjeringens Europastrategi, der målet er at Norge skal samarbeide mer med EU om politi- og strafferettsarbeid, vil den norske «desken» styrkes med en polititjenestemann fra høsten 2014.

– Min jobb går ut på å holde kontakten mellom Norge og Europa. Det kan være å gi råd om hva vi kan bidra med og følge opp saker av betydning for oss. Å følge opp spaningsoperasjoner over en rekke land er ikke uvanlig og innebærer alt fra praktisk til strategisk planlegging, forklarer Reitan.

Til sammen har Europol omtrent 800 ansatte, herunder 150 utsendte politiliasoner fra de 37 landene som er representert i byrået. Norge er representert ved Politiet og Tollvesenet.

Ulovlig migrasjon og cyberkriminalitet
Omfanget av grenseoverskridende kriminalitet har økt betraktelig de siste årene. Økningen sees i sammenheng med økt mobilitet og EUs prinsipper om fri bevegelse av varer, tjenester, personer og kapital. Den store utfordringen for europeiske politimyndigheter er at de kriminelle reiser mer.

Ifølge Reitan velger derfor mange land nå å styrke sitt bidrag til Europol og trappe ned bilateralt samarbeid.

– Hvilke saksfelt er spesielt viktig for Europol?
– Ulovlig migrasjon, cyberkriminalitet, mobile vinningskriminelle, syntetisk narkotika, heroin og kokain, momskaruseller og avgiftssvindel, menneskehandel, våpensmugling og hvitvasking av penger, samt bekjempelse av terrorisme, står på listen over Europols prioriteringer for perioden 2014-2017, sier Reitan. 

Halvparten av sakene Reitan jobber med dreier seg om narkotika. I slike saker kan hans oppgave være å bidra med informasjon fra et politidistrikt i Norge og knytte det opp mot et politidistrikt i et annet europeisk land. Ved beslag på grensa vil jobben bestå av å forsøke å identifisere mottakere i Norge og leverandører i utlandet, samt opplysninger rundt reiserute. Dette krever samarbeid på tvers av landegrenser.

Aksjon i Norge på initiativ fra Europol
Innsamling og utveksling av etterretningsinformasjon er en viktig del av Europols arbeid. Byrået driver også et omfattende analysearbeid og kan bistå medlemslandene med ekspertise og teknisk støtte under etterforskning av internasjonal kriminalitet.

– Internasjonalt politisamarbeid er viktig fordi det innenfor Schengen i praksis ikke er grensekontroll. For oss er det nyttig å samarbeide med andre land i Europa fordi de noenlunde opplever de samme problemene. Gjennom Europol får vi et inntrykk av hvordan andre land takler utfordringene, og det er svært nyttig for oss, sier Reitan.

Norge deltok senest onsdag 11. juni i en samordnet europeisk aksjon for å avdekke vestafrikanske kriminelle nettverk som utnytter sårbare mennesker fra Nigeria til prostitusjon eller andre seksuelle formål. 36 personer i Agder, Oslo, Rogaland og Sør-Trøndelag ble kontrollert i aksjonen som var initiert av Europol. Personopplysningene ble deretter sendt til Europol for sammenligning med data fra andre deltakerland. Byråets databaser gjør det mulig å identifisere personer tilknyttet internasjonale nettverk som ofre eller bakmenn.

Interpol – en kommunikasjonskanal
– På hvilken måte skiller Europol seg fra Interpol?

– Interpol består av 190 land og er hovedsakelig en kommunikasjonskanal. Europol har 28 medlemsland og ni land med operativ samarbeidsavtale, blant dem Canada, Australia, USA, Colombia, Albania, Serbia, Sveits, Island og Norge, som alle bidrar med informasjon for å løse felles utfordringer. Samarbeidet i Europol går mye lengre enn i Interpol. Interpol har ikke etterretningsdatabaser på samme måte som Europol. Europol og Interpol kan derfor ikke erstatte hverandre, men utfylle hverandre, forklarer Reitan.

Ingen begrensninger i Norges samarbeid
Et nytt rettslig grunnlag for Europol skal etter planen vedtas i 2014. Her er Norge som observatør prisgitt hva EUs medlemsland bestemmer seg for. Europakommisjonen foreslo i mars 2013 å styrke Europols rolle som et europeisk politisamarbeidsbyrå, samt å slå sammen Europol og CEPOL som er et europeisk samarbeid om politiutdanning hvor de norske politihøyskolene deltar. Det er nå bestemt at CEPOL skal bestå som selvstendig organ og ha hovedsete i Ungarn. En forordning om fornyelse av CEPOL forventes sendt på høring om kort tid.

Ifølge Reitan ligger det få begrensninger i Norges samarbeid med Europol.

– Vi er på samme nivå som andre EU-land på Norges størrelse – som Tsjekkia, Litauen og Latvia med 4-5 millioner innbyggere. Gjennom Europol kan vi orientere hverandre om utviklingen i våre respektive land, noe som er av stor betydning for oss, sier Reitan.

Les også:

Gode resultater for datakrimbekjempelse

Se Europols arbeidsprogram for 2014 her

Europakommisjonen ønsker å styrke Europols rolle

Artikkelen ble oppdatert 15.07. 2014