Norsk finansnæring sikres adgang til det europeiske markedet

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Finansdepartementet

Nå har Regjeringen blitt enige med de andre EØS EFTA-landene og EU-landene om et avgrenset samarbeid, som kan løse de utestående utfordringene på tilsynsområdet.

Om lag 90 norske EU-rettsakter har ventet på innlemmelse i EØS-avtalen. Disse reglene er nødvendige for å gi norske bedrifter sikker adgang til det europeiske markedet for finansielle tjenester. Også norske tilsynsmyndigheter trenger deltagelse i det felles europeiske samarbeidet om internasjonale regler for finansnæringen. Nå har Regjeringen blitt enige med de andre EØS EFTA-landene og EU-landene om et avgrenset samarbeid, som kan løse de utestående utfordringene på tilsynsområdet.

- Vi foreslår å styrke EFTA-landenes overvåkingsorgan ESA, og å gi det en avgrenset rolle innenfor samarbeidet om visse typer finansielle tjenester. Samtidig styrker vi samarbeidet mellom ESA og EUs tilsynsorganer, slik at de begge får innsyn i hverandres arbeid. Det gjør at norske behov i finanssektoren kan bli ivaretatt før EUs regelverk er låst, sier finansminister Siv Jensen.

Enigheten ble oppnådd i tilknytning til det felles EFTA ECOFIN-møtet i Luxembourg i dag, 14. oktober 2014. Løsningen vil bli innarbeidet i EØS-avtalen, og er avhengig av Stortingets godkjennelse.

Den internasjonale finanskrisen i 2008 viste at finansmarkedene i EU var for svakt regulert og at nasjonale tilsynsmyndigheter sviktet i håndteringen av enkeltinstitusjoner i krise. Dette bidro til det alvorligste tilbakeslaget i europeisk økonomi siden 1930-årene. Et av EUs svar på avdekkede mangler i regulering og tilsyn, var å etablere en ny finanstilsynsstruktur, med blant annet tre nye tilsynsmyndigheter for bank-, verdipapir- og forsikringstilsyn (EBA, ESMA og EIOPA). Disse tilsynsmyndighetene kan i noen grad treffe vedtak som binder enten nasjonale myndigheter eller enkeltinstitusjoner/private parter. Den nye strukturen trådte i kraft i EU 1. januar 2011. Formålet er å bidra til finansiell stabilitet i Europa og motvirke nye finanskriser.

- EØS EFTA-landene har et tilsvarende behov for internasjonal regulering av finansnæringen som EU har. Det er nødvendig både for norske bedrifters markedsadgang og for norske tilsynsmyndigheter. Finansnæringen er blitt for internasjonal til at vi kan isolere finanstilsyn til Norge alene. Men det betyr også at vi må samarbeide tidlig nok til at vi kan påvirke de internasjonale beslutningene, sier finansminister Jensen.

Norske myndigheter har i flere år arbeidet for å finne en EØS-tilpasning til EUs nye tilsynsstruktur på finansmarkedsområdet. Norske myndigheter har avvist å gi EU-tilsynene direkte vedtakskompetanse overfor private parter i Norge, slik de har i EU. EU på sin side har stått fast ved at det ikke er rom for å gi nasjonale tilsynsmyndigheter en rolle i de situasjonene der fellestilsynene i EU er gitt bindende vedtakskompetanse. I løsningen som nå er avtalt blir EFTAs overvåkingsorgan (ESA) gitt kompetanse til å treffe rettslige bindende vedtak mot nasjonale tilsynsmyndigheter og enkeltinstitusjoner i Norge, Liechtenstein og Island.

- Det har vært viktig for meg å sikre norske aktører stabil tilgang til markedene i EU, samt at norske tilsynsmyndigheter får mulighet til å medvirke i regelverksutviklingen som skjer i EUs tilsynsorganer. For Regjeringen har det også vært viktig å finne en løsning som er innenfor EØS-avtalens struktur. Med den løsningen det nå er enighet om, sikrer vi alle disse tre delene, sier finansminister Siv Jensen.

Løsningen Stortinget vil bli bedt om å behandle, bygger på følgende prinsipper:

  • EFTAs overvåkingsorgan tar de formelle, bindende beslutningene rettet mot nasjonale myndigheter og mot foretak i EØS EFTA-området basert på utkast fra den relevante tilsynsmyndigheten i EU;
  • EFTAs overvåkingsorgan og de nasjonale tilsynsmyndighetene i EØS/EFTA-landene skal få delta uten stemmerett i EUs tre finanstilsynsmyndigheter. Samtidig skal EUs finanstilsynsmyndigheter få delta uten stemmerett i arbeidet i EFTAs overvåkningsorgan på dette området. Det samme skal gjelde for forberedende organer i begge pilarer.
  • EUs finanstilsynsmyndigheter kan rette anbefalinger, ikke-bindende vedtak mv. også til nasjonale myndigheter og foretak i EØS-EFTA-landene.

Innarbeidelsen i EØS-avtalen får få umiddelbare praktiske konsekvenser. Norske tilsynsmyndigheter deltar i dag i EUs nye tilsynsorganer som observatører, og får nå sikkerhet for å kunne fortsette med dette. Noe av kompetansen som overføres til ESA er på områder der Norge ikke har hatt behov for eget tilsyn fordi vi har få eller ingen slike foretak i Norge (kredittvurderingsbyråer og transaksjonsregistre). Annen kompetanse overføres fordi tiltakene bør være internasjonalt koordinert så bredt som mulig (forby visse spareprodukter og forby shortsalg av finansielle instrumenter i visse situasjoner). Det alt vesentlige av tilsynsarbeidet videreføres på nasjonal basis akkurat som i dag, men det at det er etablert en løsning gjør at et bredt regelverk som har stått på vent kan ferdigstilles.

Stortinget vil få en egen proposisjon om saken, og fordi det overføres kompetanse til et EØS-organ Norge, Island og Liechtenstein har sammen, har Regjeringen funnet det riktig å be Stortinget behandle saken i forhold til Grunnlovens paragraf 115 (tidl. § 93), som krever 3/4 flertall. Regjeringens avtale med EØS EFTA-landene og EU er inngått med forbehold om Stortingets samtykke.

Les mer: