Norsk næringsliv i Afrika

NABAs generalforsamling, Oslo

Sjekkes mot framføring

 

Kjære alle sammen!

 

Takk for muligheten til å komme hit til NABAs generalforsamling!

 

Handelspolitikken vår favner bredere enn noen gang.

Det må den, for i dag gjør norsk næringsliv seg gjeldende i alle verdenshjørner.

 

  • Norsk sjømat ligger daglig på over 30 millioner tallerkener over hele verden.
    • Nye markeder trer frem: Sjømatrådet kunne i høst melde om sterk vekst i klippfiskeksporten til Afrika.
    • I dag finner vi fartøyer og teknologi fra småsteder i Norge, ikke bare i det indiske hav eller Brasil, men også i Guineabukta.

 

Det merkes at tyngdepunktet i verdensøkonomien fortsetter å bevege seg sørover og østover.

 

Det samme gjør flere bedrifter i de sterkeste næringene våre – maritim sektor, sjømat og olje og gass.

Det er Asia som har fått brorparten av norsk næringslivs oppmerksomhet de siste årene.

 

  • I 2012 lå kun to prosent av norskkontrollerte foretak i utlandet i Afrika, mot 13 prosent til Asia. [1]
  • Og i 2011 gikk kun fem prosent av norske direkteinvesteringer til Afrika, mot ti prosent til Asia.

 

Dette er det ikke nødvendigvis noen grunn til.

 

I dag forventes den økonomiske utviklingen i Afrika sør for Sahara å være minst like sterk som i Asia.[2]

***

 

Å konstatere at fremtidens utviklingspolitikk handler om både business og bistand er heldigvis å slå inn åpne dører.

 

Tenk bare på at i 2012 var Statoils skatt til Angola 65 ganger større enn samlet norsk bistand til Angola.[3]

 

I dag handler det heller om konstruktive forhold mellom fullverdige handelspartnere – ikke mellom givere og mottakere.

***

 

Handel skaper vekst, vekst skaper arbeidsplasser, og når folk har arbeid, utvikles samfunnene de lever i.

 

Jeg er glad for at norsk næringsliv i dag viser sterk interesse for satsing på Afrika, spesielt Angola, Nigeria og ikke minst Øst-Afrika.

 

Det er ingen tvil om at disse markedene representerer store muligheter.

Regjeringen vil at enda flere norske bedrifter griper disse mulighetene!

 

Derfor vil vi legge til rette for norsk næringsliv i Afrika.

 

Det handler blant annet om et godt rustet uteapparat.

 

Innovasjon Norge er vårt fremste virkemiddel.  De bistår i dag norske bedrifter med å vurdere og utnytte markedsmuligheter i 32 land.

Tidligere har det kun vært et Innovasjon Norge-kontor i Sør-Afrika.

I år fikke vi et nytt Innovasjon Norge-kontor i Nairobi, som skal dekke Kenya, Tanzania og Uganda. Der jobber de med mange spennende bedrifter, som det blir interessant å følge videre.

 

Norges sjømatråd gjør også en viktig jobb. De bidrar til å gjøre norsk fisk kjent verden over.


Det selges allerede mye fisk til Afrika, og salget forventes å vokse.

Det er også et stort potensial for videreforedling i Afrika.

 

Et annet viktig virkemiddel er delegasjonsreiser.

 

Jeg mener at vi som politikere har ansvar for å være med og åpne dører der næringslivet er – i markedene der norske bedrifter har muligheter.

 

Når vi er på delegasjonsreiser er ofte frihandelsavtaler et viktig tema.

 

Disse avtalene er et viktig supplement til arbeidet i WTO, og er prioritert hos regjeringen.

 

Vi har i dag 25 handelsavtaler med 35 land, og vi forhandler for tiden med  

India, Vietnam, Indonesia og Malaysia.

 

Vi har allerede avtaler med den sørafrikanske tolluniunen, SACU.

 

Norge har betydelige interesser for tjenester, varer og investeringer knyttet til petroleumssektoren både i Nigeria og Angola.

Vi ser nå med interesse på muligheter for handelssamarbeid med Det østafrikanske fellesskap - East African Community i Afrika.

 

***

 

Å handle med andre land er én ting – men det er også viktig at norske bedrifter griper mulighetene til å investere i utviklingsland – også der den politiske og økonomiske situasjonen er ustabil.

 

Vi er opptatt av at norske bedrifter som etablerer seg ute i størst mulig grad skal ha forutsigbare rammebetingelser og sikkerhet mot urimelige myndighetsinngrep.

 

Ett virkemiddel som kan stimulere til økte investeringer er bilaterale investeringsavtaler, såkalte BITs.

 

Vi vil øke bruken av BITs der dette er hensiktsmessig.

 

Dette er ny norsk politikk.

Norge har ikke inngått BITs siden midten av 90-tallet.

 

Norge har i dag 14 slike avtaler totalt – én avtale med ett afrikansk land.

Sverige har mer enn 50 totalt– over 10 med afrikanske land.

Sveits har 120 totalt – mer enn 30 med afrikanske land!

 

Her har vi en jobb å gjøre.

 

Vi arbeider nå med å utvikle norske posisjoner for fremtidige BITs-forhandlinger og vi vurderer i tillegg land det vil være aktuelt å inngå avtaler med.

***

Det er store muligheter.


Samtidig ser vi at bedriftene kan ha utfordringer med omfattende byråkrati, næringsreguleringer, korrupsjon, stabilitet og sikkerhet.

 

Det er ikke risikofritt for norske bedrifter å drive business ute.

 

Dette krever systematisk arbeid med å redusere risikoen det innebærer.

 

Feilvurderinger har konsekvenser for bedriftene. Og det kan ha konsekvenser for samfunnet rundt.

 

Korrupsjon er en av de viktigste hindringene mot sosial og økonomisk utvikling. [4]

 

Korrupsjon undergraver demokrati og samfunnsbygging og vrir konkurransen.

 

Bare i vårt nærområde EU, anslås det at 120 milliarder euro er tapt på grunn av korrupsjon de siste årene. [5] Det sier litt om omfanget.

 

Selv om heller ikke Norge er korrupsjonsfritt, har vi heldigvis tatt flere betydelige skritt fremover de siste 15 årene.

 

Før kunne norske selskaper utgiftsføre korrupsjon i andre land – man trakk det rett og slett av på skatten!

 

I dag har vi et strengt regime der korrupsjon i verste fall kan gi strenge fengselsstraffer og store bøter.

 

Vi opplever det nå som en felles utfordring med dere i næringslivet å hindre at korrupsjon skjer, både i Norge og når dere opererer ute.

 

Vi har alle i økende grad blitt oppmerksom på at dette er noe vi vil, skal og må til livs.

 

Ikke minst er dette viktig for norske bedrifter og investorer som engasjerer seg i fremvoksende markeder i for eksempel Afrika.

 

Jeg tror at om enda flere bedrifter jobber godt med dette – og deler kunnskap og kompetanse med hverandre – så står vi bedre rustet til både å ta del og bidra til bærekraftig vekst.

 

Derfor er jeg veldig glad for å se så mange her i dag – vi trenger gode nettverk av norske bedriftsledere med interesse for og erfaring fra Afrika.

 

***

 

 

 

Kjære alle sammen,

 

Norske bedrifter kan fungere som en motor for verdiskaping i utviklingsland, gjennom handel og gjennom investeringer.

 

Jeg har en klar målsetning om at flere norske bedrifter skal lykkes i fremvoksende markeder.

 

Det finnes heldigvis mange eksempler vi kan lære av:

 

Vi har store norske industriselskap som Aker Solutions, som satser stort i Vest-Afrika. Og Statoils investeringer i Angola og planer for Tanzania kjenner vi alle til.

 

Vi har også mindre aktører som stiftelsen Voxtra, som tilbyr kapital til jordbruksbedrifter i Øst-Afrika. Eller Green Resources, som satser på den tradisjonelle norske industrien jordbruk i Uganda, Tanzania og Mozambik.

 

Og vi ønsker oss enda flere norske bedrifter i Afrika!

 

Jeg er glad for å kunne komme med dette budskapet direkte til dere her på årsmøtet i dag.

 

Vi i regjeringen kan love at vi skal bidra aktivt med å legge til rette gjennom uteapparatet, handelsavtaler, delegasjonsreiser og investeringsavtaler.

 

Samtidig er jeg opptatt av å få innspill til hvordan vi også kan gjøre ting bedre fra dere som virkelig vet hva det innebærer å gjøre forretning i de mange ulike afrikanske landene.

 

Gjennom godt samarbeid med blant annet NABA skal vi legge best mulig til rette for et ansvarlig og ekspansivt norsk næringsliv, også i Afrika.

 

Jeg er sikker på at NABA er et forum som vil vise seg å bli stadig viktigere i årene fremover.

 

Takk for oppmerksomheten.

_***_



[1] Kilde: SSB

[2] IMF har nylig oppdatert sin vekstprognose for sub-Sahara til 6,1 %. Ifølge Verdensbankens ”Global Economic Prospects” forventes utviklingslandene å nå en vekst på om lag 5,3 prosent i år. Og til sammenligning forventes veksten i Euro-sonen i 2014 å lande på 1,1 prosent.

[4] Helsetjenester, tilgang til utdanning og andre grunnleggende goder blir urettferdig fordelt som resultat.

[5] En rapport som nylig ble lagt frem knyttet til korrupsjon i EU