Norsk næringspolitikk og norsk-danske muligheter

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Nærings- og fiskeridepartementet

Innlegg ved Næringsminister Monica Mæland på næringslivsseminar i regi av Norsk-dansk handelskammer, Børsen, København, 28. april 2014

*Sjekkes mot fremføring*

God morgen!

Det er alltid hyggelig å være i Danmark.
Og selv om det kanskje ikke er så vanlig å feire en skilsmisse, så synes jeg det er spesielt hyggelig å komme hit i år – 200 år etter 1814.

For 200 år siden førte en serie av begivenheter til at Danmark og Norge skilte lag etter mange hundre års samliv.
Norge fikk sin egen grunnlov og økt selvråderett.

I de to hundre årene som har fulgt, har forholdet til Danmark endret seg til et gradvis til et forhold mellom nære samarbeids- og handelspartnere.

Norge og Danmark er i dag tett knyttet sammen på mange måter – og vi trives i hverandres selskap.

Vi elsker å besøke hverandre.
Dansker er glad i en vinterferie i Norge.
Nordmenn setter stor pris på familiesomre i Danmark.
Flere bytter land mer permanent: I dag arbeider rundt 16 000 dansker i Norge – en tredjedel pendler. Samtidig oppholder 15 000 nordmenn seg i Danmark.

Videre er Danmark et av de mest populære landene for unge nordmenn som studerer utenlands. Rundt 2800 nordmenn studerer i dag i Danmark.

Utvekslingen foregår også på toppnivå i næringslivet:
Et av Danmarks fremste selskaper, Danske bank, er i dag ledet av en nordmann; Thomas Borgen.
Likedan er en av Norges fremste bedrifter, DNV GL, ledet av danske Henrik Madsen.

Og nå bytter vi på å lede store internasjonale organisasjoner også – når en nordmann nå skal etterfølge en danske som generalsekretær i NATO.

***


Hva om Norge og Danmark fortsatt var ett land?

Jeg har merket meg at det danske Rigsarkivet i vår har hatt en utstilling de kalte ”Katastrofen: 1814 – da danskerne mistede Norge”.
Det finnes sikkert flere i Danmark – og kanskje også noen i Norge – som mener at vi aldri burde skilt lag i 1814.
At vi fortsatt burde vært ett land.

Og det er jo et morsomt tankeeksperiment:
Om Norge og Danmark fortsatt hadde vært ett land og utviklingen i de to landene ellers hadde vært lik, så hadde vi i dag vært det 80. mest folkerike landet i verden – og vi hadde hatt den 17. største økonomien.

Med andre ord godt innenfor G20-landene.

Norge hadde vært del av en nasjon med en rekke sterke konserner; fra Møller Maersk, Danske bank og ISS til selskaper som dominerer norske handlekurver, som Arla, Carlsberg og Danish Crown.

Og selv om Danmark er gode på vindkraft, så hadde det sikkert vært greit å være en del av et land med rikelig tilgang på billig vannkraft – slik vi har i Norge. For ikke å snakke om vår godt utbygde sjømatsektor…
Det er en tvilsom analyse.
Men jeg synes det er et spennende utgangspunkt for et spørsmål vi burde stille oss oftere – på begge sider av Skagerrak:

Hva kan våre to land – Danmark og Norge – få til om vi – i enda større grad enn i dag – tar i bruk hverandres ressurser til vårt felles beste?

***

Potensial for økt økonomisk samarbeid?

Jeg synes dette spørsmålet er spesielt interessant innen det økonomiske området. Og våre land er viktige for hverandre også her:
Danmark er i dag Norges syvende viktigste eksportmarked og femte største importmarked.
På den andre siden er Norge Danmarks femte viktigste eksportmarked og syvende viktigste importmarked.

Dette er bra, men kanskje er ikke samhandelen oss i mellom så stor som man skulle tro: For eksempel er Sverige en langt viktigere handelspartner for oss begge.

Noe av forklaringen er at vi begge er relativt små markeder – omtrent halvparten av Sveriges størrelse.

Men likevel: Kan det også være at vi ikke utnytter potensialet fullt ut? At Norge og Danmark har et potensial for å styrke det økonomiske samarbeidet ytterligere?

Jeg tror det.

***

Den nordiske modellen og felles utfordringer

Drar vi til utlandet opplever vi ofte at de skandinaviske landene blir sett på som en enhet. Tidsskriftet The Economist trakk i fjor fram den nordiske samfunnsmodellen som ”den neste supermodellen” og oppfordret verden til å studere hvordan vi gjør det her i Skandinavia.

Ute i verden ser de at de nordiske landene har mange fellestrekk:
Vi er alle relativt godt administrerte høyinntektsland med gode velferdsordninger.

Til grunn for vår samfunnsmodell ligger et effektivt og produktivt næringsliv som produserer varer verden etterspør.

Vår fremtidige velferd er avhengig av at vi greier å legge til rette for at næringslivet vårt lykkes i møte med tøff, global konkurranse.

Dette er en utfordring de nordiske landene deler, men det er også et område hvor jeg tror Norge kan lære av Danmark.

***

Utfordringer for det norske næringslivet

Norsk næringsliv har noen utfordringer.

Høyt kostnadsnivå er en av dem.
I 2013 var timelønnskostnaden i norsk industri rundt 55 prosent høyere enn i industrien hos EU-landene.
Og sammenligner vi Norge med Danmark ligger vi rundt 30 prosent høyere.

En annen utfordring er innovasjonsevne.
På EUs ”Innovation Union Scoreboard” for 2014, som nylig ble publisert, kommer Norge på 17. plass av 34 EU- og EØS-land som er med i undersøkelsen. Her er Danmark, Sverige og Finland alle helt i toppen.

Selv om det går godt i Norge, og denne indeksen har sine svakheter, så tror jeg nok vi i Norge har noe å lære her. Vi vil jobbe kontinuerlig for å legge til rette for et mer nyskapende næringsliv.

En tredje utfordring er at vi har hatt en svak produktivitetsvekst siden 2005.

For å gjøre noe med dette har vi tatt lærdom av det dere har gjort i Danmark:
Vi har nedsatt en produktivitetskommisjon som skal kartlegge og analysere årsakene til den svakere produktivitetsutviklingen.
Kommisjonen skal gi konkrete råd til hvordan produktiviteten kan økes.

***

Samarbeid med Europa – og økt økonomisk samarbeid med Danmark

Et annet grep denne regjeringen gjør er at vi kobler oss tettere på Europa.
Vi styrker kontakten med EU-systemet gjennom en egen statsråd som koordinerer Europa-politikken.

EU er vårt i særklasse viktigste marked.
Og i EU er altså Danmark en av våre fremste handelspartnere.
Derfor vil et godt økonomisk samarbeid med Danmark alltid være viktig for oss.

Det er mange bedrifter som i dag gjør seg gjeldende i begge våre to land:
• Norske Rema 1000 har greid å ta en sterk posisjon på det danske dagligvaremarkedet.
• En annen aktør som har tatt en sterk posisjon i det danske markedet er Norwegian.
• Men det går andre veien også:
Danske Carlsberg Group er i dag eier av flere av de største bryggeriene i Norge.
• Og Danske bank er i dag den tredje største banken i det norske markedet, med 270 000 norske kunder.

Mitt håp er at vi skal få se stadig nye slike eksempler.
Og mulighetene er mange:

• Et spennende samarbeidsområde er helse – hvor vi står overfor like utfordringer i tiårene som kommer. Vi trenger ny teknologi og bedre løsninger på velferdsområdet. Her kan vi ha mye å tilby hverandre.

• Et annet interessant område er selvfølgelig design, hvor Norden har et sterkt varemerke.

• Et tredje område hvor vi begge har mye å bidra med er offshore vind. Danmark er langt fremme på vindteknologi. Norge er verdensledende på infrastruktur til havs. Her pågår det allerede spennende nettverksarbeid mellom danske og norske aktører.

***

Utfordringer for økt dansk-norsk samarbeid

Hva er så utfordringene for ytterligere styrking av det dansk-norske samarbeidet?

En utfordring vi bør være obs på er at det kan være en ulik bedriftskultur i Norge og Danmark. Mer ulik enn vi kanskje tror.

Nettopp fordi forskjellene er så små er det mange som ikke setter seg inn i de egentlige ulikhetene mellom landene. Dette kan gi problemer når de forsøker å etablere seg på det danske markedet.
Her kan Innovasjon Norge og Norsk-dansk handelskammer være til god hjelp.

En annen barriere eller utfordring vi må leve med er at Danmark er et EU-land og Norge er et EØS-land. Dette betyr at samhandelen oss imellom er god, men at det er forskjeller i regelverk.

For eksempel påvirker det handelen med landbruksprodukter og spørsmål om toll. Som mindretallsregjering greier vi ikke å gjøre noe med dette over natten.

Men når forskjellene er som de er, så er det – for det første – viktig at næringslivet får så god informasjon som mulig om regelverket som gjelder.

Og for det andre er det viktig at vi, myndighetene, får informasjon fra næringslivet – de som har skoene på – om hvor det er problemer.

***


Veien videre for økt dansk-norsk samarbeid

Den norske regjeringens hovedlinje for å fremme samarbeidet oss imellom går gjennom eksisterende tiltak og tjenester som jobber med dette.

Fra norsk side har vi sagt at vi vil ta en aktiv rolle i Nordisk ministerråd og styrke det parlamentariske samarbeidet i Nordisk råd. Her samarbeider Norge og Danmark tett.

I disse foraene foregår det viktig arbeid på mange områder:

• Et arbeid vi ser frem til er det nyoppnevnte Grensehinderrådet.
Det har fått i oppdrag av de nordiske regjeringene å fremme den frie bevegelsen innenfor Norden – både for folk og foretak.

• Et annet spennende prosjekt er det nordiske samarbeidsprogrammet for innovasjon og næringspolitikk for perioden 2014 – 2017.
Her skal de nordiske landene gå sammen for å skape bedre løsninger innenfor blant annet innovative digitale løsninger som Danmark har ansvar for, og innovative velferdsløsninger som Norge har ansvar for.
 
• Og selvfølgelig: Vi ser frem til fortsatt godt samarbeid med Danmark om Arktis- og nordområdesaker. Dette er et prioritert utenrikspolitisk område for oss begge – og et område hvor Nordisk ministerråd har en sentral rolle.

Gjennom disse prosjektene kan vi skape enda bedre løsninger sammen.

***

Kjære alle sammen!

I dag er både Norge – gjennom frihandelsavtaleforhandlinger som en del av EFTA – og Danmark – blant annet gjennom den spennende TTIP-prosessen – engasjert i å finne nye handelspartnere langt utover våre egne grenser.

Men i en sånn tid, er det også viktig at vi ikke glemmer våre nærmeste naboer. Ved å styrke de økonomiske forbindelsene mellom bedriftene i våre to land – så styrker vi også båndene mellom våre to folk.

For å få til dette trenger vi gode samarbeidsarenaer, som Nordisk ministerråd og Arktisk råd – men også som Norsk-dansk handelskammer.

Vi trenger slike møteplasser, hvor bedrifter kan komme med innspill om hva som fungerer i det ene landet, men ikke det andre.

Vi har mye å lære av hverandre – også på det politiske plan. Begge våre regjeringer er opptatt av konkurransekraft og vekst. Vi har allerede hentet inspirasjon fra den danske produktivitetskommisjonen.

Nå ser jeg frem til å høre Margrethe Vestager, og til konstruktive og hyggelige samtaler med mine danske ministerkolleger etterpå.

Jeg ønsker dere en god morgen videre.

_***_