Norske elever restaurerer synagoge

EØS-midlene

Den kalles Den grønne synagogen. Den er den eldste i sitt slag. Sist gang den var i bruk var i 1990-årene. Nå skal den få nytt liv med hjelp av skoleelever fra Arendal.

Det jobbes både på utsiden og innsiden av Den grønne synagogen. Foto: Riksantikvaren

Den kalles Den grønne synagogen. Den er den eldste i sitt slag. Sist gang den var i bruk var i 1990-årene. Nå skal den få nytt liv med hjelp av skoleelever fra Arendal.

– Det er veldig spennende. Man lærer å være ekstra forsiktig. Det er ikke bare å rive ned, for ting skal bevares. I tillegg må man ta forhåndsregler, for ting kan rase sammen, sier Marius Henrik Grønlund. Han er elev ved byggfaglinjen på Sam Eyde videregående skole i Arendal.

Gjennom EØS-midlene er skolen hans partner i prosjektet som skal restaurere den grønne synagogen.

{Kart (Google Map)} 

Synagogen ligger i byen Rezekne øst i Latvia og ble bygget i 1845. Tidligere var det elleve synagoger i byen. Dette er den siste som står igjen. Det jødiske samfunnet i Latvia har historisk hatt stor innflytelse på utviklingen i området. Men med andre verdenskrig ble 90 prosent av den jødiske befolkningen utryddet.

Det spesielle med den grønne synagogen i Rezekne er ikke at den er grønn, men at den er den eldste i Baltikum og hele Øst-Europa som er bygget i tre.

     Les mer: Se flere bilder fra prosjektet

Norske og latviske elever fra videregående skoler samarbeider om å sette den i stand med omlag fem millioner kroner i finansiering fra Norge gjennom EØS-midlene.

Slik skal de lære mer om bevaring av trearkitektur og samarbeid med utenlandske håndverkere.

Elevene fra Arendal er forsiktige når de går i gang med rivingen. (Foto: Riksantikvaren)

– Vi har lært mye om tradisjonelle håndverksteknikker, som lafting og rapping. Og vi har hatt det så gøy med de latviske elevene. Vi har spist god mat, vært ute og danset, og vært på kulturkveld. Det har vært en veldig fin opplevelse, og jeg ville gjerne gjort det igjen, sier elev Even Berge om opplevelsene han har hatt.

Arbeidet startet i begynnelsen av april, og er beregnet til å ta om lag to år. I løpet av denne perioden skal fire grupper bestående av 10-12 norske byggfagselever ha én uke av sin praksisperiode i Latvia. Elevene bor og spiser på de lokale skolenes internat og arbeider på synagogen på dagtid.

     Les mer: Restaureringsprosjekt i Latvia

Læringspotensialet for de norske elevene er stort ifølge studierektor Aadne Gunnar Sollid. Han viser til at latviske elever har holdt mer på tradisjonene, både med tanke på verktøy og håndverksteknikker. Dette er metoder som er i ferd med å dø ut i Norge.

– I tillegg skal våre elever i stor grad jobbe sammen med øst-europeisk arbeidskraft. Vi vet at det er kulturforskjeller, og vi må sette dem i stand til å jobbe sammen med utenlandsk arbeidskraft, slik at de er best mulig rustet til arbeidsmarkedet. Gjennom dette prosjektet lærer elevene både om øst-europeisk byggeskikk, kultur og om restaureringsfaglige prinsipper, sier Sollid.

Norsk lapskaus stod på menyen under åpningen av prosjektet. (Foto: Riksantikvaren)

Under andre verdenskrig ble 85 prosent av Rezeknes historiske bygninger ødelagt. Nå er det historiske sentrum i byen i dårlig stand. Ett mål med prosjektet er å styrke både kunnskapen om og anseelsen av trearkitektur.

Etter restaureringen skal det etableres et bygningsvernsenter for trearkitektur og en turistinformasjon i den gamle synagogen. I tillegg skal bygget brukes til å formidle kunnskap om jødisk kultur og religion til besøkende og turister. På forespørsel skal den også kunne tas i bruk som synagoge igjen.

Prosjektet har fått støtte fra det EØS-middelfinansierte kulturarvprogrammet i Latvia. Riksantikvaren deltar i gjennomføringen av programmet og legger til rette for samarbeid mellom norske og latviske partnere.

Se flere bilder