Novartis konferansen Helse og fremtid 2014

Takk for invitasjonen til å komme hit og fortelle litt om hva vi tenker om en ny legemiddelpolitikk.

Først av alt vil jeg si at regjeringsplattformen legger tydelig vekt på at pasienter, brukere og pårørendes behov skal settes i sentrum for alt endrings- og utviklingsarbeid vi gjør i helse – og omsorgssektoren – det gjelder også arbeidet med legemiddelpolitikken.

Trygghet for hjelp og omsorg når man trenger det er en bærebjelke i vårt velferdssamfunn. Det er et offentlig ansvar å sikre gode helse- og omsorgstjenester til alle, når behovet oppstår. Det er en utfordring at enkelte som har stort behov for hjelp, ikke får den hjelpen de har krav på.

I regjeringsplattformen har vi varslet at vi skal legge fram en stortingsmelding om legemiddelpolitikken. Vi tar sikte på at den skal legges fram våren 2015.

Vi er i startfasen av arbeidet nå og vil selvfølgelig gjerne ha innspill. Jeg ser for meg at vi kommer til å invitere organisasjoner som for eksempel Legemiddelindustriforeningen til innspillsmøter. Det kan være hensiktsmessig for dere i industrien å kanalisere deres innspill gjennom Legemiddelindustriforeningen, eller eventuelt sende oss skriftlige innspill. Jeg kan selvfølgelig love at vi skal lese alle innspill, men jeg kan ikke nå på forhånd love at jeg skal ta hensyn til alt.

Regjeringen vil at legemiddelpolitikken skal bidra til god behandling med legemidler, at pasientsikkerheten skal ivaretas, at det skal være lave kostnader for det offentlige og stimulere til innovasjon.

Sammenliknet med den legemiddelmeldingen som ble lagt fram i 2005 ønsker vi nå å rette større oppmerksomhet på hva som er god behandling, også omtalt som riktig legemiddelbruk. Riktig legemiddelbruk er avhengig av at diagnostikken er god, at legen velger riktig behandling, at pasienten etterlever behandlingen og at pasienten følges opp på en hensiktsmessig måte.

Vi har sett at det skjer feil i ulike deler av tjenesten, som fører til uheldig legemiddelbruk. De vanligste feilene er knyttet til at helsepersonell ikke har oversikt over pasientens faktiske legemiddelbruk, til at legen forskriver feil legemiddel, for mange legemidler, uheldige kombinasjoner av legemidler, feil dosering eller gir for dårlig oppfølging. Videre hender det at pleiepersonell utleverer feil legemidler, feil dose eller ikke følger opp at pasienten faktisk tar legemidlet. Og sist men ikke minst, så hender det at pasienten ikke følger behandlingen som legen har foreskrevet.

Bent Høie snakket i sykehustalen om at definisjonen på god helse er å mestre livet. Vi mener at hele helse- og omsorgstjenesten må bli flinkere til å hjelpe mennesker til å mestre sine liv.

Legemidler er ofte veldig god og effektiv behandling, men i en del tilfeller er det ikke alltid tilstrekkelig å bare skrive ut en resept. Mange mennsker lever med flere kroniske sykdommer samtidig og bruker mange legemidler samtidig, da er det viktig at legen og pasienten blir enige om hva som er viktigst og hva som fungere bra for akkurat den pasienten. Da er det viktig at legen fokuserer på pasientens evne til å mestre livet og tilpasser behandlingen etter det.

I 2005 handlet store deler av meldingen om refusjonsordningene, prisregulering og apotekloven. I den nye meldingen ønsker vi å ha et større fokus på riktig legemiddelbruk i form av god behandling for pasientene og vi ønsker større oppmerksomhet om pasientsikkerhet. Men vi kommer selvfølgelig ikke utenom refusjonsordningene, prisregulering, apotekene og for eksempel beredskap heller.

Det er ikke lett for meg å svare på hvilke muligheter fremtidens legemidler vil gi.

Hvis vi tar et historisk tilbakeblikk ser vi at pencilin og antibiotika revolusjonerte mulighetene til å behandle infeksjoner, og dette har reddet utrolig mange liv. Den neste store utfordringen på befolkningsnivå var hjerte/kar lidelser, disse lidelsene har vi nå mye bedre kontroll på, vel og merke på befolkningsnivå, men det skyldes nok en kombinasjon av legemidler, operative inngrep og endringer i kosthold.

Andre områder hvor legemidler har revolusjonert hverdagen til pasientene, og som vi har lett for å glemme, er for eksempel insulin til diabetikere, HIV-behandling og de nye biologiske legemidlene som brukes mot reumatisme og andre autoimmune sykdommer.

Kreft er en lidelse som mange nå får god behandling mot, selv om det selvsagt er enkelte former og typer som er så aggressive at det ikke finnes gode behandlingsformer. På kreftområdet er det også ofte en kombinasjon av legemidler og operative inngrep som gir gode resultater.

Vi ser tegn til at fremtidens kreftbehandling blir mer spesialisert og jeg er spent på hva den nye persontilpassede medisinen kan tilføre pasientene. Vi ser også en rivende utvikling innen en del sjeldne sykdommer, hvor pasientene lever dobbelt så lenge i dag, som i forrige generasjon.

Samtidig er det slik at en del av den teknologiske nyvinningen er svært kostbart, og det stiller samfunnet vårt overfor prioriteringsutfordringer. Vi har nå et offentlig utvalg som vurderer prioritering i helsetjenesten. Utvalget ledes av Ole Fritjof Norheim og skal legge fram en NOU 15. september i år. Mandatet er bredt, og de er selvfølgelig bedt om å si noe om innføring av ny kostbar teknologi. Uten å komme utvalget i forkjøpet, så er jeg nok ganske sikker på at det i alle fall vil bli stilt strenge krav om at ny kostbar teknologi må tilføre samfunnet en eller annen form for helsegevinst, og at denne gevinsten, på en eller annen måte må stå i forhold til kostnaden.

Noen av de store folkehelseutfordringene mangler gode muligheter for behandling med legemidler, på noen felt er det kanskje mulig å utvikle legemidler, på andre er det mer tvilsomt.

Et av områdene hvor vi helt klart ønsker oss mer forskning og bedre medikamentell behandling er for eksempel på Alzheimer og andre demenslidelser.

Et annet område som kan bli viktigere enn vi kanskje greier å forestille oss er antibiotikaresistens. Det er et økende problem at bakterier blir resistente, samtidig som det forskes lite på nye medikamenter og derfor kommer det selvfølgelig ikke nye medikamenter på markedet heller. Antiobiotika er derfor et område hvor vi ønsker oss mer forskning og bedre muligheter for medikamentell behandling. Samtidig som vi selvsagt skal opprettholde arbeidet med å holde en moderat bruk av antibiotika.

På noen av de andre store folkehelseutfordringene, som for eksempel fedme og lettere psykiske lidelser, er det kanskje mer tvilsomt om legemidler vil bli en god behandlingsform, det er i alle fall grunn til å tro at legemidler alene ikke vil bli den dominerende behandlingsformen.

Erna Solberg tok i nyttårstalen opp at psykiske lidelser er i ferd med å bli en av de store folkesykdommene, og at det er mye vi kan gjøre for å gi hverandre et bedre liv. For de lettere lidelsene er det nok viktigere å skape gode lokalsamfunn og muligheter for tidlig intervensjon enn å gå rett på behandling med legemidler. Psykiske lidelser er også et av områdene hvor det sjelden er tilstrekkelig at legen skriver ut et medikament, og så blir pasienten bra. Hvis legemiddelbruken skal være hensiktsmessig må den være en del av et helhetlig behandlingsopplegg, vi ser jo av og til triste eksempeler på at helheten mangler og at legemiddelbehandlingen da kan gjøre vondt verre. Dette ønsker vi å forbedre.

Jeg vil avslutte med å si at i regjeringsplattformen legger vi også vekt på å styrke forskning. Vi ser at Norge har sterke fagmiljø innen gen- og biotkenologi og at forskningen innenfor kreft holder høy standard internasjonalt sett.

Vi ønsker å bidra til å utvikle disse miljøene i Norge og legge til rette for utvikling av en sunn farmasøytisk industri i Norge.

Lykke til med konferansen!